Sporhunder etter vannlekkasjer
evuser Publisert: 12 januar 2017
Oppdatert: 12 januar 2017
HALLINGTREFF: Tom-Rune Kaurin arbeider som lekkasjesøker i Bærum kommune, og under Hallingtreff fikk konferansedeltakerne et spennende møte med en sporhund etter vannlekkasjer.
Kaurin er egentlig utdannet kokk, men har dratt nytte av sin observasjoner som kokk til å bli en dyktig lekkasjelytter.
Formålet er å holde ledningsnettet i god stand, slik at minst mulig vann går til spille på vei frem til forbrukeren. Vannforbruket og lekkasjene skal holdes på et minimum, og vi skal levere drikkevann til abonnentene på en tilfredsstillende og kvalitetsmessig måte, understreket Kaurin i sitt foredrag, der han viste en rekke spektakulære videoer om konsekvensene av store lekkasjer.
-Kaurins hverdag er imidlertid ikke så dramatisk. Hans hverdag handler om sjekk av vannmålere, systematiske lekkasjesøk, oppdrag bestilt av driftssentralen og oppfølging av meldinger som kommer fra abonnenter.
I kuldeperioder kan støpejern sprekke, og dermed oppstår det større eller mindre lekkasjer. Som lekkasjesøker foretar Kaurin en grovsøking ved å lytte i kummer til ulike lydbølger.
Støpejern har et bredt lydbilde, mens plast er noe vanskelige å registrere. En lekkasje gir imidlertid fra seg en lydenergi som en lekkasjelytter lærer seg å lytte til gjennom erfaring.
Kaurin gikk gjennom de ulike utfordringene med fremmedstøy, trafikk, anleggsvirksomhet og grad av vannforbruk. For å finne reelle lekkasjer foretas nattlytting.
For praktikere i norsk vannbransje som håndterer utfordringer med vannforsyning ble det en undervisningstime av høy kvalitet.
Bærum kommune har fått gode resultater av kombinasjonen lekkasjelytting og rehabilitering. Forbruket av renset vann i Bærum er kraftig redusert som følge av dette arbeidet, og det er viktig for motivasjonen i det daglige arbeidet, understreket Kaurin.
Rask og effektiv reparasjon av vannlekkasjer
Rørleggermester Trond Svendssen var ikke snauere enn at han offentlig fortalte at Bergen Vann har et mål om å redusere lekkasjene i kommunen ned til 10 prosent. En forutsetning for dette vil imidlertid være at kommunen overtar totalansvar både for det offentlige og private ledningsnettet.
Dette er et tema som diskuteres i en rekke norske kommuner. Foreløpig er det bare Stavanger som har gått opp denne løypa, og med gode resultater, men det er ingen tvil om at mange i Bergen Vann ønsker å følge Stavanger.
Bergen har i snitt 140 brudd i året i det offentlige ledningsnettet. Den årlige kostnaden beløper seg til 1,5 millioner kroner. Reparasjon av anboring er mindre enn to prosent av drifts- og vedlikeholdskostnadene. Det er dermed ingen stor risiko å påta seg vedlikeholdsansvar inn mot privat stoppekran.
Systematisk oppfølging
-Lekkasjekontrollen i Bergen har gitt meget gode resultater. I dag er lekkasjene redusert til drøyt 20 prosent, og med et målrettet arbeid håper vi å komme stadig lenger ned i lekkasjeprosent.
I Bergen kontrolleres vannforbruket hver eneste morgen i hver eneste lokal sone, og hver uke utarbeides det søylediagrammer som gir et tydelig bilde av den aktuelle lekkasjesituasjonen.
En viktig del av lekkasjearbeidet handler også om ledningsfornyelse, og Bergen har en offensiv holdning til å redusere antall brudd. Det er de eldste ledningene som byttes ut.
Trykkregulering er også viktig med tanke på reduksjon av lekkasjene. 10 prosent reduksjon i trykk gir samme reduksjon i vanntap og i antall brudd på hovedledning og stikkledning.