Konferanse om innovasjon i vannbransjen
Merkesdal
Hovedbildet: Lene Nordrum, prosjektleder og utvikler av kurs og konferanser i Tekna, åpnet Vannbransjens Innovasjonskonferanse med omlag 100 spente tilhørere i salen.
Temaet: «Hvordan kan vi lykkes med å redusere lekkasjene fra det norske drikkevannsnettet?» er en gjenganger og likevel sørgelig høyaktuelt. Temaet var da også viet en egen bolk på vannbransjens innovative møteplass i Oslo i slutten av oktober.
Spesielt når utfordringene er mange og tiden knapp, er det viktig å dele kunnskap om det som fungerer og mulighetene som finnes. Lekkasjereduksjon, overvann som ressurs fremfor problem og bærekraftig fjerning av nitrogen fra avløpsvannet var hovedtema på innovasjonskonferansen 2023.
Både bransjen, og samfunnet som avhenger av bærekraftige vann- og avløpstjenester, flommer over av utfordringer knyttet til et foreldet ledningsnett, lekkasje inn og ut, store unødige energisluk og tilsvarende utslipp knyttet til unødig pumping, rensing og belastning på infrastrukturen, kostnadssluk, utslippssluk, forurensing, vannskader, klimaendringer med økt nedbør og i det heletatt. På toppen av alt sliter kommunene og bransjen med mannskapsmangel.
Om lag hundre engasjerte mennesker fra vannbransjen i vid forstand var samlet til en-dags konferansen i regi av Tekna i Oslo i slutten av oktober.
Kunnskap om lekkasjeomfang
Samtidig preges møteplasser som Innovasjonskonferansen, og innsatsen av motiverte, initiativrike og engasjerte mennesker som bidrar. Stemningen var også god på konferansen, fra frokostkaffen ble servert før åpningen 08.30, til dagen ble avsluttet med pølsebuffet og en god prat før alle dro hver til sitt i 18.00 – tiden.
Tawfik Asaad Alalaya, student ved NMBU – nå ansatt i Multiconsult, presenterte sin masteroppgave i foredraget «Betydningen av nye bestemmelser om vanntap i drikkevannsforskriften for norske vannverkseiere». Med utgangspunkt i nytt EU-direktiv, revidert drikkevannsforskrift og nye bestemmelser om lekkasjeomfang, drøftet han om norske kommuner har tilstrekkelig data til å tilfredsstille nye krav om vanntap. Konklusjonen er – ikke uventet – i hovedsak nei.
Anbefalinger om satellittbaserte data
Da var det mer oppløftende å lytte til Bjørn Z. Jacobsens foredrag: «Redusert lekkasjetap og uttesting av satellittbaserte data for lekkasjereduksjon i Stavanger». Han er seksjonsleder VA i Stavanger kommune, som i september ble utpekt til landets Bedre Vann-kommune under Norsk Vanns årskonferanse. Stavanger driver en aktiv innsats innen blant annet lekkasjetetting, men rørfornyer ikke for å redusere lekkasjer.
Seksjonsleder VA i Stavanger kommune Bjørn Z. Jacobsens beskrev hvordan kommunen har lyktes i å redusere lekkasjetap i Stavanger.
I innsatsen for å redusere lekkasjetapet har Stavanger arbeidet systematisk, tatt i bruk soneinndeling og lekkasjekontroll i sonene, og overtatt eierskap til stikkledninger i offentlig gate og veg. Stavanger har også testet ut og evaluert om satellittbaserte data effektiviserer arbeidet med lekkasjesøk.
Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å si at bruken av satellittbaserte data har effektivisert arbeidet med lekkasjereduksjon i Stavanger. Dette kan skyldes at metoden ikke egner seg for forholdene i Stavanger. Kommunen vil ikke gå videre med satellittbasert lekkasjesøk, men anbefaler at indikatorene som ble utviklet i prosjektet videreføres og videreutvikles i senere prosjekter andre steder.
Bjørn Z. Jacobsen har deltatt i en styringsgruppe for arbeidet med et prosjekt som endte med Norsk Vann-rapporten: «Fremtidens vann- og avløpssystem». Denne gir svar på hvordan vi bør bygge og rehabilitere VA-transportsystemer i dag, for å komme i mål med ledningsnett som møter fremtidige krav og rammebetingelser på en bærekraftig måte. Rapporten var temaet for innovasjonskonferansens første foredrag, ved Anette Kveldsvik Desjardins, senioringeniør i Asplan Viak, som har ledet arbeidet med denne.
Anette Kveldsvik Desjardins, senioringeniør i Asplan Viak, har ledet arbeidet med Norsk Vann-rapporten: «Fremtidens vann- og avløpssystem», som hun presenterte på konferansen.
Langsiktig og bærekraftig
Rapporten er utarbeidet for å gi kommunene et utgangspunkt for å utvikle sin strategiske kompetanse, ved å peke på ulike strategiske valg som bør tas allerede i dag for å oppnå de gode og bærekraftige løsningene i framtiden. Bakgrunnen for arbeidet med rapporten er de store feil og manglene i ledningsnettene vi allerede har og som vil akselerere inntil de er løst, kommende strengere krav fra EU knyttet til utslipp samt utfordrende rammebetingelser inkludert konsekvensene av klimaendringene.
Ledningsnettet har et evighetsperspektiv, men enkeltkomponentene skal vare i minst hundre år. Det betyr at det vi gjør i dag, gir føringer for hvordan de neste generasjonene kan drifte og forvalte systemene. Derfor er det avgjørende at når vi nå skal investere betydelige summer, ved hva som er de bærekraftige løsningene for fremtiden.
– Det betyr at dette er et perfekt tidspunkt for bransjen å samle seg, for å prøve å finne svar, mener prosjektlederen.
Rapporten er også beskrevet her
Engasjerte mennesker fylte både salen og pausene under vannbransjens innovative møteplass.
Behov for å dele kompetanse og ny kompetanse
Anette Kveldsvik Desjardins beskrev hvordan vi er bundet til dagens systemer og må ta utgangspunkt i disse, gjennom en langsom transformasjon frem mot et mer bærekraftig system.
I rapporten beskrives ulike strategier som kan velges for å løse utfordringene i det enkelte VA-system. Nye teknologier, som digitalisering, må tas i bruk. I tillegg må grøftefrie løsninger, som etter hvert er en velkjent metode, må benyttes i langt større grad enn nå. I tillegg trengs utvikling, FoU-prosjekter, for å videreutvikle NoDig-metoder, spesielt knyttet til drikkevannsforsyningen. Ved full renovering og ved nyetablering er det grunnleggende viktig at ledningsnettet planlegges og etableres for grøftefri fornying. Videre er det avgjørende å lære av feil og mangler som oppstår ute i grøfta, og sørge for at så mange som mulig får tilgang til disse erfaringene.
Digitalisering vil i fremtiden effektivisere driften av VA-systemene i betydelig grad. Spesielt i mindre kommuner med få ansatte, vil dette revolusjonere driften av anleggene, står det i rapporten. Samtidig: Også digitalisering representerer behov for ny kompetanse i vannbransjen.
Rapporten er publisert i Norsk Vanns bokhandel.
Mye å lære
Den erfarne kvinnen valgte å bli helt til siste post på programmet var gjennomført.
– Hvorfor deltok du hele konferansedagen, når du strengt tatt var ferdig med ditt bidrag før 10.00?
– Det ble presentert flere spennende prosjekter i løpet av denne dagen. Da jeg så programmet syntes jeg det meste var viktig, nyttig og spennende! Det skjer mye nå i bransjen og Innovasjonskonferansen er et bra sted for å holde seg oppdatert. I tillegg synes jeg det er viktig og inspirerende å komme i kontakt med nye og gjerne yngre bransjekollegaer og diskutere med disse og prøve å inspirere dem, sa hun.
En engasjert gjeng fra VA-Yngre var aktivt til stede på konferansen. VA-yngre er også representert i konferansens program-komité.
Bærekraft og nitrogenrensing
Konferansen startet egentlig kvelden før, med besøk på landets største avløpsrenseanlegg, VEAS på Slemmestad. Avløpsrensing og nitrogenfjerning er et høyaktuelt tema landet over, og spesielt knyttet til Oslofjorden. VEAS tar aktiv del i relevante forsknings- og utviklingsprosjekter. Blant selskapets mål er at det i 2040 ikke skal være noen uønskede utslipp fra virksomheten. Samt at VEAS i tillegg skal skape økonomiske verdier av ressursene i avløpsvannet og ta en tydelig rolle i den sirkulære økonomien.
Charlotte Trovaag, sivilingeniør VA i Rambøll og aktivt medlem i VA-yngre, ledet bolken om avløp og avløpsrensing. Hun innledet med foredraget: «Hvordan skal vi klare å fjerne 85% av nitrogen fra det kalde norske avløpsvannet, og samtidig være energinøytrale?». Så fortsatte hun med et foredrag hvor hun beskrev «Bruk av Anammox-prosessen for nitrogenfjerning med et fokus på hovedstrøm». Cecilie M. Endresen fra LUP og Arne Harr fra Norsk Vann deltok med en presentasjon av Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), som hjelper kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter med å gjennomføre innovative anskaffelser. Future City Flow, som gir kontroll på avløpsvannet i sanntid ble presentert av Hilde Johansen som er utviklingsingeniør for Strategi og utvikling ved Veas, samt Christian Almestad, som er avdelingsleder vann og avløp DHI Norway.
Samtidig som forbedringer innen avløpsrensing er helt avgjørende, er det også viktig å få fremmedvannet ut av avløpsnettet. Norsk Vanns rapport Fremtidens vann- og avløpssystem beskriver fremmedvann som den største utfordringen innen avløpssystemene våre. Halvparten av vannet som renses skulle aldri vært i avløpet.
Innovasjonskonferansen 2023 ble arrangert av Tekna, i samarbeid med Norsk Vann, VA-yngre, FHI, Vannfakta, Storm-Aqua og Multiconsult. Det gjøres oppmerksom på at RINs journalist, Inger Anita Merkesdal, også er innehaver av nettstedet Vannfakta.no.