Bærum og innsatsen for ledningsnettet
Merkesdal
Alle involverte vet dette: Det er formidable forskjeller på fornyingstakten kommunene imellom, og på om og hvordan kommunene bruker grøftefrie metoder. I Bærum er målet at grøftefrie metoder alltid skal være normalen.
I september ble Bærum kommune tildelt Norsk Vanns bærekraftspris. Begrunnelsen er blant annet at prisvinneren i mange år har vært langt framme når det gjelder bruk av NoDig. Et tydelig uttrykk for dette er regelen som er etablert; at grøftefrie anleggsmetoder alltid skal være normalen.
Hvordan lykkes de med dette og hva er status i Bærum?
Det korte svaret er fornyingstakten er noe lavere enn ambisjonen. Og at når fornyingen også er koblet til flomsikringstiltak, eller andre arbeider som fordrer åpen grøft, så fornyes det på tradisjonelt vis. I alle andre tilfeller er regelen grøftefrie metoder.
Fra et prosjekt med grøftefri rørfornying i Bærum. Foto: Sylwia Baldyga, Bærum kommune.
Samarbeidsprosjekt gir grøfter
Kommunens ledningsnett for forbruksvann er 549 kilometer, avløpsnettet spillvann er 366 km og fellesnettet er 181 km. Bærums ambisjon er en fornyingstakt på 1,6 prosent per år for forbruksvann, 1,2 prosent for avløp.
– At veier tilrettelegges for å håndtere flom, er et veldig aktuelt tema. Når overflaten må endres for å forme flomveien, er det vanskelig å bare benytte gravefrie metoder. Hvis dette ikke er tilfelle, må grøftefritt alltid prioriteres. Men på grunn av de store byutviklingsområdene som pågår, og hvor det må graves uansett, er andelen grøftefri fornying dessverre lavere enn ønsket for tiden, forklarer Lars Wermskog. Han er kommunens avdelingsleder i prosjektenheten vann og avløp.
Eksempler på store samarbeidsprosjekt hvor det må graves, er i Bekkestua, Høvik og Sandvika, samt arbeid knyttet til E18 og E16. Foruten disse, i villaområdene, benyttes primært gravefritt. Samtidig - kommunen er i ferd med å lyse ut et NoDig fornyingsprosjekt, på 6 kilometer spill- og overvann.
Store samarbeidsprosjekt fordrer graving, også i Bærum. Foto: Daniel Klug, Bærum kommune.
Fordelene veier opp for ulempene
– I år rørfornyer vi også 3 - 4 km vannledninger grøftefritt, forteller Wermskog.
– Hvordan løser dere utfordringene med tilkoblingene og anboringer?
– Som andre kommuner forsøker vi å tilkoble stikkledningene i kummene, selv om ulempen kan være at ledningene da blir noe lenger. Å etablere en helt ny, flott vannledning, en ny konstruksjon, og så bore hull i den, er å innføre en løsning som over tid ødelegger tettheten på ledningen. Å benytte anboringer er å lage en fremtidig feil. Jeg håper alle går bort fra dette. Fremtidigheten er viktig, og ledningene skal vare i lang tid. Faren for lekkasjer på stikkledningen er tilnærmet null, når ledningen er lagt inn i et varerør og er koblet i kum. Denne type løsning vil også redusere den relative forskyvningen fra kreftene fra trafikk og jordlaster i forhold til tradisjonell tilkobling, argumenterer han.
Kommuners ansvar for faglig utvikling
– Har dere vurdert å benytte separering light?
– Ja, vi har vurdert det. Vi har også vurdert å benytte NoDig hvor det trekkes inn to rør samtidig. Det er interessant. Andre kommuner har gjort det, med stort hell. Vi må tenke utenfor boksen, og ikke bare tradisjonelt. Som byggherre må vi også våge å ta kalkulert risiko både økonomisk og risikomessig. Som kommune og problemeier må vi legge til rette for å dekke en del av de økonomiske risikoer ved å definere problemer i utviklingsprosjekt. Vi kan ikke overlate alt til en entreprenør. Det er ikke realt, mener Wermskog.
Argumentet hans er at når kommunen, som byggherre, har et reelt behov for utvikling, må kommunen av egeninteresse også legge til rette for uttesting og ikke minst for evaluering.
– Vi må selvfølgelig også bidra til å dele denne kunnskapen videre i bransjen. Dette skjer for eksempel via den veldig interessante NoDig konferansen SSTT skal gjennomføre i Drammen, sier byggelederen i Prosjektenheten vann og avløp i Bærum.
Spesielt i mindre kommuner har rådgiverens konpetanse og påvirkning stor betydning. Bildet er fra Bærum, som har et sterkt fagmiljø internt. Foto: Sylwia Baldyga, Bærum kommune.
Også rådgivernes ansvar
For fagmiljøet i Bærum kommune handler valg av NoDig som metode om utslippskutt, reduserte kostnader, redusere anleggsperioden og hensynet til myke trafikanter og andre som blir påvirket.
– Er mulighetene for å benytte grøftefrie metoder koblet til størrelsen på kommunen? Altså at det er enklere for Bærum som en såpass stor og ressursrik kommune?
– Nei, muligheten for å bruke NoDig har ikke noe med kommunens størrelse eller ressurser å gjøre. Men fordi små kommuner ikke kan ha samme fagmiljø, blir de i større grad avhengig av rådgivernes kompetanse. Derfor mener jeg at rådgiver-bransjen bør tilegne seg mer kunnskap, og aktiv bruke denne kunnskapen til å anbefale grøftefrie metoder, svarer Lars Wermskog.