Fra Norsk Vanns årskonferanse: Det blir utfordrende
Merkesdal
Omlag 200 deltakere samlet til Norsk Vanns årskonferanse i Bodø nå. Første tema var EUs avløpsdirektiv og konsekvensene av dette.
Oppgavene og kostnadene er formidable. Avløpsdirektivet vil øke prisen til foreløpig uante høyder, og vi kan fortsatt håpe at den norske definisjonen av tettbebyggelse, som er strengere enn den EU benytter, justeres til EU-standard. Slik kan innholdet i starten av Norsk Vanns årskonferanse i Bodø 2024 oppsummeres.
Rett på sak
Nye rammebetingelser får stor betydning for vannbransjen – hva betyr dette for kommunene? var temaet for åpningsforedraget, ved Norsk Vanns direktør Ragnhild Aalstad.
Hun innledet med generelle beskrivelser av vann som en kritisk samfunnsfunksjon: Vann er nødvendig for å ivareta grunnleggende behov knyttet til sikkerhet og trygghet, mat, vann og varme. I tillegg vil samfunnssikkerheten være alvorlig truet i løpet av kort tid dersom funksjonene settes ut av spill.
– Vann tas fortsatt for gitt. Vi bruker det og overforbruker det kanskje. Samtidig har vi fire drivere i samfunnsutviklingen: klimaendringer, handels- og sikkerhetspolitikk, digitalisering, samt betydelige demografiske endringer. Flom, skred, tørkesituasjoner og vannmangel skjer andre steder i Europa, men også her hjemme. Hva kostnaden vil bli, vet ingen, utdypet Ragnhild Aalstad.
Alle samfunnsfunksjoner er avhengige av trygg vanntilførsel, understrekte Norsk Vanns direktør Ragnhild Aalstad innledningsvis.
Jobber med ny kostnadsberegning
Før Covid, før invasjonskrigen i Ukraina, renteøkninger og inflasjon, publiserte Norsk Vann en rapport om investeringsbehovet innen VA frem mot 2040. Tallene er utdaterte, og organisasjonen arbeider nå for å få oppjustert investeringsrapporten. Når de nye tallene presenteres, vil beløpene inkludere kostnaden etter det reviderte avløpsdirektivet, samt strengere nasjonale rensekrav.
Samtidig som utfordringene og kostnadene øker, har det alltid vært utfordrende å få forståelse for både disse og vannfaget. De siste års hendelser, blant dem Hans, har gitt en økt interesse for temaet i media, hos politikere og andre.
– Nå har vi en åpning. Vi må se hvordan vi kan utnytte dette momentet og jobbe for bedre rammebetingelser i fremtiden, sa hun.
EUs avløpsdirektiv fikk en sentral plass i foredraget hennes, og i første del av konferansens første dag. Konsekvensene av avløpsdirektivet vil berøre alle. Arbeidet med dette har vært en omfattende prosess. For tiden foregår en juridisk og språklig finsliping. Det ventes at direktivet blir ferdig i løpet av november 2024. Neste steg er å implementere det i norsk regelverk.
– Norsk Vann har jobbet for å få kravene tilpasset norske forhold, for å unngå at vi må innføre tiltak som gir negativ miljøpåvirkning. Til tross for innsatsen er det konkrete resultatet at virkeområdet utvides slik at det får betydning for alle tettbebyggelser ut over 1000 personekvivalenter (pe), beskrev Norsk Vanns direktør.
Veien videre
Hun belyste fire konkrete krav i direktivet:
- Virkeområdet er utvidet – alle «tettbebyggelser» over 1000 pe.
- Sekundærrensing – minimumskrav for alle.
- Tertial- og kvartærrensing – krav fra 150.000 pe/10.000 pe.
- Energinøytralitet – krav fra 10.000 pe.
Når avløpsdirektivet er endelig vedtatt, er Klima- og miljødepartementet (KLD) ansvarlig for å følge opp prosessen med tanke på EØS-avtalen. Underveis vil det bli i alle fall ett samspillsmøte med berørte interesseorganisasjoner, som Norsk Vann og Kommunenes sentralforbund. Før regelverket endelig utformes, vil det også bli en nasjonal høring, før regelverket vedtas av Klima- og miljødepartementet som siste instans.
– Mulighetsrommet vi har nå er at definisjonen av tettbebyggelse er strengere i Norge enn definisjonen EU benytter. En justering til EUs standard vil gi økt norsk handlingsfrihet, understreket hun.
Norsk Vanns innsats fremover knyttet til temaet blir å arbeide for:
- Å sikre forståelse og betalingsvilje i kommunene.
- Hoder og hender til å gjøre jobben.
- Nødvendig teknologiutvikling.
- Rett prioritering av innsatsen nasjonalt.
Konkrete eksempler
Etter den innledende beskrivelsen fikk deltakerne utfordringsbildet beskrevet i tall og fakta fra to kommuner. Hilde Sandstedt representerte Rana kommune i Nordland, mens Siw Anita Thorsen representerte Karmøy kommune.
Etter dem fulgte et foredrag med utgangspunkt i at kommunene har mange oppgaver og økte kostnader: «Hvordan sette kommunene i stand til å levere?» ved Aud Hove, andre nestleder i Kommunenes sentralforbund.
Resten av dagen er satt av til temaene «Overvannsutfordringene – hvordan møte disse på en god måte?» samt strategisk samarbeid som løsning.
«Et robust samfunn – vann og avløp som kritisk infrastruktur, digital beredskap og sikkerhet» samt «Hva kan du få hjelp til av Norsk Vann?» er temaer for dag to, i morgen. Da vil det også gjennomføres en befaring til to av Bodøs viktigste anlegg: Heggemoen vannbehandlingsanlegg og fjellhallen i Hunstadlia.