https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2020/07/Bilde1-scaled-1.jpg

Strømper må til, ellers blir det bare rør

avatarevuser
Oppdatert: 16 juli 2020

Hendrik Panman og de andre på NoDig-avdelingen hos Kjeldaas kan plinge i «millionbjella» når oppdragene kommer inn.

Gjesteskribent: Henning Hope Rønhovde – Det er jo litt tragisk at vi bruker et engelsk navn som NoDig i det norske samfunn. Det er riktignok gjort flere forsøk på å endre det, men innen bransjen er NoDig et kjent begrep. Kort fortalt betyr det «gravefritt». Hendrik Panman (53) sitter på sitt kontor hos Kjeldaas, bedriften basert i Sande i Vestfold og Telemark, og som neste år kan feire 50 år som entreprenørfirma primært innen vei, vann og avløp. De siste åtte årene har Kjeldaas imidlertid slått seg stort opp også innen NoDig-metoder.  Det er her Panman kommer inn i bildet. Han er nettopp NoDig-leder hos Kjeldaas, og det er ingenting som tyder på at han synes den jobben ikke er digg.  — Det er spennende, veldig, veldig morsomt – og det mest fascinerende er at ikke én dag er lik. Og ja, det er mye ansvar. Det er ikke alltid man sover godt om natten. Men når det går bra, når oppdraget er utført - klart jeg blir kjempeglad og fornøyd, sier han. Lang levetid Av Kjeldaas’ drøyt 100 ansatte, jobber 15 av dem med å fornye vann- og avløpsledninger, altså uten å grave. NoDig. Panman redegjør:  — Enkelt forklart betyr NoDig at man egentlig lager et helt nytt rør inni det gamle. Ved hjelp av en vinsj trekkes en glassfiberarmert strømpe inn i det eksisterende røret. I forkant har man undersøkt rørets kvalitet med et rørinspeksjonskamera. Strømpen blir trykksatt med luft, og blåses opp slik at den fyller røret. Deretter behandles den med UV-lys for å gjøre den hard. Levetiden kan variere - avhengig av produktet - men hovedsakelig er det anslått til 100 år. Dette forutsetter vel at det gamle røret er i god stand? — Er røret fint, er det bare å trekke strømpen inn, blåse opp, og så er det klart. Har røret for eksempel skarpe kanter, rustknoller, går vi gjennom med en robotfres først, svarer NoDig-sjefen.  
 Lagarbeid Hendrik Panman begynte å jobbe hos Kjeldaas i 2011. Nokså umiddelbart begynte han å undersøke og grave i NoDig-materien. «Dette er fremtiden», både visste og tenkte han, og satte planene ut i live. Året etter tok Kjeldaas på seg oppdrag innen vann og avløp. Utskiftning og fornyelse av vannledninger. Gravefritt i så måte. I 2016 var Kjeldaas nummer to i verden på å fornye vannledninger med glassfiberarmert strømpe utherdet med UV-lys. Dette er vel din fortjeneste, det er vel du som skal få æren for dette? — Nei, nei, sier Panman og ser ydmykt og smilende ned i bordet, — vi er et lag.  I dag jobber Kjeldaas med denne type oppdrag over hele landet. Oppdrag og prosjekter som bokstavelig talt strekker seg fra 10 meter til langt over 1.000 meter. Jobber som varer fra én dag til 10 måneder.  — I snitt har vi rundt 20 prosjekter per år, sier Panman.  Et morsomt oppdrag I disse dager jobber fem, seks personer fra Kjeldaas med et prosjekt på oppdrag fra Asker kommune. 1.200 meter vannledning, fra både 1937 og 1950, skal fornyes. Vannledningen er en av hovedforsyningsledningene i kommunen, og materialet er av støpejern.  — Asker kommune tok kontakt med konsulentfirmaet Asplan Viak, som så laget et konkurransegrunnlag, altså ble det lagt ut på anbud. Dette er standard prosedyre. Men det som er litt spesielt med prosjektet i Asker er at konsulenten presenterte det slik: «Vær så god, her er en ledning. Den skal fornyes. Entreprenøren kan selv bestemme metodene som skal brukes.» Dere fikk frie tøyler? — Ja, innenfor visse grenser. På forhånd, og dette var en del av konkurransen, beskrives metodene og til hvilken pris. Så kunden vet hva som skal gjøres og hva prislappen blir.  Panman forteller at ledningsfornyelsen i all hovedsak gjennomføres som et NoDig-prosjekt.  — Grovt sett blir det 1.000 meter med Primus Line (navnet på strømpen) 100 meter med utblokking og 100 meter med graving. Det er ikke det største oppdraget vi har utført, men av de morsomste. Det er jo litt størrelse på det, og vi benytter oss av mange metoder, sier Panman. Nettopp NoDig-metoden for ledningsfornyelse går betydelig raskere enn ved tradisjonell graving, og det innebærer færre ulemper. Panman eksemplifiserer ved å peke på oppdragskartet over Asker.  — På et strekk på 400 meter, behøves kun to gravehull, kontra det å grave opp hele strekningen. Totalt gravefritt er det ikke, vi er nødt til å skifte ut kummer, det blir noen gravegroper. Men det totale graveomfang blir redusert med 90 prosent. Vanlig graving her, på denne strekningen på 400 meter, ville vanligvis tatt mellom seks til åtte uker. Nå er det unnagjort på en uke, sier Panman og legger til at dette er besparende for miljøet.  I tillegg tør vi sette en liten sum på at beboerne i nabolaget setter pris på at entreprenøren får unnagjort det nødvendige arbeidet på langt kortere tid.  10 meter lang pølse Hva er den største utfordringen med denne type arbeid? — At man ikke ser hva som foregår, ler Panman, og forklarer:  Spesielt med vannledninger. En avløpsledning kan være i drift, og så kan man gå inn med robot og rørinspeksjon. Det kan man ikke gjøre med drikkevannsledninger. Vi må spørre. NåR støpejernledninger har ligget under bakken siden 1937, som drikkevannsledningen i Asker, hvordan er tilstanden på den i 2020? Svaret får vi i form av en videosnutt. Panman fisker opp mobilen; Ut fra et rør tyter en lang pølse med rustknoller ut. Det ser alt annet enn delikat ut.  — Vi kjørte skrapen med gummiplugg gjennom. På første tur, en strekning på 200 meter, kom en nesten 10 meter lang pølse ut. Nei, det ser ikke bra ut, men helsefarlig er det ikke, forsikrer Panman.  Han forklarer at skrapen dras gjennom rørene alt fra én til fem, seks ganger, avhengig av rørets tilstand.  — Det er ikke alderen på røret som bestemmer om at det er nødvending med en utskiftning. I stedet er registrering av vannlekkasjer en god indikasjon. Gode vekstvilkår for bakterier i rørene er en annen faktor, konstaterer Panman.  Hvis du skal synse, hvor går utviklingen med rørutskiftning og NoDig? — Utfordringen blir tilkobling av drikkevann. Alle må tas i kum på de fleste produktene. Det er ønskelig å lage en anboring på disse. Utviklingen er i gang, men den er ikke fullgod i dag. Ellers tror jeg produktene blir sterkere, tynnere og mer fleksible.  I lokalene hos Kjeldaas, i gangen mellom de mange kontorene, henger en skipsklokke. Sølvende blank, og umulig ikke å legge merke til.  Er det slik at dere plinger i bjella når dere for eksempel har vunnet en anbudsrunde? — Vi plinger for hver million som kommer inn, vi, sier Panman og smiler både lurt og bredt.  Noe forteller oss at det burde være påbudt med hørselvern hos Kjeldaas.