https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2020/03/Venemyr-RIN-1.jpg

– Blir aldri god nok på beredskap

avatarevuser
Oppdatert: 10 mars 2020
Norsk vannbransje kan aldri bli god nok på beredskap og krisehåndtering.  Derfor satte Norsk Vann et ekstra fokus på kriseledelse, beredskapskommunikasjon og beredskap under dagens fagtreff på Gardermoen. Det er ingen tvil om at temaene på årets fagtreff vekker interesse. Et rekordstort deltakerantall på 350 fra hele landet viser at bransjen ønsker å holde seg oppdatert og tilegne seg ny kunnskap. Beredskap er alltid aktuelt, og i løpet av fagtreffet ble det trukket fram eksempler på hvordan beredskap og krisehåndtering kunne vært bedre. Høgskolelektor Geir Ove Venemyr ved Handelshøgskolen Innlandet underviser til daglig i beredskap og krisehåndtering i vannbransjen, og mener bransjen har et stort ansvar for å sikre at befolkningen får godt og nok drikkevann levert til enhver tid. Vannforskriften stiller lovpålagte krav om oppdaterte ROS-analyser, beredskapsplaner og jevnlige øvelser. Her er det en rekke vannverk som fortsatt har en lang vei å gå i følge Mattilsynet. Mattilsynet bekymret I en statusrapport om drikkevannsområdet i landets kommuner sa Mattilsynet i fjor at de er bekymret for framtiden, selv om også de slår fast at norsk drikkevann generelt er trygt. Mattilsynet fant avvik fra regelverket hos fire av fem vannverk. Flest mangler var knyttet til ROS-analyser. I en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Norsk Vann i år er hovedinntrykket at landets innbyggere er godt fornøyd med vann- og avløpstjenestene kommunene leverer. På tross av høy tillitt har likevel Askøy saken svekket den merkbart. Målingene viser at 84 % har tillit til at kommunen/vannverket leverer trygt drikkevann. Til sammenligning svarte 91 % det samme for ett år siden. Risikovurdering og håndtering Geir Ove Venemyr slo fast at det handler om å vurdere risiko ut fra konsekvens og sannsynlighet. Bortfall av vann medfører en stor risiko for befolkningen. Derfor er det viktig å teste ut planene i praksis, slik at man blir trygg på at teoretiske planverk også fungerer i praksis. Jo mindre forberedt organisasjonen er jo større blir krisa. Under kriser oppstår alltid tidspress og tvetydig og manglende informasjon. Spesielt den første timen blir konsekvensgivende for hele situasjonen. Mediepågangen fører ofte til økt stress. Det er den kommunale krisestaben som skal etablere det overordnede situasjonsbildet og raskt utvikle en strategi for krisehåndteringen. Proaktiv handling Beredskapssjef i Bergen kommune, Ivar Konrad Lunde, har skrevet en bok om krisehåndtering i en kommune. Boka er en del av pensum ved Høgskolen Innlandet. Han mener at når en organisasjon rammes av en krise- eller beredskapssituasjon, må den handle rasjonelt, forutsigbart og strukturert. Dette sikres best gjennom en metodisk og tilpasset analytisk tilnærming til uønskede hendelser på alle nivå i organisasjonen. Det handler om en arbeidsmetodikk som sørger for at organisasjonen handler koordinert, og at ledelsen tenker, prioriterer og kommuniserer riktig under utøvelse av krise- og beredskapsledelse på taktisk, operasjonelt og strategisk nivå. Bruk av proaktiv stabsmetodikk er helt sentralt i krisehåndtering, slår Lunde fast. Det var nettopp Lunde som skulle holdt dagens åpningsforedrag, men som beredskapssjef i Bergen så han seg nødt til å melde forfall på kort varsel på grunn av fare for flere korona-tilfeller i hjembyen. Ingen ABC Det finnes i dag ingen ABC i krisehåndtering for vannbransjen. Studiet ved Høgskolen Innlandet skiller mellom før- under og etter krisen. Det er også fokus på individ, gruppe og samfunn, og dekker dermed de ulike aspektene ved ulike typer hendelser. Det finnes flere modeller for systematisk krisearbeid. -Den største feilen som blir begått er at organisasjonen kommer for sent i gang. «-Vi venter litt til» er den største feilen som blir begått i dag, konkluderte Høgskolelektor Geir Ove Venemyr.