Kommunevalg, kroner og rørinspeksjon

Inger Anita
Merkesdal

Publisert: 10 august 2023

Oppdatert: 10 august 2023

Om en måned er det kommunevalg i Norge. Å gå til valg for høyere vann- og avløpsavgift er ingen suksessoppskrift. Hva med å gå inn for at drift og renovering skal gjøres bedre og billigere?

Hva er det som gjør at kommunene ikke i større grad kartlegger ledningsnettet og bruker NoDig til rørrenovering, når metoden er raskere og rimeligere og i mindre grad påvirker klimautslipp og tredjepart, enn det tradisjonell graving gjør? 

Norges 356 kommuner kjennetegnes først og fremst av betydelige ulikheter, men har også mange fellesnevnere. Det kommunale VA-systemet er til syvende og sist kommunepolitikernes ansvar. Frem mot valget 11. september vil redaksjonen intervjue et utvalg kommuner knyttet til utfordringer og innsats for ledningsnettet. Denne intervju-runden blir ikke omfattende nok til å kunne sies å være representativ. Men den vil gi et innblikk og belyse muligheter og hindringer. 

Det vesentlige er: Hva gjør kommunene, som har det overordnede ansvaret, når ledningsnettet skal forvaltes kostnadseffektivt, miljømessig riktig og sikkert? 

Fornying kan gjøres rimeligere og raskere

Påstanden om at rørfornying kan gjøres rimeligere og raskere er ikke redaksjonens. Den bygger på verifisert kunnskap, blant annet fra Mulighetsstudien 2021 for vann- og avløpssektoren. Da var målet å få svar på om og hvordan undersøkte kommunene kan utbedre og fornye ledningsnettet i vann- og avløpssektoren på en raskere og mer kostnadseffektiv måte. Studien ble utført av COWI, Oslo Economics og Kinei på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Klima- og miljødepartementet samt Helse- og omsorgsdepartementet.

Det sentrale spørsmålet var: Kan fornyingen gjøres rimeligere og raskere? Rapporten ble publisert januar 2022. Svaret bør ikke by på store overraskelser, konklusjonen er ja. 

Fra pkt. 3: Valg av riktige systemløsninger: Full separering av fellessystem er ofte veldig kostbart. En bør i større grad vurdere om en grunn overvannsledning («separering light») kan være en tilstrekkelig god løsning.Trykkavløp kan være relevant i flate områder eller i områder der graving er dyrt. 

Fra pkt. 5: Økt bruk av gravefrie metoder / NoDig: Bransjen har kapasitet til økt bruk av gravefrie metoder /NoDig. Løsningen kan ofte være billigere og raskere å installere, samt gi mindre ulemper for tredjepart og lavere klimautslipp. Utfordringen for å øke bruken er kunnskap og kompetanse (både hos byggherre og rådgiver), tilgjengelighet på utstyr og kapasitet i deler av landet, skepsis mot «nye» løsninger samt behov for graving av tilkoblinger. En kombinasjon av ulike NoDig-løsninger samt graving er i mange tilfeller den beste løsningen.

Fra pkt. 7: Drift og vedlikehold: Gode planer for og gjennomføring av drift og vedlikehold, vil gi VA-ledningsnettet lengre levetid, og vil være bedre bruk av penger enn hyppig «brannslukking». Det er mer effektivt å holde systemet på et visst nivå med jevnt vedlikehold enn å la det forfalle før man starter sanering.

Side 8 i rapporten beskriver forbedringspotensial knyttet til bruk av riktige teknologier og arbeidsmetoder, og innleder med avsnittet: 

«Det er et betydelig forbedringspotensial for bruk av riktige teknologier og arbeidsmetoder i VA-sektoren i Norge. Den samfunnsøkonomiske analysen av eksempler på bruk av teknologier og arbeidsmetoder viser at rett løsningsvalg kan doble effektiviteten i vann- og avløpsprosjekter.» 

I en tabell under er eksempler på verdien av rett løsningsvalg (som fordrer riktig kompetanse). Eksempelvis er det dokumentert at:

• lettseparering i bymiljø i Stavanger gav 45 prosent lavere kostnader, justert for kvalitet
• bruk av vannføringsmålere og mengdeavregning i Asker gav 67 prosent lavere kostnader, med mindre utslipp og kortere anleggstid
• bruk av gravefrie metoder i bymiljø i Porsgrunn resulterte i 47 prosent lavere kostnad, med tilnærmet 90 prosent lavere utslipp, areal- og massebruk, samt 50 prosent kortere anleggstid. 

Tallene vil varier fra prosjekt til prosjekt, men i sum er NoDig rimeligere og raskere, grøftefrie metoder sparer tredjepart for ulemper og unødige belastninger og gir lavere CO2-utslipp.

Prisene stiger

Da arbeidet med Mulighetsstudiet startet, var tallet for investeringsbehovet til nødvendig oppgradering på ledningsnettet om lag 332 milliarder kroner frem mot 2040. Den omfattende rapporten med konkrete anbefalinger knyttet til organisering, NoDig og økt kompetanse, ble offentliggjort i januar 2022. Da hadde Covid-pandemien allerede i lang tid ført til problemer med materialtilgang og prisstigning. Så kom Russlands angrepskrig på Ukraina. Kostnaden til oppgradering av ledningsnettet i 2023-kroner, etter pandemi og materialmangel, og med pris- og lønnsøkning, svak krone og inflasjon, kjenner vi ikke.

Temaet er vesentlig i et kommune- og fylkestingsvalg.