https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2020/07/IMG_1514-1.jpeg

17 snart 70: I bilen med Dagfinn Gundersen

avatarevuser
Oppdatert: 30 juli 2020

Han føler seg som en 17-åring og skulle gjerne fortsatt å jobbe. Likevel trer Dagfinn Gundersen fra stillinga si i Drammen kommune etter 52 år. Vi møtte Dagfinn i bilen for et lite blikk tilbake… og fremover.

1.juli 1968 hadde Dagfinn sin første arbeidsdag i det som da het Drammen Drift. Da drev kommunen i egen regi med utskiftning av vann og avløp, og mye av tida gikk med på vedlikehold av lekkasjer.  – Nå begynner det å hjelpe, vi har fått skifta en god del i løpet av disse åra. Det er jo enda mye å ta tak i, men vi bare fortsetter å serve Drammens befolkning med godt og sikkert vann, sier han. Fra 1968-2020 har det skjedd en del med maskinparken forteller Dagfinn. Noe som påvirker blant annet metoder for rehabilitering og drift. Han har vært så lenge i bransjen at han fikk med seg oppstarten av NoDig-metoder i Norge. – Ja, da jeg begynte var det ikke noe sånt (NoDig-metoder red.journ). Og maskinelt var det mye dårligere. Nå har vi nye gravemaskiner men telahuggere. Da jeg begynte stod vi med håndmaskiner og rista, ler han - og det var jo veldig tungt arbeid. – Det har vært en veldig utvikling når det gjelder rehabilitering og strømper også. Før så var det bare å grave. At utstyr og maskinparken har utvikla seg gjør jo rehabilitering både lettere og mer effektivt i dag.  Han savner ikke den gamle maskinparken, men tross alt, var det en veldig god tid i Drammen Drift, sier han. Fra dør-til-dør til SMS I dag er Svelvik og Nedre Eiker en del av Drammen kommune, så Dagfinn og kollegaene har fått et mye større område å ta vare på. Så langt, mener Dagfinn, at overgangen ser ut til å gå veldig bra, men han er spent på responstida når avstandene har blitt større.  – Vi har et veldig godt vaktsystem for vann og avløp. Da jeg begynte var det én mann på vakt og han måtte jo bare ringe rundt og få tak i rørleggere og andre. Det var da det ble flere som hadde rørleggervakter. Nå har vi vakt på renseanlegg, selve ledningsnettet ute og hovedvakt. Dagfinn forteller at han hadde hovedvakt i mange år og hvis det var brudd på hovedledninga klokka 2 om natta og vannet ble borte var det full krise. Da måtte de gå fra dør til dør og varsle alle husstandene som var berørt. Eller da det var planlagt vedlikehold la de lapper i postkassene for å informere, en ganske tidkrevende arbeidsoppgave. Nå sendes det ut en SMS som forklarer hvorfor vannet er borte, så nå blir publikum informert mye raskere. - Det er kjekt, sier han. Har du noen tips eller råd til de unge som skal ta bransjepinnen videre? – Du treffer alle mulige mennesker, så det er viktig å være blid når du møter publikum. Vi jobber jo for å levere så reint vann som mulig, men når det ikke er vann i krana da er det en telefon med én gang. Mange kan være både sinna og ergerlige, så da må du forklare så godt du kan hvorfor de har mista vannet. Du må betjene befolkninga på best mulig måte og gjøre en god jobb.

Du må betjene befolkninga på best mulig måte og gjøre en god jobb.

Blir man egentlig helt utlært? Ett prosjekt han husker ekstra godt var Konnerud-utbygginga på 70/80-tallet. Da skulle blant annet hele ledningsnettet legges nytt. Utbygginga var omfattende og tok mange år. Da gikk de fra den ene plassen til den andre og var med å legge rør. – Jeg har skrudd de fleste brannkummene der oppe, tror jeg.  Etter Konnerud var Dagfinn mye på anlegg og de senere årene har han vært på drift. Det er alltid mye å sette seg inn i og holde orden på. – Det å serve entreprenører og byens befolkning, og i tillegg få meldinger om alt som skjer på ledningsnettet rundt omkring i byen pluss mye omlegging av vannforsyninger når Glitre skal ha store arbeider blant annet… Ja, det tar jo tid å lære seg opp i alt dette, da. Er du ferdig utlært nå? – Nei, det er sikkert mye mer å lære. Men som sagt så føler jeg meg som en 17-åring og jeg skulle gjerne jobba lenger. Men nå er det vel sånn i Drammen kommune at man får ikke jobbe noe særlig lenger etter 70 år. Jeg kunne gjerne likt å jobbe videre, jeg. At det har skjedd endringer i VA-bransjens maskinpark, metoder og kommunikasjonsløsninger siden 2.juli 1968 er det ingen tvil om. Og når du har vært på samme arbeidsplass i 52 år kan man jo tolke at det har vært et ganske bra sted å jobbe. – Ja, det har vært veldig givende og interessant alle disse åra. Det har vært veldig god ledelse og, ikke minst, gode kolleger. Og det er kollegaene og samholdet han kommer til å savne aller mest når han går av med pensjon.

Jeg kommer også til å savne arbeidsoppgavene mine da, jeg har enda mye å gi. Det kan jo hende de trenger noen ferievikarer iblant, sa da får de bare ringe, sier han med et smil.

– Vi pleier stort sett å være to mann på bilen og det er jo hyggelig når du kommer inn på jobb om morran og møter kollegaene dine. Jeg kommer også til å savne arbeidsoppgavene mine da, jeg har enda mye å gi. Det kan jo hende de trenger noen ferievikarer iblant, sa da får de bare ringe, sier han med et smil. Det er hytta på Tunhovd Dagfinn skal bruke det meste av tida si på framover. Da går det i jakt og fiske i Tunhovdfjorden. Men før han takker helt for seg skal han hjelpe til med ferieavviklinga… så da har han fått være litt sommervikar likevel.