https://admin.rin-norge.no/wp-content/uploads/2022/06/tog-linn-martina-henrik-–-Kopi-1.jpg

Operatørene sentrale i årets største VA-fagtreff

avatarInger Anita
Merkesdal
Oppdatert: 08 januar 2024

Med så mange engasjerte mennesker samlet burde vi hatt Hallingtreff i en hel uke!, mener RINs fagsekretær Martina Bergh Svedahl, til venstre i bildet. Der var hun på vei til Hallingtreffet, nå deltarhun igjen på fagtreffet som avholdes for 26. gang og som starter like over helgen. Foto: Odd Borgestrand.

I år samles ca. 350 mennesker til Hallingtreff, fagtreffet som kalles vannbransjens tankesmie. Blant deltakerne er RINs fagsekretær Martina Bergh Svedahl. – Jeg gleder meg vilt!

– Med så masse flotte folk samlet på ett sted, burde Hallingtreff vart en uke! sier hun få dager før arrangementet starter, mandag 8. januar 2024. 

Martina Bergh Svedahl arbeider som VA-rådgiver i Asplan Viak og har siden 2005 også være en del av RINs sekretariat. Som representant for RIN har hun igjen deltatt i programkomiteen for Hallingtreff. RINs fagsekretær skal også være konferansier, sammen med SSTTs representant Borghild T. Folkedal. Også hun er VA-rådgiver i Asplan Viak.

God takhøyde

– Du har deltatt på de fleste Hallingtreffene siden 2005. Hvorfor er arrangementet viktig?

– Jeg ser på Hallingtreff som vannbransjens faglige høydepunkt. Hallingtreff har lang tradisjon med 25 avholdte treff på rad, og har alltid vært til stor inspirasjon for bransjen. Fagtreffet kalles vannbransjens tankesmie av gode grunner, gode ideer skapes under arrangementet. Det er en samling med usedvanlig god takhøyde. Erfaringen er at når bransjen møtes på tvers under slike forhold, både de som kjenner hvor skoen trykker og de som skal produsere, prosjektere og eie det som skal driftes og vedlikeholdes, så skapes og utveksles gode ideer.

Operatørkunnskapen avgjørende

– Og hvor kommer praktikerne inn i dette?

– Uten operatørene, de som har kunnskap fra kontroll, drift og vedlikehold, hadde ikke treffet hatt samme verdi. Det er avgjørende at vi lære av feilene som er gjort og tar kunnskapen med oss videre, og det er operatørene som har førstehåndskunnskapen. Også derfor er det viktig at programmet blir tilrettelagt for at operatørene skal ønske å komme, mener Martina B. Svedahl.

RINs fagsekretær snakker som vanlig stadig fortere, når hun blir engasjert. Men på spørsmål om hun kan trekke frem høydepunkt fra programmet, blir det en kort bråstopp.

Pumpeledninger: Teori og praksis

– Åh! Det er så mye spennende! sier hun så, og starter med fagprogrammets første hovedbolk hvor Arne Harr i Norsk Vann gir oss siste status for EUs avløpsdirektiv.

– Temaet kan kanskje virke litt fjernt fra en praktikers hverdag. Men faktum er, at konsekvensene av kravene i direktivet er at vi må bygge og drifte mange lange pumpeledninger. I denne hovedbolken får vi førstehåndskunnskap, og får dukke ned i fagnerdens rike. Det blir deilig! I denne bolken bidrar også Steinar Hagelund, fra HIAS. Det han ikke vet om å drifte og vedlikeholde pumpeledninger, er ikke verdt å vite. Før han snakker Tom A. Karlsen, fra COWI. Tom A. er blant annet PE- og sjøledningsekspert, og har skrevet en Norsk Vann-rapport om etablering, prosjektering og drift av lange pumpeledninger. I tillegg presenterer Bjørg Synnøve Nigardsøys masteroppgave om mammutpumper, som bokstavelig talt kan løfte avløpsnettet til nye høyder. I denne bolken får vi både teori og praksis, og det vil være mye kunnskap å hente.

Hands on lekkasjeinfo

Martina fortsetter.  – Vi skal også snakke om materialvalg for store vannledninger. Om vi ikke har kontroll på detaljene, kan vi ende med å velge feil produkt eller redusere levetiden på røret. I denne hovedbolken møter vi ledningseiere og fagpersonell, som deler sine erfaringer med materialtypene stål, PE, GRP og støpejern. Detaljer som mottakskontroll, rørlegging, sammenkobling, kostnader, drift, vedlikehold og reparasjoner er noen av temaene vi kommer innom. I bolken deltar i tillegg lekkasjesøker Stein Andersen. Han er ansatt i Oslo VAV og skal fortelle hvordan det er å lekkasjesøke på store vannledninger. Stein vil blant annet dele kunnskap om hva som er viktig å ta hensyn til for å kunne drifte, vedlikeholde og ikke minst lekkasjesøke på disse. Her får forsamlingen virkelig konkrete tips! sier Martina B. Svedahl entusiastisk, og er rett over i neste hovedbolk, om Sveising – does and donts. 

Djevelen ligger i detaljene

Det krever kunnskap og nøyaktighet for å utføre PE-sveising riktig, slik at vi unngår å bygge nyanlegg med lekkasjer. I denne bolken stuper vi ned på micronivå og får detaljkunnskap om hvordan vi skal sikre riktig utført PE-sveis. Med oss i bolken har vi Elisabeth Hovda som sitter på solid PE-kompetanse og erfaring fra både ledningseiersiden og produsentleddet. I tillegg bidrar Thor Kamfjord fra Norner. Han tester PE-sveiser og sitter med fasiten på hvorfor det går galt ved sveising av rør, der «djevelen alltid ligger i detaljene». Vi møter også to praktikere, en plastrørsveiser og en entreprenør fra henholdsvis WG Plastsveis og Aktiv Veidrift. De deler sine erfaringer fra den praktiske hverdagen. Her får vi altså informasjon helt fra produsent, montor og bruker, samt de som tester og de som forsker. Også dette kommer til å bli en tydelig og bra bolk!

Operatørene bidrar innen alt

Martina har mer på hjertet. – Bolken om beredskap blir nok en vekker for flere av oss. Det ledningsanlegget som graves ned og som de færreste av landets innbyggere tar som en selvfølge har en enorm verdi. Men hvor godt rustet er vi egentlig til å sikre denne livsviktige infrastrukturen? Ola Kaldager gir oss et innblikk i hybride trusler og beredskap i kommunal sektor. I tillegg forteller Kaj-Werner Grimen fra MOVAR om et konkret prosjekt hvor det ble utført hærverk på deres 800 mm vannledning. Vi får innblikk i hva som skjedde og hvordan lekkasjesøket ble utført, forklarer hun.

Også i bolken om datafangst og digitalisering viser det seg at operatørene og folkene i grøfta spiller en avgjørende rolle. Arbeidet med å samle inn informasjon om det som bygges, ligger til grunn for all fremtidig planlegging, og er vesentlig for å kunne gjøre gode fremtidige vurderinger og valg.

– Derfor er det slik at selv i de bolkene som fremstår som teoretiske, så er det mye matnyttig å høre om og bidra med for RINs operatører, beskriver Martina.

Det vil også være utstillingsvandring i pausene. Der er det mulig å fordype seg ytterligere, stille spørsmål og fylle sekken med ny kunnskap og nysgjerrighet for faget.

Fysisk samlingspunkt

Fortsatt har hun bare beskrevet deler av det faglige programinnholdet. Entusiasmen over foredragene til tross, mener Martina likevel, som så mange andre, at det aller beste ved Hallingtreff er alt som skjer utenom programmet.

– Her samles hele bransjen til et fysisk fagtreff, med rom for spennende erfaringsdeling og hyggelige samtaler i pausene, under måltidene og utover kveldene. I tillegg til det faglige en får med seg hjem, er fagtreffet et viktig sted for å knytte nye kontakter. Så skal vi jo også innom Hallingplast og se fabrikken med produksjon av PE-rør. Der er det også mange detaljer å få med seg. Blant annet får vi lære mer om sveising av ferdig vektede sjøledninger, utdyper hun.

RINs bidrag

Som medarrangør i programkomiteen er RINs fagsekretær med på å forme innholdet i programmet. 

– Rørinspeksjon Norge er en uavhengig organisasjon, som økonomisk ikke er knyttet til noen. RIN er en åpen arena for erfarings- og informasjonsutveksling, hvor nettverksbygging står sentralt. Som organisasjon skal RIN være en ressurs for praktikerne og ledningskontrollørene. RIN er en bidragsyter for vannbransjen, og organisasjoner relevante for RINs operatører. Derfor bidrar RIN som medarrangør for Hallingtreff, og bidrar svært gjerne også under andre relevante fagtreff, forklarer den erfarne kvinnen.

– Du sitter ikke bare i programkomiteen. Du og Borghild T. Folkedal skal igjen være konferansierer. I år kommer det 350 engasjerte fagfolk til Hallingtreff. Er du nervøs?

– Nei! Dette blir så gøy! Tenk å få stå på scenen og skue utover så mange flinke fagfolk, som hver eneste dag er med på å sikre at verdens viktigste næringsmiddel kommer frem og at avløpsvannet blir forsvarlig håndtert!

Vi gleder oss ubeskrivelig! Vannbransjen er uten tvil verdens hyggeligste og viktigste bransje. At vi skal få treffe 350 av disse engasjerte menneskene, i en enorm arena for kunnskapsdeling. Det er definitivt årets høydepunkt. Dessuten; vi som er møteledere skal jo bare introdusere og tilrettelegge for formidling av kunnskapen de flinke folkene i bransjen presenterer. Det er en takknemlig og veldig hyggelig rolle å få lov til å ha!