Må ha fokus på de eldste ledningene
evuser Publisert: 17 mars 2015
Oppdatert: 17 mars 2015
Det sier leder i Rørinspeksjon Norge, Finn Jenssen, i en kommentar til rapporten fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) som nå er kjent og som formelt legges fram under Byggedagene i Oslo onsdag.
-Vi har ikke full oversikt over tilstanden på VA-nettet i alle norske kommuner. I alle sammenligninger benyttes det måltall som prosent omlagte ledninger i forhold til total ledningslengde. En utskiftingstakt på 100 år, som er målet, innebærer med andre ord en omlegging av 1 prosent hvert år.
De eldste ledningene
Det legges nok ikke fullt så mye ledningsnett som 1 prosent utskifting skulle tilsi. En vesentlig andel av våre VA-ledninger, kanskje mer enn 60 prosent, er lagt etter 1960 og er derfor vesentlig yngre enn 100 år. Det er de eldste ledningene som trenger vårt fokus, mener Jenssen.
Vannledninger av asbest cement og grått støpejern lekker ofte, og lekkasjene blir fort store. Omlegging av slike ledninger blir prioritert ute i kommunene. Så er det vurderinger i forhold til brannvannforsyning og reservevannforsyning som også krever oppmerksomhet.
På avløpsnettet er fortsatt separering hovedfokus. De fleste norske renseanlegg er overbelastet hydraulisk. Det kommer for mye rent vann inn på anleggene. Dette betyr dårlig rensegrad på renseanleggene våre og store overløpsutslipp til resipientene, mener RIN-lederen som også er enhetsleder for vann- og avløpsenheten i Skien kommune.
[caption id="attachment_3238" align="alignright" width="310"]
RIN-leder Finn Jenssen mener det er de eldste ledningene som trenger størst fokus i årene som kommer.[/caption]
Ulike prioriteringer
Jenssen påpeker at det er mange prioriteringer som må veies opp mot hverandre. Vann- og avløpsledningene ligger som regel i samme grøft. Er en vannledning svært dårlig, blir denne skiftet ut, og da blir avløpsanlegget separert samtidig og viseversa.
De anleggene som koster mest å legge om er VA-ledninger i by-sentra. Det koster selvfølgelig vesentlig mer å skifte ut ledningsnett i en trafikkert sentrumsgate, eller en travel gågate, enn ledningsnett over åkermark eller i vanlige boliggater. En får ikke mange metere med nytt ledningsnett for hver million investert i sentrum. Det kan likevel være viktig å skifte disse kostbare strekningene, men da blir det selvfølgelig ikke mange meter omlegging disse årene, forklarer han.
Mye godt utstyr
Han mener det er helt avgjørende at ledningseiere fatter beslutninger på et godt grunnlag. Rørinspeksjon Norge har medlemsbedrifter som har spesialisert seg på nettopp dette. Rørinspeksjon av avløpsledninger og lekkasjesøking på vannledninger danner grunnlaget for de vurderinger kommunen må gjøre for å investere smartest. Utvikling av utstyr, særlig i forhold til lekkasjesøking, er nå under en rivende utvikling. Utstyr som sendes med vannstrømmen kan registrere lekkasjelyd på vannledninger eller temperatursvingninger fra innlekking på avløpsledninger. Sammen med kamerakjøringer er slikt utstyr med å forbedre beslutningsgrunnlaget. Vårt mål er å investere riktig og smart, og utbedre de dårligste ledningene først, og ikke bare fokusere på antall meter omlagt pr. år, sier Finn Jenssen til slutt.