RIN: Lekkasjeprosenten er fortsatt for høy

Rørinspeksjon Norges (RIN) arbeider for å bidra til et offentlig og privat ledningsnett som etableres, driftes og vedlikeholdes med minst 100-års levetid. Konklusjonen i Riksrevisjonens rapport, knyttet til trygt drikkevann, kom ikke som en overraskelse. Riksrevisjonen presenterte rapporten: «Myndighetenes arbeide med trygt drikkevann,» 21. februar i år. Rapporten beskriver blant annet at de nasjonale målene fra 2014, om å redusere lekkasjer og fornye ledningsnettet for drikkevann, ikke er nådd. Undersøkelsen viser tvert imot at det nasjonalt sett ikke har skjedd noen bedring i oppnåelsen av målene i perioden.

Godt at problemet belyses

– Det er bra at lekkasjeproblematikken og ansvaret løftes frem og blir omtalt igjen. Selv om det ikke er noe ukjent i rapporten. Vi som arbeider med dette er fullstendig klar over at det lekker fra både privat og kommunalt vannledningsnett, likevel er det greit å få en slik rapport fra tid til annen. Det er tydelig at vi ikke klarer å nå målene vi har satt ut fra takten det arbeides etter. Myndighetene må bli minnet om dette, og det bidrar en slik rapport til, mener Reidar Kveine, styreleder i RIN.

Samarbeid en viktig nøkkel

Norge har også eksempler på kommuner som gjennom målrettet arbeid har lyktes i å redusere lekkasjeprosenten betydelig. – Vi må fortsette med arbeidet som gjøres med fornyelse av vannlengingene, og øke fornyelsestakten. Jeg har tro på at vi kan klare å redusere lekkasjene om vi får til mer samarbeid mellom ledningseierne og det samarbeides på tvers. Rapporten peker på at kommunene har et stort kompetansebehov innen drikkevannsforsyningen. Manglende kompetanse hos en del av ledningseierne er et betydelig problem. Mindre kommuner kan ha mye å hente på samarbeide på tvers for å styrke fagmiljøet og trekke til seg kompetanse. Det er ikke ubegrensede ressurser noe sted. Kommune-Norge mangler folk, også fagarbeidere innen VA. Også nettopp derfor er det avgjørende at en samarbeider og benytter ressursene en har på en rasjonell måte, for å få gjennomfør rørfornyelsen, beskriver styrelederen.

RINs bidrag i lekkasjereduksjon

– Hvordan bidrar RIN i arbeidet for å nå de nasjonale målene om at lekkasjegraden fra det enkelte vannledningsnettet ikke bør oversige 25 prosent? – Vi bidrar på flere måter. I over ti år har vi gjennomført opplæring og sertifisering av operatører som arbeider med lekkasjekontroll. Den kunnskapen er vesentlig for å lokalisere og utbedre lekkasjene. Vi gir også opplæring innen tetthetskontroll, for å sikre at det bygges anlegg som varer i 100 år uten lekkasjer. RIN deltar i tillegg inn i forskningsprosjektet LeakNor, som tester ut løsninger for å redusere lekkasjene fra drikkevannsnettet, svarer Kveine.

Vannsenteret viktig

Rørinspeksjon Norges har i 10 – 15 år også gjort en solid innsats i arbeidet for å få realisert Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, som nå er i ferd med å etableres på Ås i Akershus. Senteret skal være en attraktiv fasilitet for opplæring, forskning, utvikling og utprøving i fremtidsrettet vanninfrastruktur. Til senteret skal aktører kommer for å lære, opparbeide ny kunnskap og utvikle nye produkter og tjenester. Vannsenteret er blant tiltakene som er beskrevet i Riksrevisjonens rapport. Det er en realitet at det har vært utfordringer knyttet til å få finansieringen av Vannsenteret på plass. – Kanskje rapporten som bekrefter behov for økt kunnskap og for lav fornyelsestakt kan bidra til økte bevilgninger til senteret, kommenterer RINs styreleder Reidar Kveine. Tekst: Inger Anita Merkesdal.