Helseberedskap og vann

Illustrasjonsbilde av arbeid for lekkasjekontroll i Oslo. Fra v. Sander Henry Johnson som henter ut verktøy, mens Kenneth Skullerud følger med på arbeidet i kummen. Begge fra gruppen Funksjon lekkasjesøk i VAV.

Trygg vannforsyning er ett av områdene som fremheves i en stortingsmelding fra Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil blant annet redusere sårbarheter og øke robustheten i vannforsyningen, ved å fastsette nye mål for vann og helse med en tverrsektoriell gjennomføringsplan.

Stortingsmeldingen «En motstandsdyktig helseberedskap, fra pandemi til krig i Europa», ble fremlagt 24. november 2023. Den tar utgangspunkt i pandemien, som førte til nedstigingen av Norge 12. mars 2020, og beskriver flere store utfordringer Norge må løse.  De viktigste utviklingstrekkene som legger premisser for den fremtidige helseberedskapen er:

  • Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, med krig i Europa.
  • Atomberedskapen er aktualisert.
  • Demokrati og menneskerettigheter er under press.
  • Trusselbildet mot kritisk infrastruktur øker. Det samme gjør bruken av sammensatte trusler.
  • Klimatiske endringer legger rammer for helseberedskapen. Globalt vil klimaendringer gi mer ekstremvær.
  • Det vil igjen påvirke global matvareproduksjon og dermed kunne medføre matmangel og påvirke vanntilgang, konfliktnivå, migrasjonsstrømmer og utbredelse av smittsomme sykdommer.
  • Norge står overfor store demografiske endringer.
  • For å kunne levere gode helse- og omsorgstjenester er sektoren avhengig av en rekke enkeltelementer. Det inkluderer trygg vann- og matforsyning.

Risikofaktorer for vannforsyningen er:

  • Den generelt dårlige forfatningen på det kommunale ledningsnettet. Høy grad av lekkasje og så lav fornyelsesgrad at denne ikke er tilstrekkelig til å unngå økende forfall.
  • Klimaendringer, med mer styrtregn, flom og tørke, som øker risikoen for svikt i vannforsyningssystemene.
  • Kritisk infrastruktur som mål for sabotasjehandlinger.
  • Endring i teknologi, som har gjort vannforsyningssystemene mer sårbare for mangel på grunnleggende innsatsvarer.

Regjeringen mener at det er nødvendig å iverksette tiltak for å redusere sårbarheter i vannforsyningsystemene, og for å styrke arbeidet med sikkerhet og beredskap. Rapporten viser til:

  • Konklusjonene i Mulighetstudiet:  ...- at vann- og avløpsorganisasjonene bør rustes slik at de er bedre i stand til å bruke riktige teknologier og arbeidsmetoder for å ta igjen etterslepet i utbedring av vann- og avløpsnettet.
  • Muligheter for interkommunalt samarbeid og hvilke forhold som bør vurderes, som er beskrevet i en rapport nylig publisert fra Norsk Vann.
  • Det er utfordringer med å ta i bruk ny og avansert teknologi, og det er få abonnenter å fordele kostnadene på i små kommuner.
  • Kunnskap og innovasjon er nødvendig for å redusere sårbarheter i vannforsyningen.

Her kan du lese hele stortingsmeldingen.

Regjeringens tiltak

Beredskap innen vann- og avløpssektoren er tett knyttet til annen beredskap i kommunen og regionen. Oppdatert planverk, samhandling og øving er helt avgjørende for å kunne håndtere hendelser.

Regjeringen vil utrede om og hvordan ulike tiltak kan bidra til at kommunene oppgraderer vann- og avløpsanlegg og infrastruktur på best mulig måte. Tiltak som skal vurderes er blant annet sterkere statlige føringer, tiltak som kan stimulere til sterkere fagmiljøer og mer interkommunalt samarbeid, samt fordeler og ulemper knyttet til finansieringsordningene innen vann- og avløpsområdet. Selvkost-prinsippet skal fortsatt være bærende.

Regjeringen vil 

  • Etablere et nasjonalt utvalg på etatsnivå for vannforsyning.
  • Kartlegge situasjonen for nødvannsforsyning og utrede behov for tiltak.
  • Redusere sårbarheter og øke robustheten i vannforsyningen, blant annet ved å fastsette nye mål for vann og helse med en tverrsektoriell gjennomføringsplan.