Operatører om utfordringer og gleder i arbeidshverdagen!

Inger Anita
Merkesdal

Publisert: 13 november 2024

Oppdatert: 13 november 2024

Bildet: Fra v. Både Thomas og Espen Johannesen kjører stor kombibil for Norva 24. Samlet har de vært i bransjen i om lag 50 år.

Samlet har brødrene Thomas og Espen Johannesen 50 års fartstid som operatører på spylebil. Hva er det som gjør at de trives så godt i bransjen og hva er deres tanker om faget?

Vi møtes til en kopp kaffe på Ski, en formiddag i oktober. Begge kommer ivrig inn, rett fra oppdrag. Thomas Johannesen har spylt et strekk i forbindelse med en ferdigkontroll etter rørfornying, før anlegget overleveres til kommunen. Espen Johannesen har vært på oppdrag for Ås kommune. Han har gjennomført spyling på et problemstrekk med svanker og mye fett. Strekket har Norva 24 fast avtale med kommunen om å vedlikeholdsspyle. 

Variasjon og godt arbeidsfellesskap

Begge brødrene kjører stor kombibil for Norva 24, og har jobbet som operatører i en mannsalder. 

– Hva er det aller kjekkeste i arbeidet?

– Ah … Det er nok å løse de mest utfordrende oppdragene, spesielt når vi får lagt en gjennomarbeidet plan, gjør en god jobb og alt går som det skal, svarer Espen fort med et smil. 

Broren nikker, og supplerer: 

– Det er også veldig kjekt å bli kjent med og møte de samme folkene. Vi har kunder som vi har et tett og godt samarbeid med. Som regel jobber vi med dem som et team når vi er på oppdrag. Da spiller vi hverandre gode og finner løsninger sammen. Det oppleves godt.

Med faste kunder

Søskenparet vokste opp på Nesodden. Espen Johannesen er opprinnelig utdannet blikkenslager. Han trivdes godt med det faget også. Men så var det slik at kameraten hans med samme yrke, Harald Sandnes, begynte å jobbe hos sin far, innen rørspyling. Thomas på sin side gjennomførte videregående og begynte å kjøre for Sunnaas sykehus. Så fikk de muligheten til å starte med spyling i firmaet begge to, og tok sjansen. Nå er arbeidsgiveren deres Norva 24, som blant annet har faste oppdrag om spyling knyttet til rørfornying.

Tre spylinger per strømping

– Kan dere beskrive en vanlig arbeidsdag?

De ser på hverandre og ler. En «vanlig» dag finnes ikke. De må være innstilt på å hoppe i det meste og løse uforutsette ting på kort tid. De er sjelden lenge på hvert sted og har flere oppdrag til dagen. Dette er noe av det de setter pris på ved arbeidet sitt.

I Norva 24 dekker de et stort geografisk område: Oslo, Bærum, Akershus, Drammen, Østfold og Nordre Follo. De har også vært på oppdrag i Porsgrunn.

– Er det ikke Spylefirma der? 

– Jo, men disse oppdragene gjør vi for faste kunder, når de rørfornyer. Når faste kunder ønsker at vi skal kjøre dit, så gjør vi selvfølgelig det.

I forbindelse med rørfornyingen spyler operatørene ledningsstrekkene før strømping, etter strømpingen og før sluttkontrollen.

Å være løsningsorientert

Mye av arbeidsdagen er knyttet til rørfornying, og denne delen av jobben var nok enklere før. Brødrene beskriver hvordan de aktuelle strekningene som lå lettes til i all hovedsak er rørfornyet allerede. Det som er igjen, er ledningene i store dimensjoner og de som er vanskelig å nå … 

– Innen rørfornying er det aldri et likt oppdrag og vi har ikke hatt en lett spyling de siste årene. Men det er noe av det som gjør arbeidet spennende. Vi har vært i NLF-områder hvor det ikke er lov å knekke en kvist og i Frognerparken, hvor det er bot for å skade et tre, beskriver Espen Johannesen.

Rent intuitivt er det kanskje ikke enkelt å forstå hvorfor rørspyling eller grøftefri rørfornying kan skade trær, men det kan operatørene beskrive:

– I Frognerparken måtte vi ned på et rør for å komme til. Over røret sto et tre med røttene godt bredt ut over. Vi måtte bruke luft og vann for å rense rundt røttene, og etterfylle med jord igjen. Innimellom må vi være litt gartnere også. 

Personlig rekord

Det lengste strekket de har spylt, hadde også usedvanlig utfordrende tilkomst. 

 – Strekket var på 670 meter, uten mellomkum, og det er i hvert fall vår rekord! For ikke mange år siden ville regelen ha vært at det går ikke.  Også den jobben var knyttet til rørfornying, og strekket lå langt inni skogen. For å lykkes måtte vi spyle alt i en omgang. Vi kjørte med tre kombibiler, pluss en ekstra slangetrommel bak på en pickup. Det var ikke bare et langt strekk uti skogen. Vi sto også 50 meter fra kummen, så var det 10 meter ned og inn i en kulvert.

– Og så? 

– Det var masse vann i strekket, fire meter fall og uten retningsendring. Så da vi endelig kom til, var det et fint strekk, slik sett! 

– Hvordan har dere lært faget? 

– Da jeg begynte jobbet jeg sammen med Trond Alm og lærte mye av ham. Som operatør blir du aldri utlært, og mye handler om egenerfaring, prøving og feiling. Det dukker også alltid opp nye utfordringer, svarer Thomas. 

Brødrene tok spylekurs på RIN, for en mannsalder siden, og deltatt på RIN-sammenkomster i Stavern.

Er godt utstyrt

– Etter hvert blir en jo også bedre og bedre. Det er kjekt. I tillegg må en ha det beste utstyret. Det nytter ikke å gjøre denne jobben med halvgodt utstyr. Og godt utstyr, det har vi. Det skal sies, understreker Espen. 

Med tiden er de blitt godt kjent med ledningsnettet i området de dekker, og det kan være betydelig kvalitetsforskjell på kummene fra kommune til kommune. Operatørene liker å komme til en ren og pen kum. Når strekkene nå rehabiliteres, fornyes kummer samtidig som ledningsstrekket tas. Det er deilig, selv om det fortsatt ligger mye filler og annet rundt omkring. 

– Har dere flere utfordringer enn strekk med vanskelig tilkomst? 

– Det har vært en utfordring å få fylt bilene med vann. Det har blitt bra i de fleste kommunene i distriktet, bortsett fra i Oslo. 

Rekruttering: Alle må bidra  

– Hva tenker dere om rekrutteringen av nye operatører?

Igjen svarer brødrene samstemt: 

– Bransjen er interessant, arbeidet er utfordrende og vi har aldri en lik arbeidsdag, så dette er spennende arbeid. Men hele vannbransjen trenger nye folk, og dette er et fag som krever mye kompetanse. Derfor er det veldig viktig at folka som får tak i en god ungdom, satser på vedkommende. I sum er det en utrolig morsom bransje. Men det er krevende. Derfor er det spesielt viktig at de unge får lov til å være med og bli kjent med bilen og utvikle seg i faget. Blir de tatt inn for at firmaene bare skal bruke arbeidskraften deres, ødelegges læringen og motivasjonen, mener begge. 

De ser på RINs utsendte og tomme kaffekopper. Egentlig er begge knallklare for å komme seg ut og videre med bilene igjen. 

Takk for praten da, og ha en god jobbhverdag!