
Ny lov for vanntjenester – ett trinn videre
Merkesdal
Aktører som er opptatt av rammene knyttet til vann- og avløpssektoren, har kanskje fått med seg at Norsk Vann i flere tiår har etterspurt en lov i Norge for å tydeliggjøre pliktene og rettighetene til kommunene og abonnentene. Nå er et lovforslag sendt til Stortinget.
Dette beskriver Norsk Vann i en fersk artikkel.
Det viktigste ved loven, er ifølge Norsk Vann, at den vil fastsette både pliktene og rettighetene til kommunene og deres abonnenter. Den vil gi tydelige rammer for hvordan vanntjenester skal leveres og hvilke krav som stilles til både kommuner og abonnenter. I tillegg får departementet mulighet til å fastsette detaljerte krav i forskrift. Med loven på plass vil abonnentene få en klarere forståelse av hvilke rettigheter de har, samtidig som kommunene får et mer forutsigbart rammeverk for hva de kan kreve av innbyggerne.
En lov er på vei
I våre naboland Sverige og Finland har slike lover vært på plass lenge. Norsk Vann har arbeidet for en slik lovgivning, som vil kunne gjøre hverdagen lettere for dem som jobber med vanntjenester.
For fem år siden ble et lovforslag sendt på høring av Miljødirektoratet. Det fikk stort sett gode tilbakemeldinger, både fra kommunene og fra Norsk Vann, selv om det var noen innvendinger. Blant annet manglet det forslag om overvannsgebyr og en oppdatering av bestemmelsene om ansvar for overvannsskader. Men regjeringen lovet å vurdere dette videre. Dette ble tatt tak i, i Stortingsmeldingen «Sammen for et klimarobust samfunn» som ble publisert forsommeren 2023.
Myndighetsutøvelse i praksis
Nå har Klima- og miljødepartementet videreutviklet forslaget, og i mars 2025 ble det sendt videre til Stortinget for behandling. Hvis alt går etter planen, kan vi få en ny lov som regulerer vann- og avløpstjenestene i Norge.
En viktig del av lovforslaget er at kommunene vil få en tydeligere rolle som myndighetsutøver. Det betyr at de får virkemidler for å sikre at abonnentene følger de kravene som stilles, for eksempel ved å sørge for tilstrekkelig vedlikehold av stikkledninger. Kommunen kan blant annet pålegge abonnenter å utbedre mangler, kreve opplysninger, og få tilgang til eiendommer for å sikre at de nødvendige tiltakene blir utført. I verste fall kan kommunen selv gjennomføre tiltakene dersom abonnenten ikke retter opp manglene.

Norge har i all hovedsak rikelig tilgang til trygt drikkevann, men alt for mye lekker rett til grunnen, blant annet fra private stikkledninger.
Overvann – fortsatt ingen egen avgift
Et annet viktig punkt som har vært diskutert, er overvann. Departementet foreslår å definere overvann i forurensningsloven og gi kommunene hjemmel til å kreve frakobling av overvann fra de kommunale avløpsledningene. Imidlertid er forslaget om et eget overvannsgebyr, som skulle finansiere forebyggende tiltak, fortsatt ikke på plass. Dette er et tema som kan bli tatt opp på et senere tidspunkt.
Veien videre
Nå gjenstår det å se hvordan Stortinget vil behandle forslaget. Norsk Vann beskriver at hvis alt går som håpet, kan vi snart få på plass en etterlengtet lov som gir vann- og avløpstjenestene et mer helhetlig og forutsigbart regelverk. Det vil være et viktig skritt for å sikre bedre drift, vedlikehold og fornyelse av vann- og avløpsinfrastrukturen i årene som kommer.