Viktig med samhandling for kritisk infrastruktur
evuser Publisert: 14 juni 2022
Oppdatert: 13 april 2023
HALLINGTREFF 2022: Mangel på samhandling og felles forståelse for mulige løsninger forsinker og fordyrer en rekke infrastrukturprosjekter. Gravefri kryssing under jernbanespor har vist seg ekstra krevende både for entreprenører og ledningseiere. Det kom fram under Hallingtreff, - VA-konferansen som samler nærmere 330 deltakere totalt.
Det mangler ikke på eksempler på prosjekter der infrastrukturen ble hindret av krav fra andre aktører, og spesielt Bane Nor ble trukket fram som en uforutsigbar og vanskelig partner å forholde seg til. Både Stavanger og Klepp kommuner har nå lagt inn klager til Jernbanedirektoratet etter månedsvis med purringer for å få fram kritisk infrastruktur under jernbanespor i de to kommunene.
Gravefritt under jernbanen
Bane Nor har vært tydelig på at de ønsker å benytte gravefrie metoder der geotekniske undersøkelser gir grunnlag for dette. Aktuelle metoder er ofte tunnellering eller styrt boring.
Bane Nor setter selvsagt sikkerheten i høysetet og vil helst at annen infrastruktur skal framføres på tider hvor det ikke går tog. I Rogaland ville dette ført til arbeid i tre timer midt på natta i stedet for ledningseierens ønske om 12 timers skift med god sikkerhetsmargin, fortalte prosjektleder Linda Øye i Novaform, som har vær sterkt involvert i prosjektene for Klepp og Stavanger kommuner.
Forskjellsbehandling?
Arrangørene av Hallingtreff har gjort en rekke forsøk på å få med Bane Nor til å drøfte sikkerhetsspørsmål på generelt grunnlag under årets konferanse, men lyktes ikke med dette. Bane Nor oppga som årsak at de ikke ønsket å delta i en debatt om sikkerhet så lenge de er involvert i en klagesak med de to kommunene i Rogaland.
Linda Øye i Novaform sa under Hallingtreff at de to Rogalandskommunene føler på forskjellsbehandling mellom Østlandet og Sørvest-landet. Styrt boring og tunellering er gjennomført i flere prosjekter på Østlandet, til tross for en uønsket hendelse i Drammen for fire år siden. Det var Øye sin oppfatning at det i stor grad er personavhengig hva som lar seg gjennomføre eller ikke.
Med stadig større klimautfordringer vil det bli behov for kryssinger under veier og jernbaner for VA-ledninger. Derfor er det viktig å få på plass klare retningslinjer for hvordan VA-bransjen kan komme til felles forståelse for retningslinjer med andre infrastruktur-etaten, enten det gjelder Statens vegvesen eller Bane Nor.
Spørsmålet som ble stilt både fra rådgivere og entreprenører er om en aktør innen infrastruktur kan heve seg over andre aktører uten at de bidrar til løsninger og dessuten være villig til å ta sin del av de økonomiske konsekvensene av de krav som stilles til andre aktører.
Klare regler i Danmark
Fra Danmark deltok Kristian Rosted Brødbæk, som er forretnings- og teknisk direktør for transport og infrastruktur i Cowi Danmark. Han har jobbet mye med banekryssinger i Danmark og orienterte om hvordan kryssingene blir foretatt. Det danske regelverk har klare krav til rørdiameter, installasjonsdybde, installasjonsmetoder og bestemte krav om foringsrør og design av disse. Bane Danmark har et annet regime enn Bane Nor, og retningslinjene er klare i motsetning til hva entreprenører og ledningseiere opplever i Norge.
Tid for dialog
Rådgiver Martina B. Svedahl i Asplan Viak, som også er en av konferanselederne, mener det er viktig at ulike aktører innen norsk infrastruktur innleder dialog og blir enig om «spillereglene» slik at man unngår de krevende situasjonene som har oppstått i Rogaland.
Forhåndskonferanse med myndighetspersoner for aktuell infrastruktur er avgjørende for å få en god start på et samarbeid under bakken. Tydelige og klare rammer er også viktig for å fjerne unødige frustrasjoner, ble det framhevet under konferansen.
[caption id="attachment_9856" align="alignleft" width="417"]
Samspillsleder i NCC Sverige, Josefin Jankes, tok for seg forskjellen mellom samarbeid og samspill. De fem siste årene har hun jobbet med samspillskontrakter, en jobb hun stortrives med. Foto: Odd Borgestrand[/caption]
Samarbeid og samspill
Da passet det bra at samspillsleder i NCC Sverige, Josefin Jankes, tok for seg forskjellen mellom samarbeid og samspill. De fem siste årene har hun jobbet med samspillskontrakter, en jobb hun stortrives med.
-Denne rollen er både utfordrende, spennende og veldig lærerik, fortalte hun, da hun delte sine erfaringer fra samspillsprosjekter i Sverige
-Ofte er vi like sta som et esel, der vi drar i hver vår retning. I samspill skal vi sette oss ned for å jobbe sammen om et best mulig resultat. Gjennom samspill kan alle bidra med sin kompetanse.
Framgangsrike organisasjoner har trent mye for å nå sine mål. Her handler det om å være tydelig på sine prosjektmål og være bevisst på at man har felles mål og at man har samme forståelse av økonomien i et prosjekt, sa hun blant annet. Så får vi se om VA-rådgivere, ledningseiere, kabelselskaper og selskaper på vei eller skinner finner det bryet verd å snakke sammen.