Rekorder for VAV i vinter

Inger Anita
Merkesdal

Publisert: 28 mai 2024

Oppdatert: 28 mai 2024

Her snakket Kenneth Skullerud om lekkasjesøk på et RIN-kurs på Vannsenteret. I april holdt han foredrag om Vær, vind og vannlekkasjer under fagtrteffet etter RINs digitale årsmøte. Kenneth Skullerud leder gruppen for lekkasjesøk i Oslo-VAV og er styremedlem i RIN, hvor han leder faggruppe Lekkasjekontroll og trasésøk. Foto: Jørn Søderholm, Praktisk Talt AS.

Det kan virke lenge siden nå - men snart er temaet høyaktuelt igjen: Kulderekordene sto i kø i Østlandsområdet i vinter. Hvordan påvirket det usedvanlig kalde været vannledningene og vannforbruket i Oslo? 

Kort oppsummert: I Oslo kommune har både utstyr i vannkummer og vannledninger frosset, på en måte de aldri har opplevd før og forbruket av vann har vært usedvanlig høyt. Samtidig har Oslo kommunes gruppe for lekkasjesøk, i Vann- og avløpsetaten (VAV), funnet flere lekkasjer enn det de noen gang har gjort tidligere.

Dette var tema for Kenneth Skulleruds foredrag under fagdagen i etterkant av RINs årsmøte i april 2024. Kenneth Skullerud leder gruppen for lekkasjesøk i Oslo-VAV og er styremedlem i RIN, hvor han leder faggruppe Lekkasjekontroll og trasésøk.

Usedvanlig tidlig stigning 

– Værmessig har vi, i likhet med mange andre, opplevd en litt rar høst 2023 og vinter 2024. I VG har vi lest om rørleggere som har våknet til hundrevis av ubesvarte anrop, fra mennesker som slet med frosne vannrør eller vannlekkasjer. Personlig har jeg også opplevd at varmtvannet mitt frøs to ganger i vinter, innledet Skullerud foredraget sitt.

Lekkasjesøk på drikkevannsledningene er et prioritert område i Oslo kommune. I Oslo registreres hvert år et stigende forbruk i februar-mars. Som regel skyldes dette lekkasjer forårsaket av frost og kulde. I vinter steg tallet allerede i slutten av november.

Fra grafene i Skulleruds presentasjon fremkom det tydelig at forbruket steg med nesten 6 prosent sammenlignet med tidligere år. 

Også store dimensjoner

For året oppsummert var det 231 lekkasjer på hovedledninger i fjor, så kommer lekkasjene fra de private ledningene i tillegg.

– Per dags dato har vi 58 stikkledningslekkasjer hvor det er sendt varsel om pålegg til huseier. Når vi snakker om stikkledningslekkasjer vil mange se for seg de bitte, bitte små kobberrøra, som går til et og et hus, og liknende. Men i Oslo har vi veldig mange store private stikkledninger, på 100 og 150 millimeter. Private ledninger kan også være ledninger til sprinkleranlegg, borettslag, industri og så videre, forklarte lederen av gruppen for lekkasjesøk.

Må grave dypt

I vinter fikk Oslo kuldegrader og frost, før snøen la seg. Derfor stakk tælen dypt og påvirket både vannledninger og utstyr. I kombinerte kummer, hvor det også renner avløp, er temperaturene ofte litt bedre.

– I en snørik vinter som i år, handler 90 prosent av arbeidet vi utfører om å måke snø. I Oslo, hvor vann- og avløpskummer ligger i samme grøft, opplever vi ofte at vi graver frem feil kum. Da vi arbeidet i områder hvor vi mistenkte lekkasje, var snørydding hovedtema i vinter. Vi brukte mye tid og store ressurser, både med hjelp fra interne og eksterne, for å rydde, slik at vi kunne få marklyttet og påvist i lekkasjene, beskrev Skullerud.

Hvordan ble antall vannlekkasjer påvirket av været i vinter? Det var tema for foredraget fra Oslo VAV.

Fra dårlig til bedre

Mange av lekkasjene fra desember og frem til våren kom, skyldes tverrbrudd. 

– Det er store bevegelser i bakken selv om ledningene ligger frostfritt, beskrev Kenneth Skullerud, som hadde lagt inn en del bilder i foredraget sitt, for å vise eksempler fra disse. 

Foredraget hans finner du her.

I foredraget beskrev Kenneth Skullerud også hvordan Oslo kommune i mange år vært blant de dårligste i klassen til å avdekke lekkasjer, men at de nå finner rekkordmange. Dette til tross for at gruppen i vinter har slitt med usedvanlig dyp tele og mye snø. Fremgangen skyldes målrettet innsats. 

Har lært fra andre

Noen lekkasjer blir fortsatt avdekket etter henvendelser fra publikum. Men den store gevinsten kommer av at lekkasjegruppen i VAV har investert i en ny overvåkingspark, med loggere og hydrofoner. De har også fått mer erfaring fra bruk av mikrofoner og hydrofoner. I tillegg har Vann- og avløpsetaten arbeidet målrettet for å etablere gode soneregnskap, basert på målesoner og oppdeling.

– Disse har vært til stor hjelp i jakten på lekkasjene, der har vi lært av nabokommuner og andre. Vi har også gjennomført flere prosjekter den siste tiden. Blant disse er et på Oppsal, hvor vi delte området i fire og lette målrettet. Til nå har vi redusert forbruket i området med ca. 40 liter i sekundet. Vi har også sendt nærmere ti varsler om pålegg til ulike private eiere om at de må utbedre egne lekkasjer. I løpet av våren håper vi å komme ganske à jour, forklarte Skullerud.

Han tilføyde:

– Det er sikkert mange som sitter og tenker: «Trøste og bære, slik har vi gjort det i 20 år.» Jeg vet at denne arbeidsformen ikke er ny, men vi har ikke vært helt der og vi begynner å komme litt dit nå.