Oppklarende runde i desinfeksjon og trykkprøving

Trykkprøvingshverdagen kan være komplisert, og en av årsakene har vært uklare retningslinjer i VA/Miljøbladene. Det mener styremedlem i RIN, og medlem i RINs faggruppe for desinfisering og tetthetsprøving, Trond Havnnes. Han mener ut fra egne erfaringer at VA/Miljøblad 39, som angir mengde tilførsel av klor i utvannet mengde gir helt feil resultater. VA/Miljøblad 25 angir i tillegg feil verdier i trykkfall ved trykkprøving. Trond Havnnes har forberedt et foredrag med solid dokumentasjon til Rørinspeksjon Norges årsmøte og fagdager, og vi skal ikke foregripe begivenhetene i dette foredraget, men se litt nærmere på de to aktuelle VA/Miljøbladenes beskrivelser. Under kapittelet om utførelse av desinfeksjon i VA/Miljøblad 39 står det: Prosessen foregår ved at man doserer en gitt mengde desinfeksjonsmiddel, med aktiv klorkon­sentrasjon på 30 ppm, inn i ledningen fra et inn­føringspunkt. Sammen med desinfeksjonsmidlet påfylles en gitt vannmengde rent drikkevann. Denne klordoseringen pågår inntil hele ledningen er fylt. En ny vannledning skal fylles helt med klorkonsentrasjon på 30ppm, i det øyeblikket man tilfører mere vann går konsentrasjonen ned.  Man skal tilføre konsentrert klor i vannledningen i forhold til den vannmengde/hastighet som finnes. Dvs. hvis en bruker ny klor med konsentrasjon 15% går det med ca 2 dl klor pr. m3 vann for å oppnå 30 ppm.   Det er dette Havnnes vil utdype nærmere under sitt foredrag i Stavern. VA/Miljøblad 25 omtaler integrert trykkfallsprøve, noe som bare gjelder for sterkt viskoelastiske rør. Her mener Havnnes at resultatet av hovedprøven bare kan bli riktig be­dømt dersom eventuell luftmengde i ledningen er tilstrekkelig lav. VA/Milljøblad har denne beskrivelsen for integret trykkfallprøve: Følgende trinn er nødven­dig for å sjekke om det er luft i ledningen:

1. Utgangspunktet for den integrerte trykkfall­prøven er det trykk man har i ledningen ved slutten av forprøven.
2. Tapp raskt ut en målbar mengde vann slik at trykket synker med 2,25 bar. (15% av STP)  STP = System prøvetrykk (det høyeste trykket man påfører ledningen)

I henhold til NS-EN-805 kan man tappe ut en målbar vannmengde ref. pkt. 2. mellom 10% og 15% av STP, understreker Havnnes Han mener derfor det ikke skal stå 2,25 bar. På korte/små ledninger brukes 15% og 10% på lange/store ledninger slik at man rekker å tappe ut i løpet av 2 minutter. Det kan lett bli misforståelse om fra hvilket trykk man skal tappe fra, men det er fra prøvetrykket (STP) uavhengig av hvilket trykk man har igjen ved slutten av forprøven. Trond Havnnes jobber til daglig med rørkontroll i Høytrykksvakta AS i Tromsø, og regnes som en av de fremste ekspertene på dette området innen Rørinspeksjon Norge.  Mer utdypende om temaet får du altså under fagdagen torsdag 15.august i TD-gruppas seminarer.