https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2023/06/Tobias-Johansson-og-Jan-Thore-Helgesen-5-scaled.jpeg

Sonderingsteknologi: Kostnadseffektivt inspeksjonsverktøy

avatarInger Anita
Merkesdal
Oppdatert: 21 juni 2023

Etterslepet innen VA-vedlikeholdet er formidabelt, det samme er arbeidet med å finne svakheter og feil. Metoden firmaet Rørspyling AS har tatt i bruk gjør det mulig å kostnadseffektivt kartlegge hele ledningsnettet i Ullensaker på fem år.

Firmaet Rørspyling AS driver med ordinær rørspyling, rørinspeksjon, trasesøk, tanktjenester og graving. I tillegg begynte de i april/mai å skanne ledningsnett og kummer, med en metode lært fra Finland. Fortløpende får Ullensaker data fra skanningen presentert som i et Google Street View-kart. Bortsett fra at sonderingsteknologien Rørspyling AS gjennomfører gir et kart av det som er under bakken. Eller sagt på en annen måte: Gjennom arbeidet deres blir det som i alle år har vært vår usynlige infrastruktur, synlig. 

/static/562f43c8ca9c7cec69a20496fc2336ba/Tobias-Johansson-og-Jan-Thore-Helgesen-edited-scaled.jpeg

Fra v. Hjelpemann Tobias Johansson og daglig leder Jan Thore Helgesen i Rørspyling AS, på oppdrag for Ullensaker kommune.

Supplement til ordinær rørinspeksjon

Daglig leder i Rørspyling AS er Jan Thore Helgesen. Han er daglig leder i bedriften, og har arbeidet med rørinspeksjon og spyling i snart 15 år. Nå har han ansvaret for å skanne ledningsnettet i Ullensaker 20 ganger fortere enn med ordinær rørinspeksjon. 

– Ett første spørsmål: – Du er ikke redd for å gjøre deg selv arbeidsledig ved å skanne ledningsstrekk på denne måten?

– Nei, overhodet ikke. Vi kommer fortsatt til å levere ordinær rørinspeksjon. Fordelen med skanningen er at vi effektivt siler ut strekk hvor det ikke er noen problem og raskt får registrert all data, svarer han.

https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2023/06/Tobias-Johansson-og-Jan-Thore-Helgesen-2-1024x768.jpeg

Sonderingsteknologi er ikke et verktøy som overtar for tradisjonell rørinspeksjonskamera-inspeksjon. Det er en ressurs som avdekker hvor kommunen skal legge inn sine ressurser til inspeksjon og utbedring.

Visuelle resultat 

I hovedsak gjennomføres kartleggingen på samme måte som ved tradisjonell rørinspeksjon. Utstyret ligger klart i bilen, en kjører til plassen, åpner kummen, fører kameraet ned og starter inspeksjonen - fra kummen. Med sonderingsteknologien er det unødig å spyle først. Kameraet skanner i alle retninger, filmer selve kummen og kan i rette strekk se 300 meter frem til neste kum. Samtidig som tilstanden kartlegges, digitaliseres informasjonen, som umiddelbart lastes opp til appen Underground City.

Der rørinspeksjonskameraet kjører gjennom røret og kan håndtere en sving, må skanningen gi tapt. Sonderingsmetoden benyttes på rette strekk. Til gjengjeld går kartleggingen med zoom-kameraet 20 ganger fortere enn en ved ordinær rørinspeksjon, ifølge utøverne.

/static/5c45abb09c7b3972cc13e659ffe68be4/Tobias-Johansson-og-Jan-Thore-Helgesen-3-edited-scaled.jpeg

­– Gjennom skanningen og skytjenesten, som kommunen har tilgang til, anbefaler vi hvor kommunen bør spyle, bruke tankbil, inspisere eller rørfornye forklarer daglig leder i Rørspyling AS, Jan Thore Helgesen (t.h). Her studerer han resultatene på en pad sammen med Hjelpemann Tobias Johansson.

Siler ut problemområder

– Vi blir et effektiviseringsverktøy for kommunen. Hvis kommunen gjennomfører 100 rørinspeksjoner og tilstanden er tilfredsstillende på 95 av disse, så har kommunen tapt både tid og penger. Ved tradisjonell rørinspeksjon klarer kommunen å inspisere 600 – 700 meter på en dag. På samme tid klarer vi å skanne fra 3000 – 5000 meter. Kommunen har tilgang til appen hvor dataen lagres. Det gjør at når vi er ferdige med en kum, og har skannet derfra i alle retninger, kan kommunen se resultatet minutter etter, beskriver Helgesen. 

https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2023/06/soneskanning-1024x472.jpg

Zoom-kameraet kan filme inntil 300 meter på rettte strekk, og dokumenterer alle detaljer uten å kjøre inn i røret.

I skytjenesten ligger all informasjon lett tilgjengelig, som et Google Street View-kart, med streker fra kum til kum, fremfor sykkelstier og kjørebane. Grønne streker betyr at rørenes tilstand er i god stand. Gult betyr middels, og røde streker betyr at her må kommunen få inn kamera for å avdekke hva som må gjøres.

Kommunen har også tilgang til videoen, som viser hvorfor strekket er gradert til rødt. Det kan være alt fra brudd til 100 prosent vannføring. Tilgjengelig er også en anbefaling fra Rørspyling AS, om hva de mener bør gjøres.

En vinn-vinn-sak

– Dette er ikke gratis. 

– Nei, det er en kostnad for dette, og vi tjener penger på arbeidet. Men i sum sparer kommunen mer penger enn det vi tjener. I går fant vi en kum som var nesten tett. Det skriver vi opp. Vi fant også pakninger som lå på tvers i røret, og som må utbedres. Det hadde ikke kommunen sett, om ikke vi hadde vist dem det. For kommunen er det ekstremt deilig å få innsikt i avløpssystemet sitt, samtidig som de sparer tid og penger, svarer rørinspektøren.

– I Finland, hvor sonderingsteknologien er utviklet, sier de at kommunen klarer å kartlegge 2 - 4 prosent av avløpsnettet i løpet av et år. Vi klarer 20 prosent eller mer. I løpet av 5 år har vi kartlagt hele Ullensaker kommunes avløpsnett. 

Han smiler, men snakker fort. Mannen har en jobb å gjøre, og selv om han høflig tar seg tid til å svare på alle spørsmål, skal han også tilbake til arbeidet sitt. 

https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2023/06/Utstyr-Rorspyling-AS-1024x768.jpeg

Kameraet som benyttes kan på rette strekk se 300 meter frem til neste kum.

Tilstanden synliggjøres

I Ullensaker kommune er Ståle Andersen Brodahl kontaktpersonen til Rørspyling AS. Han har selv mangeårig erfaring som rørinspektør og er ansatt som fagarbeider i vann- og avløpsavdelingen i Ullensaker.

https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2023/03/RIN-Mot-Stale-1-1024x819.jpg

Erfarne Ståle Brodahl i Ullensaker kommune, en senvinterdag 2023.

– Når vi inspiserer på tradisjonell måte, er det alltid et spørsmål om vi skal spyle eller ikke spyle først. Det handler om hva vi er ute etter. Er vi ute etter svar om den daglige driften, så ønsker vi ikke å spyle. Da er det fettklumper og andre hindringer, vi er ute etter å finne ut av. Spyler vi først, så sletter vi all dokumentasjonen. Men det hender ofte at jeg kjører kamera inn noen meter, og så står traktoren og spinner i noe i rørstrengen, forteller Brodahl.

Slikt er ikke et hinder for sonderingsteknologien. Den gir også en faglig forståelse av totalbildet i arealet rundt røret.

Forandrer arbeidshverdagen 

– Hvis alt er klart og rengjort på forhånd, kan jeg inspisere 1000 meter rør på en dag. De klarer tilsvarende på noen få timer, uten spyling. Og når vi kjører vanlig kamera er det vanskelig å registrere svanker. Med sonderingsteknologien får vi oversikt over stikk, brudd, vannfylling, svanker og andre forhold i ledningsnettet. Når jeg får rapporten deres kan jeg se om det trengs rørspyling og kamera. Da kan jeg kjøre traktoren inn på riktig sted, fremfor å bruke mye tid på strekk hvor alt er bra, beskriver han.

– Dette blir en ny måte å arbeide på for dere? 

– Ja, nå kan vi konsentrere oss om problemområdene fremfor å bruke unødig tid på alt som er bra, svarer fagarbeideren i vann- og avløpsavdelingen i Ullensaker kommune.

Via denne linken kommer du til en presentasjon av soderingsteknologimetoden.

https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2023/06/Undergroundcity-472x1024.jpg

All dataen lagres i en app: Underground City (UC-applikasjonen). Det analyserte nettverket er fargekodet: grønt, gult eller rødt. 

Kunnskapen kan benyttes i daglig ledelse, planlegging og andre beslutningsprosesser.
GIS-informasjonen (inkl. pumpestasjoner, kummer, rørledninger etc.), konstruksjons informasjon og tidligere vedlikehold importeres til UC-applikasjonen. Vedlikeholdsinformasjon kan lagres i feltet med en mobil enhet, noe som bidrar til å få det store bildet av nettverket. UC-applikasjonen kan også brukes som ledningseier og entreprenørens som verktøy for kommunikasjon og et overblikk over prosjektene som utføres.

Skjermbildet til venstre viser en typisk status.