Møt rørinspektør Stian Aleksandersen
Merkesdal
Hovedbildet: Rørinspektør Stian Aleksandersen (til høyre) sammen med sin gode kollega Espen Stokka. Foto: privat.
Nordland Rørinspeksjon leverer «spesialtjenester til vann- og avløpsbransjen». I en samtale med grunnleggeren dukker det opp litt mer enn ventet, det kom både overraskelser og alvorsord ...
Hovedbasen til firmaet Nordland rørinspeksjons er i Sandnessjøen. Nedslagsfeltet er grovt sett Helgeland, men innen rørinspeksjon og lekkasjesøk har daglig leder, innehaver og utførende Stian Aleksandersen jobbet både opp til Finnmark og ned til Møre-kanten.
Stian Aleksandersen etablerte bedriften for 10 års tid siden, har de fleste rollene i virksomheten og ivrer for å lære. Undervegs i samtalen åpner rørinspektøren for at han kan være data-geek (selv om han verken liker Outlook, Teams eller kontorarbeid) og at han har en forkjærlighet for å mekke og for rør.
Fra rørfornying til engelske toalett
– Rørinspeksjonen startet med at jeg jobbet innen rørfornying i Trondheim, fra 2000 til 2008. Senere bodde jeg utenfor Moss. Der arbeidet jeg for Brødrene Dahl, opp mot rørleggere, rundt Oslofjorden.
– Du gjorde hva?
– Jeg hjalp til når det var feil eller mangler ved produkter som Brødrene Dahl hadde levert. Det gikk i termostater på beredere, ventiler og justerte Engelske toaletter.
– Det var hva?
– Ja, du vet - de toalettene som har vannsisternen hengende høgt på veggen. De var det en del av, spesielt i de finere by delene! forklarer han og ler. Enkelte modeller av disse
hadde rørleggerne problemer med og få justert vann nivå på, å da trådde jeg ofte til for å få dette justert.
Grunnlaget lagt tidlig
Av utdanning er Stian Aleksandersen anleggsrørlegger, med oppvekst i en anleggsfamilie. Faren er pensjonert nå, men startet som entreprenør på midten av 1970-tallet og drev i sin tid stort.
– De bygde både Bodø flyplass (Midten av 80tallet) og den militære flyplassen der, og hadde opp mot 140 ansatte. Så vidt jeg husker var jeg 4-5 år da jeg begynte å kjøre maskiner. Jeg har aldri gjort noe annet enn å jobbe i anleggsbransjen med rør , sier Stian med et smil.
Fra livet på Østlandet
Nordlendingen har(hadde) også en egen interesse for banebil. Han er glad i å skru på og fikse ting. Flyttingen til Østfold begrunner Stian med at han ville bo ved Rudskogen, for å kjøre på banen der.
– Det er første gangen jeg har hørt om en mann som flyttet for å kjøre på en bane. De fleste menn som flytter gjør det på grunn av en kvinne.
– Nja, ja - det var en dame involvert også, ei fra Moss. Jeg skal ikke underslå det ...
Etter hvert ble han lei av å være i Østfold og «for heim til nord». Planen var å gå tilbake til familiebedriften. Da oppdaget han at der var rørinspeksjon en mangelvare.
– Jeg opplevde virkelig hvor tungvint det er når du ikke har tilgang til rørinspektører. Du graver jo på måfå til tider!
– Og da startet du egen bedrift?
– Ja, jeg hadde jo egen erfaring fra arbeidet, og dette trengs virkelig. Siden har det gått i ett!
Responsen på rapportene
Nå går dagene hans med til rørinspeksjon, lekkasjesøk og digitalisering av VA-verden. Stian filmer mye for kommunene. Når han filmer retter han samtidig opp feil og mangler i kommunenes kartgrunnlag i Gemini, gir tips og råd. Nå har han også kjøpt ny traktor, som filmer skit og annet i full HD.
– Det er artig å se den veldige utviklingen av utstyret. Det er ikke alle som er så opptatt av de digitale plattformene. Selv mener jeg det er virkelig viktig. Databasene er verktøyet for å registrere funnene fra rørinspeksjonene. Det er også viktig å reflektere rundt hvordan vi rapporterer det vi finner, og hvordan dataene fra inspeksjonene våre oppfattes i kommunen. Forstår mottakerne innholdet i og konsekvensene av det vi rapporterer, eller driver de med uhensiktsmessig brannslukning for noe vi har meldt inn?
Mer enn bare rør
– Du er rett og slett glad i å arbeide med data?
– Det er vel riktigere å si at jeg ikke har digital skrekk. Outlook og Teams er jeg ikke glad i, men å tegne i Gemini og å registrere inn data, er spennende. Det er en veldig viktig kobling mellom det vi gjør som kontrollør og det som registreres inn, svarer Stian.
Og så fortsetter han med en fortelling, som bekrefter at han nok er litt mer data-Geek enn de fleste … Mens Stian jobbet i Østfold, bygde banebiler og kjørte på banen i Rudskogen, kjedet han seg litt og trengte penger. Banebiler koster nemlig, selv de selvbygde.
– Dette var i starten av dataalderen, og jeg begynte å bygge opp nettbutikker.
– Du hva?
– Ja, jeg bygde opp nettbutikker, som billig VVS.no og billig elektro.no. Planen var å tjene penger på å selge produkter via nettet, men det tar tid. Så oppdaget jeg at pengene kom fortere hvis jeg solgte nettbutikkene, så da gjorde jeg det!
Bidrar til kvalitetsheving
– Du har vært borti utrolig mye rart, og jobber bredt gjennom Nordland Rørinspeksjon. Er det noe du trives spesielt med i jobben din?
– Det som er givende å jobbe opp imot, og som samtidig er vondt, er etterslepet på ledningsnettet. Men når situasjonen er så ille som den er, kan det nesten ikke bli verre. Derfor er det slik at nesten alt vi gjør bidrar til bedring. Det oppleves givende. Samtidig er det viktig at vi prioriterer ressursene riktig, understreker den erfarne VA-mannen.
Det tok en stund før kommunene forsto hvordan de kunne bruke ham og hva rørinspektører kan bidra med, da han startet firmaet. Nå filmer han ledningsnettet, bidrar til lekkasjesøk og tar tredjepartskontroll på ferdige VA-anlegg på oppdrag av flere kommuner.
– Tredjepartskontroll er nytt her. Tidligere ble papirene fylt ut og anlegg overtatt, så å si på måfå. Nå er det etter hvert også kommet flere aktører til, som også er medlemmer i RIN. Vi har hatt et veldig løft de siste årene, mener Stian Aleksandersen.
Selv bidrar han også med foredrag om lekkasjesøk og -verktøy, opp til Finnmark. Han leier også ut lytteutstyr.
– Det er for galt at småkommuner med få ansatte skal kjøpe mye dyrt utstyr hver for seg. Det er bedre at de leier dette, så kan jeg ta oppfølgingen og hjelpe dem fra Sandnessjøen. Med digitale verktøy er det likegyldig hvor en holder til.
Dette er mer enn flaks
– Er du involvert i noe ekstra spennende om dagen?
– Ja! Vi er med i et prosjekt med å rense kjølevann for Alcoa, aluminiumsverket i Vefsen i Mosjøen. Der har vi fått virkelig gode resultater.
– Rensing av kjølevann?
– Ja, i prosessen med aluminiumsproduksjon bruker de anoder, som må kjøles ned med vann. Det forurenses i prosessen og må renses.
Det startet med jeg regnet på noen slam-kontrakter, og kjøpte inn konteinere for å avvanne slam. Så tapte vi den kontrakten. Da satt jeg igjen med utstyr for millioner, og polymermikser for å skille ut partikler, forklarer han.
I håp om å få noe igjen for investeringene, ble der bygd om litt på containere.
Prøvene av det rensede kjølevannet viser at renseresultatet gjennomgående har vært på 95 til 98 prosent.
– Nå har vi inngått en ny avtale. Når vi får justert litt på polymermiksen/oppholdstid skal vi enda høyere opp.
– Dette er ikke noe av det du tidligere har drevet med?
– Nei, det er det ikke, men jeg liker å lese meg opp på ting. Noen ganger blir det med teorien, men i dette tilfellet viste jeg at vi også skulle klare å gjennomføre ideen i praksis.
Og det er artig å være med på dette. Alcoa har fått nye krav, som de nå kan innfri, bare ved at de renser kjølevannet, sier han med et smil.
Rørinspeksjon for registrering
Aluminiumsverket Alcoa er en gammel bedrift, stor som en liten by. Omsetningen dreier seg om milliarder. Også vannforbruket er i det øvre sjiktet. Når produksjonen går for fullt, går det med 4000 kubikkmeter vann, i timen. Alcoa benytter både sjøvann og ferskvann, og er etablert i Mosjøen nettopp fordi de har tilgang til tilstrekkelige mengder vann, som blant annet ledes i tunnel ned fra fjellet.
Hvordan Stian Aleksandersen vet alt dette? Fordi han har fått i oppgave å kartlegge rørene og kummene i selve fabrikkanlegget. Rørene har fått liten oppmerksomhet før, men er en essensiell brikke i produksjonen.
– Da jeg begynte sa jeg til dem: Dere vet at jeg kommer til å drukne dere med data? Etter det første møtet var de i ferd med å rote seg helt vekk i informasjonsmengdene. Så nå går de til anskafelse av Gemini VA.
– Med din hjelp?
– Ja, jeg skal hjelpe dem til å bygge opp den digitale plattformen deres.
Alvorsord internt
– Du er aktiv i RINs faggruppe spyling og rørinspeksjon av private stikkledninger. Har du noen tanker om utviklingen i RIN og hva som er viktig i den sammenheng?
– Ja. RIN har vært viktig og er viktig, men vi må samtidig passe på at vi ivaretar kvaliteten og troverdigheten til rørinspektørene. I mange år har vi arbeidet aktivt for å få inn tredjepartskontroll. Vi har utviklet mal, for å sikre at alle kontrollere på samme måte og at resultatene skal forstår likt, uansett hvem som har rapportert inn. Men nå har vi en utvikling hvor firma og folk fremstår som rørspesialister, bare de har betalt Rin-kontingenten. Alle medlemmene presenteres under fanen Rørspesialister på RINs hjemmeside. Der står de enten de har tatt kurs eller ei. Vet vi at alle er kurset? Er alle spesialister og så flinke som de kan oppfattes? spør han.
Stians innvending er at når alle medlemmene presenteres som rørspesialister på hjemmesiden til RIN, som er en faglig organisasjon, kan det oppfattes som at alle er kvalifiserte fagfolk.
– Man blir ikke rørspesialist, bare fordi kontingenten er betalt.
– Hva frykter du er faren?
– At kommunene kan miste tillit til kvaliteten rørinspektørene leverer. Når vi skal kontrollere at andre fagfolk har gjort sin jobb riktig, er det viktig at vi selv har god kvalitetskontroll. Derfor må vi i RIN legge vekt på det faglige og også stille krav til oss som skal kontrollere.
Nasjonalt senter for Vanninfrastruktur på Ås er en kjempemulighet for bransjen, mener Stian Aleksandersen.
Et kjempeløft for bransjen
– Har du noen tanker om yrket og rekruteringen fremover?
– Rekruteringen blir vanskeligere og vanskeligere. De som skal jobbe med planleggingen og rørinspeksjon bør også ha erfaring fra grøfta, og ha sett rørene fra den siden. For å få tak i de flinke folkene, må en gjerne stjele fra anleggsbransjen. Men også de sliter med å få tak i fagfolk, så det blir nok verre og verre.
– Ingen optimisme?
– Nja ... teknologien er jo på vår side. Den blir bedre og bedre, og gjør jobben stadig enklere. Det blir vel til at vårt bidrag bare handler om at vi skal sette traktoren i røret, så ordner AI resten!
Men i bunn og grunn mener Stian Aleksandersen at utgangspunkt for rekruttering av nye operatører er bedre enn noen gang, takket være Vannsenteret. Forutsetningen er at alle ansvarlige tar det i bruk.
– Tidligere i desember var jeg på Nasjonalt senter for Vanninfrastruktur på Ås, på Vannsenteret, som vi nå endelig har fått etablert. Jeg har troen på at det vil hjelpe til både for bedre rekrutering og et kunnskapsløft. Det er viktig av vi som RIN-medlemmer tar senteret i bruk. De faglige kursene våre blir bedre, og når det gjelder realistisk arbeid på stikkledninger, skal vi ta i bruk ledningsnettet til noen av industribyggene i nærheten. Det betyr at vi nå skal ut og filme på kursene, og ikke bare jobbe på teori-plan. Dette blir et kjempeløft for oss som er i bransjen!