Må forberede oss på framtidens kraftige regnskyll

Meteorologisk institutt vil gjøre det enklere for byplanlegger og kommuneingeniører å planlegge for fremtidens kraftige regnskyll. – Vi har utviklet et landsdekkende kartverktøy som gjør det mulig å hente ut lokale dimensjonerende nedbørsverdier for alle steder i Norge. Dette verktøyet er nå til uttesting, og vil bli gjort åpent tilgjengelig tidlig neste år, forteller forsker Anita Verpe Dyrrdal ved avdelingen for modell – og klimaanalyse ved Meteorologisk institutt (MET). Kraftig økning Nedbørmengden øker og øker. I snitt har nedbørmengden i Norge økt i underkant av 20 prosent de siste 100 årene. Dette gjelder gjennomsnittlig nedbør – ekstremnedbøren har antakeligvis økt mer. – Vi må venne oss til stengte veger og folk som står til knes i vann i kjellerne sine. Slike nedbørhendelser vil bli hyppigere og kraftigere i årene framover. Mangelfull data I Oslo har den kraftigste nedbøren i løpet av ett døgn økt med 30 prosent de siste femti år, og høyeste nedbørmengde i løpet av én time er doblet i løpet av samme periode. – Det er en utfordring at det i dag finnes lite data for de korte og intense nedbørmengdene. Det statistiske grunnlaget som vi har er lite, men det vi har tyder på at intens og kortvarig nedbør har økt mer enn den langvarige, sier Dyrrdal. Hun understreker at værradar og stadig flere kommunale og private målinger øker sjansen for å fange opp kraftige regnskyll som lurer seg unna Meteorologisk Institutts regulære målestasjoner. –  Slik kan vi etter hvert forbedre det statistiske grunnlaget for dimensjonerende nedbørverdier. Dimensjonerende nedbørsverdier I arbeidet med klimatilpasning i Norge, anbefaler MET og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det ved bygging av ny infrastruktur må tas høyde for en økning på 40 prosent for intense regnskyll. Kraftig nedbør og overvann skal tas høyde for i planlegging og dimensjonering av ulik type infrastruktur. Derfor beregner MET såkalte «dimensjonerende nedbørverdier». – Disse verdiene gir et mål for hvilke nedbørmengder som kan forekomme på et gitt sted, og hvor ofte disse forekommer. Store forskjeller Det er store forskjeller i dimensjonerende nedbørverdier for ulike deler av Norge. Områdene rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten tar den verste støyten for kortvarige regnskyll. Vestlandet dominerer derimot for mer langvarige regnvær. – All infrastruktur bør kunne tåle typiske regnskyll, men kritisk infrastruktur skal bygges slik at det også tåler sjeldent kraftige nedbørepisoder. Dessverre blir regningen skyhøy og uhåndterlig om man skal dimensjonere alt etter høyeste mulige nedbørmengde. Vi kan ikke endre dimensjoneringen på alle rørene i en by. Vi ville da vært nødt til å bygge byene på nytt. Går sakte – Tar norske kommuner klimaendringene på alvor? – Jeg har inntrykk av de største kommunene har gjort en del innen klimatilpasning. Det er mye som planlegges og Oslo kommune har store ting på gang. Det er mye fokus på løsninger som både er estetiske, miljøvennlige og økonomiske, men det er mange etater som skal ha et ord med i laget. Det går derfor sakte. Milliardkostnader Det er ikke bare klimautviklingen med mer nedbør som fører til at skadeomfanget øker. Samfunnsutviklingen med økt fortetting i norske byer og tettsteder bidrar også negativt. For Norge anslår Overvannsutvalget at de totale skadekostnadene forårsaket av kraftig nedbør og overvann, i løpet av de neste 40 årene kan bli 45 til 100 milliarder kroner, dersom det ikke iverksettes tiltak. – De flommene vi ser på tv – sist fra Sørlandet – er veldig dramatiske. Selv om kostnadene er store ved de elveflommene, er faktisk forsikringskostnadene knyttet til overvann og oversvømmelse i tettbygde strøk trolig enda høyere. Dette skjer så ofte, sier Dyrrdal. Fremtidens klima Forskeren er klar på at fornuftig bruk av dimensjonerende verdier kan spare samfunnet for store utgifter. – Både ved å redusere skadekostnader fra kraftige regnskyll, og ved å unngå unødvendige kostnader ved overdimensjonerte avløpssystem. Skadekostnadene fra oversvømmelse kan bli svært store dersom det ikke iverksettes tiltak. Selv ikke med dagens klima er vi i stand til å håndtere de kraftige regnskyllene. Hva da med framtidens klima?