RIN på Teknikktreff 2024: Spennende løsninger og nordisk samarbeid
Merkesdal
Hovedbilde: Foto og collage ved SSTTs redaktør Ylva Sjønell.
Tidligere i oktober deltok RINs styreleder Reidar Kveine og styremedlem Christoffer Henriksen, på vegne av styret i RIN på årets Teknikktreff i Sverige. Teknikktreffet utenfor Stockholm arrangeres av SSTT og deres undergrupper STVF, STLK og SPOL.
Årets treff var 35-årsjubileum for foreningen, hvilket betyr at svenskene startet opp 5 år før oss i Norge. I år samlet konferansen 165 deltakere. Teksten er Reidars hilsen til RIN i Norge, fra Teknikktreffet i Sverige 9. og 10. oktober 2024.
Det første som møtte oss da vi ankom konferanselokalene, var en STOR utstillerhall. Her var det mange utstillere som viste frem ulike typer utstyr, særlig innenfor rørinspeksjon, lekkasje- og trasesøk. Som Christoffer sa: «Dette er jo som en godteributikk for meg!»
Utstilingshallen på Teknikktreffet 2024 inneholdt et rikt utvalg av utstyr, særlig innenfor rørinspeksjon, lekkasje- og trasesøk. Foto: Reidar Kveine.
Spennende mulighet
Et av de mest spennende innslagene på utstillingen, etter min mening i hvert fall ..., var ved firmaet «Specialsøk». På sin stand informerte de om bruk av hund for å søke etter vannlekkasjer på drikkevanns- og fjernvarmeledninger. Jeg har hørt om dette tidligere også, men det var første gang for min del at jeg fikk se en hund i aksjon på denne måten.
Etter at konferansen var offisielt åpnet, startet det opp med parallelle foredragssesjoner, ganske likt slik vi kjører det hos oss i RIN. Svenskene hadde satt sammen et spennende program og flere av temaene de tok opp, kunne vi kjenne oss igjen i fra Norge også. Dette gjaldt kanskje særlig utfordringer rundt rekruttering og det å få og beholde folk i bransjen.
Nyttig HMS-anbefaling
Et annet gjenkjennelig tema var arbeidsmiljø og HMS, hvor vi naturligvis står overfor de samme utfordringene. Et begrep som dukket opp i presentasjonen var «Take five» Her var poenget at før man går i gang med en oppgave, skal ta fem minutter og tenke igjennom mulige risikoer og farer som kan være forbundet med oppgaven man skal gå i gang med, og hvordan man kan redusere sannsynligheten for uhell.
Verktøy for ledningseiere
David Rehn, som til daglig jobber i Stockholm Vatten, holdt et interessant innlegg om et verktøy de har kalt «Pumpkollen» Dette er et verktøy som er utviklet i et samarbeid mellom SSTT og STLK som kan brukes for å analysere pumpestasjonsdata for blant annet å finne ut grad av innlekking til en pumpestasjon. Resultatene kan blant annet visualiseres på et kart, for å kategorisere den enkelte pumpestasjon. Dette tenker jeg absolutt kan være et verktøy som kunne vært nyttig også for norske ledningseiere.
Dagen fortsatte med flere spennende innlegg, blant annet ett fra Emil Lundmark og Lars Benzeriane som til daglig jobber hos Aarsleff. De snakket om ledningsfornyelse av private stikkledninger ved bruk av hatter. I Sverige er det i større grad enn i Norge, vanlig å sette lange hatter, opp til 15 m. Dette kan nok delvis forklares med at svenske kommuner eier stikkledningene fra hovedledning og frem til tomtegrense. Mulig det kan bli mer vanlig med lange hatter i Norge også, etter hvert som flere kommuner overtar eierskapet av deler av stikkledningene.
Kunstig intelligens og kvalitet
Etter lunsj på dag 1, fikk vi høre et spennende innlegg fra Christian Koch som jobber i det tyske firmaet Pallon. Han snakket om bruk av AI, kunstig intelligens for rørinspeksjonsrapportering. Dette er noe som er brukt mye blant annet i Tyskland og USA.
Begrunnelsen for å benytte denne teknologien var, ifølge foredragsholderen, blant annet stor mangel på operatører til å kjøre inspeksjoner, tradisjonell rapportering tar mye tid, og det faktum at manuell rapportering alltid vil være subjektiv. Han viste i den forbindelse til et eksempel hvor tre operatører hadde rapportert samme ledningsstrekk, og kommet frem til relativt ulike resultater.
Dette er noe vi i RIN selvsagt ønsker å unngå gjennom å drive vår opplæring, men samtidig kunne det vært spennende å gjøre en tilsvarende «øvelse» i Norge.
Foreløpig brukes ikke AI-inspeksjoner verken i Sverige eller Norge. Før dette eventuelt blir en realitet, må det gjøres en ganske stor jobb med å oversette det svenske og norske rapporteringssystemet.
Forskjeller mellom landene
Onsdagen ble avsluttet med felles middag på kvelden. Her var det god mat og musikk i skjønn forening. Under middagen var det musikkquiz hvor man skulle kjenne igjen en sang som ble spilt fra scenen. Her ble det fort klart at for oss fra Norge, ble det krevende med svenske slagere fra flere tiår tilbake ...! Men da de spilte kjenningsmelodien til Pippi Langstrømpe, da kunne vi bidra inn på laget 😊
Konferansens andre dag startet med nye parallellsesjoner, hvor det blant annet ble holdt innlegg om praksis i Sverige rundt bestilling og behandling av rørinspeksjonsdata. Her var budskapet at man måtte komme seg vekk fra papir og USB-minnepinner og over til et mer skybasert utvekslingssystem. Her føler jeg at i hvert fall mange norske aktører ligger et par skritt foran svenskene.
Etter lunsj på dag 2, holdt jeg et innlegg hvor jeg informerte om praksis i Norge rundt dette med trykkprøving. Ikke det helt store oppmøte i salen, men de som hadde møtt opp, gav i hvert fall uttrykk for at på dette området, har Norge kommet lengre enn vårt naboland i øst.
RINs styreleder Reidar Kveine delte kunnskap om hvordan trykkprøving gjøres i Norge. Innen dette området har vi kommet lengre enn Svenskene. Foto: Reidar Kveine.
Felleskonferanse kommende august
Oppsummert syntes vi to som deltok fra Norge at det var en spennende og interessant konferanse som svenskene hadde satt sammen. Som jeg sa i mitt innlegg, er det helt sikkert mange av de samme utfordringene vi står over for, og det kunne helt sikkert være grunnlag for et tettere samarbeid mellom de to organisasjonene enn det vi har i dag.
Vi håper å se mange av våre svenske venner på neste års felleskonferanse i regi av RIN og SSTT i august på Gardermoen.