Systematisk innsats for ledningsnettet
Merkesdal
Bildet: Illustrasjonsfoto fra et rehabiliteringsprosjekt i Stavanger for noen år siden.
– Vi er opptatt av å finne og bruke nye metoder og ny teknologi som bidrar til bedre og mer effektive tjenester, sa avdelingssjef Jarle Furre på vegne av kommunen i forbindelse med utmerkelsen som bedreVANN-kommune 2022, nylig.
Hvordan er situasjonen innen VA i kommunen generelt og hvordan arbeider de knyttet til ledningsnettet? I den gamle by-kjernen er det fungerende vannledninger fra 1800-tallet. Samtidig har kommunen det laveste tallet for årlig vannkjøp siden 1960-tallet.
Hovedutfordringene
Den generelle tilstanden på ledningsnettet forholdsvis god, men kommunen har samtidig et aldrende ledningsnett.
– Vi har fortsatt ledninger fra 1800-tallet som er i drift, men vi har lite fornyelsesetterslep. Behovene er i hovedsak knyttet til det som ligger foran oss. Mye av ledningsnettet ble bygget ut på 1960- og 1970 tallet. Når disse skal fornyes oppstår det store behovet, beskriver Bjørn Zimmer Jacobsen fra VAR - Seksjon forvaltning i Bymiljø og utbygging i Stavanger.
Det kommunen er mest urolig for er akutte feil som oppstår, som plutselig ledningsbrudd eller tilstoppinger på ledningsnettet.
– Vi er også opptatt av å ikke etterlate et gammelt ledningsnett til etterkommerne våre. Vi skal gjøre vårt for å sikre ledningsnettet mot akutte feil, og for å etterlate det i minst like god stand til våre etterkommere som det var da vi overtok det, beskriver Zimmer Jacobsen.
Bjørn Zimmer Jacobsen under et foredrag på Norsk Vanns årskonferanse i Stavanger nylig.
Systematisk arbeid og gode resultat
Når Stavanger kommune fornyer ledningsnettet for drikkevann, er det ikke knyttet til plutselige lekkasjer som oppstår. Kommunen har arbeidet mye og systematisk med lekkasjereduksjon de siste 10 årene. Så lavt forbruk som kommunen har i dag, har Stavanger ikke hatt siden 1960-tallet. Årsaken er systematisk arbeid for å finne lekkasjepunktene og å fjerne disse.
– Hvis du har et vindu som lekker, river du ikke hele huset. Da fikser eller bytter du vinduet. På samme måte er det med ledningsnettet. Rørfornying gir også mulig gevinst for å fjerne lekkasjer. Men det er en korslutting å tro at lekkasjereduksjon oppnås effektivt via ledningsfornying, mener Zimmer Jacobsen.
Soneinndeling er blant kommunens virkemidler for å finne og fjerne lekkasjene. Kommunen har plassert ut vannmålere for å få kontroll på hvor mye vann som leveres i de ulike sonene. Så benyttes ulike analysemetoder for å raskt finne lekkasjene. Stavanger har sammen med en leverandør utviklet en modul som bruker maskinlæring, for å frembringe data om forventet forbruk ut fra de ulike sonene. I tillegg har VA-avdelingen tre lag, til sammen seks personer, som arbeider systematisk med lekkasjesøk.
Stavanger lettseparerer
NoDig benyttes først og fremst innen avløpfornyelse i Stavanger.
– Vi tenker alltid NoDig dersom det ikke er behov for kapasitetsutvidelse eller separering. I praksis gjøres halvparten av ledningsfornyelsen innen avløp med NoDig. Innen vannledninger benyttes NoDig på enkelte prosjekt, som overføringsledninger, med få påkoblinger. Erfaringen er at i kost-nytte sammenheng vil NoDig i de fleste tilfellene ikke være regningssvarende på vannledninger, forklarer Bjørn Zimmer Jacobsen.
Som i andre av våre store byer er det mye fellesledninger på avløpsnettet. Ved separering av disse benytter kommunen som hovedregel lettseparering. Da strømperenoveres fellesledningen, som ligger nederst i grøfta. Samtidig åpnes grøfta opp, vannledningen erstattes med en ny og så monteres en ny grunn ledning for å lede overvann. Til den kobles vegvann, drenering fra alle vannkummer og det som ellers er lett tilgjengelig, for eksempel overvann fra boligeiendommer, som ligger separert ut til gaten. De beboerne som ønsker det, kan også koble taknedløpet til den nye overvannsledningen.
Stavanger kommune graver så lite som mulig, men i noen tilfeller, som for dette ledningsnettet på Tasta, anlagt i midten av forrige århundre, er de eneste løsning.
Lettseparering som logisk løsning
Resultatet er at alt overflatevannet fra de kommunale slukene, samt deler av nedbøren fra privathusene, ledes inn på den nye overvannsledningen. Dette reduserer belastningen på den gamle fellesledningen betydelig.
Lettseparering ble introdusert i en hovedplan for vann tilbake i 2010. Formålet ble senere bearbeidet og presisert i en egen temaplan for fremmedvannreduksjon og separering. I Stavangers siste revisjon av hovedplanen ble lettseparering implementert som metode.
– Den oppsto som en løs ide om at når vi først har åpnet grøften bør vi få ned en ny overvannslending, men at det ikke nødvendigvis er riktig å separere hele anlegget med tilhørende senkning og utvidelse av grøft samt behov for separering av alle stikkledninger helt inn til husvegg. Underveis har det dukket opp tekniske detaljer som vi har måtte løse, eksempelvis knyttet til dimensjonering og sandfang. Men nå benyttes lettseparering i alle Stavangers felles-soner, forklarer Bjørn Zimmer Jacobsen.
Eier stikkledningene i veg
Stavanger har overtatt eierskapet til alle stikkledninger for vann og avløp, som ligger i offentlig veg. Av hensyn til både private eiendomseiere og kommunen ønsker Stavanger at ingen private skal forholde seg til ledninger i den offentlige vegen.
– Når vi eier disse selv, er det lettere for oss å utbedre feil og mangler ved bruk av rammeavtaler og rutiner enn å pålegge huseier å gjøre det. Det sparer oss for tid og kostnad, for eksempel knyttet til å utbedre lekkasje på vannledninger. Da kan vi konsentrere oss om selve oppgaven, fremfor å varsle om pålegg og følge opp disse. I tillegg ønsker vi å bistå med hjelp til innbyggerne, istedenfor å bli oppfattet som en etat som kommer med kostbare pålegg. I sum er dette effektiviserende for kommunen og de samlede kostnadene for abonnentene går ned, beskriver Zimmer Jacobsen.
Da Stavanger ble utvidet med kommunene Rennesøy og Finnøy i 2020, utvidet de ordningen til å også gjelde de nye delene av den sammenslåtte kommunen.
Stavanger har overtatt eierskapet til alle stikkledninger for vann og avløp, som ligger i offentlig veg. Her fra et rehabiliteringsprosjekt i forbindelse med full byfornying sentralt i sentrum for noen år siden.
NoDig i Stavanger
Rørfornyingen i Stavanger gjennomføres i henhold til en overordnet strategi, beskrevet i kommunens hovedplan for vann og avløp. Denne er nå under revisjon. Hovedplanen beskriver fornyelsesbehovet og takten de neste 12 årene og fornyelsesmetoder generelt. De faktiske prosjektene det arbeids med er beskrevet i en 4-årsplan, som følges opp årlig.
I år lykkes Stavanger i å renovere 1,1 prosent samlet. Innen vannledninger fornyes 0,75 prosent i år. Årsaken er at kommunen ikke klarer å strømpe nok p å vann-nettet.
Stavanger skal fornye ca. 6.000 meter avløpsledning årlig, forhåpentligvis mer. Kommunens NoDig-ambisjon for avløp er at om lag halvparten skal gjennomføres grøftefritt. I år utbedres ca. 3.800 meter avløpsledning via NoDig, fordelt på 13 prosjekt. Anleggsleder Heidi Lindseth har ansvar for oppfølgingen av blant annet det grøftefrie fornyingsarbeidet som gjøres i kommunens regi.
– Vi fullseparerer fellesledningene der det er hensiktsmessig. Så lettseparerer vi der fullseparering ville vært ekstremt utfordrende. Det ville tatt utrolig lang tid og betydelige ressurser, å fullseparere. I kost-nyttesammenheng er det riktig å lettseparere, fordi mye av vannet i fellesledningene er overflatevann. Kan du fange opp det, er dette en god løsning.
Bilde fra et strømperenoveringsprosjekt på Hundvåg i Stavanger, i regi av JTR Gruppen AS, som vant en kontrakt med Stavanger kommune om å renovere avløpsrør grøftefritt. I prosjektet er JTR Gruppen prosjektleder og har leid inn TT-Teknikk som utførende underentreprenør på selve strømpefornyingen. Her får de besøk av en nysgjerrig og imponert nabo.
Holder takten oppe
Heidi Lindseth er også tydelig på fordelene ved grøftefri rørfornying.
– Stavanger kommune kunne ikke klart å renovere det som skal fornyes årlig, om vi ikke hadde benyttet grøftefrie metoder. NoDig sparer tid og kostnader. Ta vi i tillegg med oss utfordringene ved miljøutslipp, samt heft og ulemper for beboerne, er NoDig en megafordel, mener hun.
– Ved fornyingen via grøfter er som regel det største problemet selve gravingen. Vi invaderer folk når vi graver inn i boliggater. Det blir mer støy og folk må parkere vekke fra boligene sine. Dette gir slitasje når beboerne skal inn og ut med barnevogner, bæreposer, sykler og gåstoler. Vi har ikke brede gater i boligstrøkene våre. En annen utfordringer ved graving er at provisoriske vannledninger lett fryser. En betydelig fordel med NoDig som metode er at det er langt mer hensynsfullt for miljøet og beboerne. I anlegg hvor vi graver, blir livene til folkene langt mer komplisert, beskriver anleggsleder i Stavanger Heidi Lindseth.
Verktøy også for klimamål
– Hva med ulemper ved NoDig?
– På avløpsledninger er grøftefri rørfornying så å si problemfritt. Vi har benyttet Olimb Rørfornying, TT-Teknikk og Kjeldaas. Alle tre er proffe og har holdt på med rørfornying i mange år. Firmaene har gode folk som gjør jobben. Vi har utviklet en rutine for hvordan arbeidet gjøres, og har aldri fått klage når arbeidet gjøres grøftefritt. Noe har koblet arbeidet til en ubehagelig lukt, men den er ikke farlig. Så kan det forekomme uforutsette hendelser som ledningsbrudd og manglende kum. Da må jeg mobilisere fort, men det er helt udramatisk. NoDig er veldig viktig verktøy for å nå kommunens klimamål. Dessuten blir beboerne bare berørt en dag. De kommer gjerne ut for å snakke, og spør om hvordan dette fungerer. Mange opplever dette som spennende. I ett av de første prosjektene jeg hadde ansvaret for kom en person fra en bydelsavis og ville skrive artikkel om metoden. Folk synes det er fasinerende at vi ikke graver og at vi klarer å skifte ut såpass mye, forklarer Heidi Lindseth.
Rørinspeksjon og ressurser
Hun er opptatt av at kommunen også har benyttet rørfornying på vannledninger, men da er det snakk om less-dig.
– Vi må grave oss ned til stikkledningene, vi må inn på kummer og delvis erstatte kummer. Innen vannledninger opplever jeg at det er større utfordring å definere hvilke ledninger som skal rørfornyes, på grunn av tettheten på stikkledningene. Men vi ønsker avgjort å fornye også vannledninger uten å grave opp hele strekkene.
Stavanger kommune har egen rørinspeksjonsbil. I tillegg leier de inn bistand til rørinspeksjon ved kontroll av nye anlegg, til feilsøking og ved andre behov.
I Stavanger sentrum er det fortsatt gamle vannledninger i full funksjon. Innen vannledninger fornyes 0,75 prosent i år. Årsaken er at kommunen ikke klarer å strømpe nok på vann-nettet.
Å ansette
Også i energi-hovedstaden er å rekruttere tilstrekkelig og riktig kompetanse, og å beholde denne, en utfordring. Dette har vært spesielt gjeldende knyttet til prosjektutføringssiden.
– De som skal prosjektere og bygge anleggene har utfordring med å få nok kapasitet og kompetanse til å få utført oppgavene. Det gjelder generelt, det er også trukket frem i hovedplanen. Der er det konkret beskrevet at for å nå andre mål i hovedplanen, må kommunen lykkes med rekrutteringsplanene sine, forklarer Bjørn Zimmer Jacobsen.
Utfordringen skyldes ifølge ham blant annet at det i praksis ikke er en VA-utdanning lokalt. Stavanger må kjempe om de som utdannes ved NTNU, eller andre universitet. I tillegg må kommunen konkurrere mot offshore-næringen, som også trekker til seg mye teknisk kompetanse i energi-hovedstaden.
Fra tildelingen av bedreVANN-utmerkelsen på Norsk Vanns årskonferanse i Stavanger i september 2023.