Lekkasjemengden i Oslo skal ned!
Merkesdal
Ledningsnettet i Oslo kommune er formidabelt, og mengden drikkevann som lekker ut for høyt. Nye arbeidsmåter gjør at kommunens iherdige lekkasjesøkere jobber mer effektivt enn noen gang før.
De kunne ha jobbet enda mer effektivt, men da måtte de ha bygget flere målesoner for å få oversikt over forbruk og lekkasjer. Noen av forbrukssonene i Oslo har lenger ledningsnett en mellomstore Norske kommuner har til sammen. Og allerede har de fått god effekt av mikrofonpakken som ble kjøpt inn for om lag to år siden.
I artikkelen Mikrofon rett i brannvannskum fra senvinteren 2023, monteres en mikrofon i en brannvannskum i et villastrøk i Oslo sentrum. Der beskriver Kenneth Skullerud, som leder gruppen Funksjon lekkasjesøk i VAV, hvordan de velger å plassere ut mikrofonene, for å få optimal nytte av disse.
– Mikrofonene monterer vi i sentrum hvor det er kortere avstander mellom ventilene og kummene i kryss. Mye fremmedstøy gjør også at mikrofoner er velegnet her. Utenfor sentrumsområdene, hvor det er lengre avstander og roligere forhold, er det bedre å bruke hydrofonene, sier han blant annet i artikkelen.
Sentralt i arbeidet er lekkasjesøker Sander Jonsson. Han er opprinnelig rørlegger. Som lekkasjesøker får han brukt både rørkompetansen sin og massiv erfaring fra data og gaming på fritiden.
Teamet Sander Jonsson og Jonas Lillevik Syvertsen lytter og leter etter lekkasjer ute, og har også ansvaret for å analysere resultatene fra lekkasjegruppens lytteutstyr og å følge opp funnene.
Imponerer lederen
Nå møter vi igjen Kenneth Skullerud og Sander Jonsson i en Oslo-gate. Med på laget har de nå også Jonas Lillevik Syvertsen. Lekkasjelytterne Sander og Henry er på jakt etter en solid lekkasje, mellom en kum og en bygning. De har sperret av så mye av kjørebanen at de kan bevege seg trygt, og henter frem lytteutstyret.
Sander Henry Johnson og Jonas Lillevik Syvertsen arbeidet sammen som et lag. Sistnevnte begynte i VAV i februar i år. Fra før har Jonas 12 års erfaring fra ADK-rørarbeid, fra et Oslobasert firma.
– Vi har alltid snakket om at det tar så lang tid å lære opp nye folk. Det har vi sluttet å si, etter at Sander og Jonas begynte. De lærer bruken av lytteutstyret og mulighetene det gir fantastisk fort. Så bruker de noe mer tid på å bli skikkelig flinke i å benytte det. Men disse nye verktøyene tar de kjempefort, forklarer Kenneth Skullerud.
Sander Henry Jonsson er rask på pletten.
– Det er også viktig å kunne de gamle metodene for lekkasjesøk. Når jeg er ute med gamlegutta opplever jeg at jeg lærer SÅ mye fra dem. De er også virkelig flinke til å lære bort sin kunnskap.
Jonas Lillevik Syvertsen er på vei ned i en kum, Sander Jonsson gjør seg klar til å lese av registrert lyd mens Kenneth Skullerud, som er med for anledningen, vipper opp lokket.
Ny ansvarsfordeling økte effektiviteten
Nå består lekkasjegruppen foruten Kenneth Skullerud, Sander Henry Johnson og Jonas Lillevik Syvertsen av 9 lekkasjesøkere, en funksjonsleder, en fagansvarlig og en seniorstilling. Tidligere hadde de også en medarbeider som var fagansvarlig for oppfølgingen av alt overvåkningsutstyret. Da han sa opp, brukte gruppen litt tid på å omrokere seg noe.
– Det åpnet opp muligheten for å tenke på nye løsninger. Gradvis har vi gitt mer og mer ansvar for hele utstyrsparken til Sander og Jonas. Nå er de både ute i feltet, og har tilgang til kontor hvor de følger opp og analyserer resultatene og følger opp disse, beskriver gruppelederen.
Fin gjeng på lekkasjejakt: fra venstre Sander Jonsson, Jonas Lillevik Syvertsen og Kenneth Skullerud på kum-kanten.
Fortsatt lang veg å gå
Gruppens øvrige lekkasjesøkere utgjør lag som er ute og søker knyttet til suselyder, synkehull og annet. Samlet har de ansvar for å overvåke enorme areal, med store variasjoner.
– Vi har målesoner hvor det om natta går opp mot 200 liter i sekundet, beskriver gruppelederen.
Og hvor langt er det kommunale ledningsnettet for vann og avløp i Oslo? Hovedvannsledningene er rundt 1550 km, i tillegg er det et langt privat ledningsnett, i sum. I Oslos VA-infrastruktur er det også 35.000 kummer.
Til nå har gruppen Funksjon lekkasjesøk i VAV plassert ut ca. 350 loggere, fordelt på hydrofoner og mikrofoner. De har plassert utstyret strategisk, så godt de kan.
– Lytteutstyr står i store uoversiktlige målesoner, for å få kontroll og tidlig indikasjon ved mistanke om lekkasje. Vi prioriterer bruddutsatte områder inne i disse sonene. Så har vi mindre soner hvor vi har plassert utstyr, for å kunne vise til resultater og nedgang i forbruket i sonene. Vi holder oss unna områder som skal rehabiliteres i nærmeste fremtid. Vi har også noen flyttbare hydrofoner og mikrofoner vi kan montere i midlertidige perioder, utdyper gruppelederen.
Formidabelt analyseverktøy
Målerne kommuniserer med hverandre og sender hver natt inn registrerte verdier til datasystemet Atrium. Det gir lekkasjelytterne full oversikt over treffpunkt og historikk, og er et formidabelt analyseverktøy.
– Vi har algoritmer som gjør at vi får opp punkt som er av interesse. Men når lekkasjer ikke er mellom to loggere, kan ikke loggerne finne de. I dette tilfellet var det mye lyd utenfor en logger. Da må vi lytte utenfor plasseringen til loggerne, og søke oss frem til punktet der lyden er høyest. I stille sidegater er det mulig å lytte på dagtid, andre ganger må vi lytte om natten, beskriver erfarne Sander.
Lekkasjen de nå har søkt seg frem til var utenfor måleområdet. Derfor måtte de ut for å lytte og lete seg frem.
– Det hadde vært deilig å kunne bombardere byen med loggere. Hadde vi hatt flere, hadde vi hatt mulighet for å utnytte systemet til fulle, ivrer han.
Kartregistreringen viser hvor de har lyttet og når dette ble gjort. De har oversikt over forrige uke, måned, og år, to år tilbake. – Når folk sier at det har dukket opp vann ett sted for tre uker siden, og vi vet at vi var der for en uke siden, så vet vi at det ikke handler om drikkevannet, beskriver Sander Jonsson.
Med høye ambisjoner
Takket være lytteutstyret og den strategiske bruken av dette har gruppen så langt funnet 43 lekkasjer på hovedledninger og 53 stikkledningslekkasjer. VAV har nå inngått en ny rammeavtale, verdt 20 millioner kroner fordelt på fire år. Den skal brukes til å bygge ut nettverket de har fått en god start på. Dette vil hjelpe. Når systemet er helt oppe og gå, vil teknologien gjøre det lettere å finne lekkasjer i de store uoversiktlige områdene.
- Hva er det som driver dere?
Sander rykker til:
– Det er sabla dyrt å la renset drikkevann gå rett i grunnen! Skal en øke avgiftene for å dekke kostnadene til drikkevann, så skal i hvert fall vi spare inn det vi kan ved å tette hull. Dessuten - lekkasjer gir farer for forurensing, folk kan bli syke.
– Lekkasjene bryter ned infrastrukturen, vann på avveie er ødeleggende. Vi er den største kommunen i Norge. Vi ønsker å være en bauta, den flinkeste som viser vei. Vi har en stund å gå før vi er der, vi har også mye å lære av andre, men som størst har vi et ekstra ansvar, mener de tre samstemt.
Ikke lyd fra lekkasje
Hvordan det gikk med lekkasjesøket? Denne gangen var resultatet null hull! De hadde sterke mistanker om lekkasje til eiendommen. Under befaring fant lekkasjesøkerne en trykkpumpe som ga trykkslag ut på det kommunale ledningsnettet, som igjen slo inn på sprinkelsentralen. Det var denne pumpen som laget den kraftige lyden. Her var det da ikke lekkasje, men eierne av eiendommen er i gang med utbedring av trykkpumpen.