Lekkasjesøkerens bønn i Rørbloggen

Inger Anita
Merkesdal

Publisert: 29 november 2024

Oppdatert: 29 november 2024

Bilde: Tony Sturle Karlsen (t.v.) og Stein Andersen er to av 12 lekkasjesøkere i Oslo VAV. (Foto: Jørn Søderholm) 

Lekkasjesøkere har et meningsfylt og samfunnsnyttig arbeid, og en rekke utfordringer i hverdagen. I kronikken «Lekkasjesøkerens bønn til rørleggeren» på Rørbloggen beskrives de som vannbransjens Sherlock Holmes og doktor Watson. 

Innholdet er i kronikken på Rørbloggen fra Stein Andersen og Tony Sturle Karlsen, som er fagarbeidere og lekkasjesøkere i Oslo VAV. Stein Andersen har bakgrunn som rørlegger og har jobbet som lekkasjesøker siden 2021. Tony Sturle Karlsen har jobbet som lekkasjesøker siden 2011, han har bakgrunn som automasjonstekniker og elektromontør.

Bilder og bidrag ved Jørn Søderholm.

– Det er en særdeles givende jobb, og vi gleder oss hver eneste dag til å dra ut på jakt, forteller de i teksten. Der beskrives metodene de benytter og hvordan disse har utviklet seg over tid.  

Fra kronikken: 

Mer effektive i jakten på vannlekkasjer

Stadig bedre kartverk og elektroniske hjelpemidler gjør at vi kan jobbe bedre og mer effektivt. Et eksempel på det:

Før: Vi fikk utlevert et kart og jobber oss systematisk med leting gjennom et større område. Til slutt fant man som oftest lekkasjen.

Nå: Faste loggere i nettet står og passer på hele tiden. Gjør det mulig med en grovlokalisering av lekkasjen, og vi kan dra presist ut til steder der vi tror det er lekkasje. Det sparer oss for dager med lesing og etterforskning. Nå finner vi lekkasjer hver dag. Men mestringsfølelsen over å “få los” på lekkasjene er like moro hver gang.

Vi jobber parallelt med både digital og analog marklytting. Den digitale er fin, blant annet fordi den gir mulighet til å stille inn høyder og viser lydene grafisk.

Utfordring med PE

Dimensjonene og rørmaterialene i bakken under spiller en stor rolle. De gode gamle støpejernsrørene bærer lyden godt, og gjør det enkelt å stedfeste lekkasjer. Lekkasjer i rør av mindre dimensjoner lager mest lyd, og er enklest å lokalisere med marklytting. På større dimensjoner er det ikke like lett. Lyden forsvinner fort på dimensjon 300 mm og oppover. Plastrør er ikke like enkelt for oss lekkasjesøkere, uansett dimensjoner. PE-ledninger er for eksempel svært vanskelig å høre lekkasjer i. Men det er én installasjon der lekkasjer er enda verre å finne ut av, beskriver lekkasjesøkerne fra VAV i teksten. Der ber de også – på vegne av alle landets lekkasjesøkere – om to ting:

1 Lokalisér alle skjøter, og loggfør posisjoner i kartverket

2 Gjør hver eneste kum klar til å koble til hydrofoner. 

Årsaken er godt beskrevet i teksten. Der er det også en beskrivelse av en utfordring de har opplevd på strømperenoverte vannledninger, samt en hyggelig beskrivelse av arbeidsdagen deres: 

Givende arbeid for fellesskapet

Ingen dager er like, og vi må alltid være kreative og tenke nytt. Jobben gir også god kontakt med publikum. Vi drar ut på jobb med en godt synlig og “uniformert” servicebil, iført godt synlige gule arbeidsklær. Noen tror vi er parkeringsvakter, og kommer gjerne bort og spør om de kan parkere der og der.

I mange tilfeller finner vi lekkasjer på stikkledninger tilhørende sameier, borettslag eller boligeiere. Vi ønsker alltid å finne lekkasjene på kommunens egne ledninger, for da er det kommunens ansvar å reparere lekkasjene. Men lekkasjer på stikkledninger er dessverre vanlig, og da må vi overbringe dårlige nyheter til boligeieren. Alle er innforstått med at det er dyrt å grave opp og reparere en lekk ledning. Det er helt utrolig å se hvor godt de fleste tar de dårlige nyhetene. Veldig sjelden blir noen sure eller reagerer negativt.

Hele kronikken kan du lese her.