Rørinspeksjon og ledningsfornying: Tromsø
Merkesdal
Innen VA-infrastruktur står et stort forfallsfjell foran oss. Estimatet over kostnadene som kreves er formidable. Samtidig: Ved målrettet systematisk lekkasjesøk og NoDig-metoder er fornyingen raskere, rimeligere og mer miljøvennlig.
Hvorfor benyttes ikke metodene oftere? Spørsmålet går til Tromsø.
I Tromsø kommunes overordnede strategi, nedfelt i kommunedelplan Vann og Avløp, er det beskrevet at kommunen i alle prosjekter skal vurdere å bruke grøftefrie metoder. I regi av Tromsø gjennomføres ingen NoDig-entrepriser nå. Det forrige NoDig-prosjektet i Tromsø ble gjennomført i 2018. Da rehabiliterte kommunen 200 meter vannledning. Det nasjonale målet har vært at lekkasjegraden ikke burde overstige 25 prosent innen 2020. I Tromsø er målet å komme ned til 35 prosent i 2030, så ned til 20 prosent i 2040.
Prioritering av tiltak
I kommunens fornyelsesstrategi inngår en vanntapsstrategi. Vanntap er ett av kriteriene kommunen tar hensyn til når de velger ut et areal for fornying. Dette vil kommunen i større grad ta hensyn til fremover. I arbeidet med utforming av fornyelsesstrategi filmer Tromsø ledningsnettet i utvalgte områder, for å hente ut data. I hovedsak dreier dette seg om rørinspeksjon av avløpsledninger. Kunnskapen benyttes til å identifisere områder som trenger sanering.
– På bakgrunn av filmingen og hvilke tiltak som får mest effekt, tar vi avgjørelser. Noen ganger handler det om å la tiltak stå. Vi ser også på om det er rett å gå inn områdevis. Så har vi andre områder hvor vi har separert litt tidligere. Hvis vi da får tatt resten, får vi en positiv effekt ved at hele arealet er ferdig, beskriver plan- og utbyggingssjef Mona Pettersen.
Tromsø kommunes mål for lekasjetetting er å komme ned til 35 prosent innen 2030. Hittil har kommunen ikke hatt ressurser til systematisk lekkasjesøk, men planen er å øremerk ressurser til dette fremover.
Kommunens vanntapsstrategi
I kommunens kartverk er det registrert 424 kilometer kommunale vannledninger og 389 kilometer private. Alle disse ledningene er i drift og er per dagens dato registrert i Gemini. Lengde på private vannledninger er høyere enn angitt, da veldig mange private stikkledninger ikke er registrert i kommunens kartverk.
Tromsø kommune har startet arbeidet med å vurdere løsninger for å rehabilitere en 1 km. lang vannledning, på DN 1000 mm. Den er uten stikkledninger og skal rehabiliteres grøftefritt.
– Hva gjør Tromsø for å finne lekkasjer og hvordan velger kommunen ut hvilke vannledninger som skal rehabiliteres?
– Lekkasjesøk foregår ved at ledningsnett overvåkes for å oppdage unormalt høyt forbruk sammenlignet med beregnede vannmengder for de ulike områdene. Det er etablert sonevannmålere for dette. I tillegg er meldinger fra publikum om unormalt trykk, farge på vann, lyd (during) i varmtvannsberedere, eller andre indikasjoner på at det kan være lekkasjer på ledningsnettet. Også økte avløpsmengder kan være indikasjon på innlekking i avløp fra vannlekkasje. Det benyttes elektronisk lytteutstyr og det gjøres først grovsøk i soner for å gå over til gatesøk og deretter finsøk mellom kummer, inkludert stikkledninger. Vi har hittil ikke hatt ressurser for systematisk lekkasjesøk, men planlegger øremerka ressurser til dette fremover, svarer plan- og utbyggingssjef Mona Pettersen.
Fordeler og ulemper ved samhandling
I langt fra alle prosjekt er mulighetene for NoDig til stede. Dette skal dokumenteres skriftlig i prosjektet. I andre prosjekt er NoDig beskrevet som metode, uten at kommunen har lyktes i å benytte grøftefri renovering.
– Årsaken til at NoDig ikke er benyttet er knyttet til bærekraft som helhet i prosjekt, samt kommunens egne krav om samspill med andre etater. I kommunedelplanen er det beskrevet at VA skal samhandle med andre etater når vi gjennomfører våre graveprosjekter i gatene. Da søker vi å få med oss flere aktører, som vegetat, fjernvarmeleverandør og kableetater. Når omfang av nyanlegg (ledninger og kabelanlegg) som skal legges i veg blir stort, blir tradisjonell grøft det mest hensiktsmessige, begrunner Mona Pettersen.
Da løses flere utfordringer samtidig, eksempelvis fjerning av kabler i luftspenn og bygging av fortau. Dette forebygger oppgraving av samme gate av ulike prosjekter, samtidig som kostnaden fordeles på flere aktører.
– Når vi er inne i prosjekt hvor andre aktører skal gjøre noe, hender det at vi fremskynder våre prosjekt, fordi vi ikke har råd til et omdømmetap ved å grave opp en veg som nylig er istandsatt etter tiltak fra andre aktører. Da ender vi også opp med å velge vekk prosjekter som skulle vært prioritert foran det som da igangsettes for å tilpasse oss tidsplan for andre aktører i samhandlingsprosjekter, utdyper hun.
Også i Tromsø er et generelt problem knapphet på folk. Uten mennesker med riktig utdanning og erfaring, starter kommunen på scratch og må starte på nytt hele tiden.
– Mangler vi folk, går det ut over NoDig-løsninger, på samme måte som innen andre ting vi arbeider med.
Komplekse anlegg
Nå pågår et arbeid for å separere overvann fra avløpsledningen i et boligområde med mange stikk. I dette samhandler vann- og avløpsetaten med kabeletater som samtidig legger ned nye ledninger. Utfordringen ved NoDig i det prosjektet er også at ledningene skal separeres. Det er flere ulike dimensjoner og mange stikkledninger.
- Basert på våre vurderinger og kjennskap har vi vurdert det dit hen at full graving er riktig prioritering i dette tilfellet. Det handler i tillegg om at når vi graver skal vi utforme vegen som flomveg, som et tiltak for klimatilpassing. Det betyr at vi får gjort mye på en gang. Samtidig er dette et nyanlegg, hvor det også monteres nye rør i større dimensjoner. Da må vi grave uansett. Dette VA-prosjektet består også i å sanere gamle asbestrør. Det handler om hva som skal etterlates i bakken til de som kommer etter oss, forklarer hun.
Utfordring ved separering
Ofte skal kommunen separere fellesledninger, samtidig som dimensjonen skal økes, fordi eksisterende ledninger er for små. På fornying skifter de i hovedsak fra fellessystem til separatsystem. Det som ofte er utfordrende, er at de da må få plass til tre rør der det nå er to. I de tilfellene ender det opp med å bli et fullt graveprosjekt.
Spesielt i bynære områder må de etablere to rør på avløp. I Tromsø er det i liten grad jordgrøfter. Da de skulle forsøke å dra inn to 6-toms ledninger måtte de utvide volumet i grøfta så mye at «krakkeren» kjørte seg fast, fordi det ikke var mulig å utvide hullet i fjellgrøften. Derfor er de ikke gode på å bruke disse metodene. De ønsker å se på cracking som mulighet for å renovere stikkledninger, spesielt ved sanering i villaområder. Der er det lettere å tre inn mindre dimensjoner, som de ønsker å bruke. Tromsø var ifølge VA-sjef Geir Helø tidlig ute med å prøve ulike metoder. I Tromsø har de bare fellessystem, derfor har de måttet begrense seg. Å grave opp tilkoblingskummene har også vært et tema i sentrumsnære områder.
Ønsker å bli bedre
– Vi tenker at vi skal bli bedre hele tiden. Vi har kjørt en miljøanalyse og er opptatt av at bærekraft handler om miljøtenkning gjennom hele prosjektene. Må vi grave, kan vi gjenbruke masser. I prosjektene er det flere andre faktorer som gir klimaavtrykk. Dette er ikke bare knyttet til bruk av utslippsfrie maskiner. Det er også mange andre miljøtiltak hvor en også kan spare penger.
Tromsø kommune har vurdert muligheten for NoDig på et prosjekt hvor en ny overvannsledning skal gjennom et område med vanskelige grunnforhold.
– Vi har det med oss, som en mulighet. Men vi har ikke gjort dette i prosjektsammenheng enda, selv om vi vurderer det i hvert prosjekt. Vi ønsker å få kunnskap og se hva som fungerer av metodene. Vi må teste og øve litt.