Mobilkamera i jakten på fremmedvann
Merkesdal
Fremmedvann tar av kapasiteten i avløpsledningene, fører til økt energibruk og slitasje, redusert renseeffekt, oppstuvning og forurensing. Når det regner har Porsgrunn kommune opptil 40 ganger så mye vann i avløpsnettet som de skulle hatt.
Kommunen jakter systematisk på dette fremmedvannet, med enkle metoder satt i system. Det beskrev John Andre Vårdal Nordhus, som er avdelingsleder for vann og avløp i Porsgrunn kommune, i et foredrag på Hallingtreff i år. Nå har han beskrevet metoden de benytter i en kronikk på Hallingplasts Rørblogg.
Hovedpunktene i metoden deres er gjengitt nedenfor. Hele teksten kan du lese her på Rørbloggen. I denne er det også illustrerende bilder, samt lenke til en inspirerende video.
Utfordringer
Blant Porsgrunn kommunes utfordring er at renseanlegg og avløpsnett er dimensjonert for å tåle mer avløpsvann enn teoretisk mengde, men ikke for å ta imot 40 ganger så mye som det skulle hatt.
For tynt avløpsvann fører til dårlig rensegrad i renseanlegget, men det er umulig å rense vann som ikke kommer frem. Det hadde vært svært kostbart, og i praksis så godt som umulig, å etablere ledninger, pumper og renseanlegg som kan frakte alt nedbørsvann i alle nedbørshendelser.
Både privat og kommunalt nett har store mengder innlekk. I utslippstillatelsen fra 2021 har de fått bare 7 år på å gjøre ca. 40 års jobb. Derfor handler fremmedvannsjakt om å finne de stedene som gir størst resultater på kortest mulig tid, og til en kostnad som innbyggerne kan håndtere.
Løsninger
Porsgrunn mener løsningen for å registrere innlekk til ledningsnettet kan gjøres med en enkel metode satt i system, ved bruk av mobiltelefon.
For å gi pålegg er kommunen avhengig av å påvise fremmedvann i ledningene fra hvert enkelt hus. De har derfor laget en strategi med grovsøk og finsøk. Grovsøkets oppgave er å dekke hele byen for å finne hvor vi skal investere tid og ressurser med dyrere og mer tidkrevende finsøk.
John Andre Vårdal Nordhus, er avdelingsleder for vann og avløp i Porsgrunn kommune, holdt et inspirerende foredrag om kommunens innsats mot fremmedvannet, på Hallingtreff januar 2025.
I to trinn
Først deles byen inn større områder, hvor de måler konsentrasjonen av fosfor og organisk stoff. Prøvene tas i sumpene på utvalgte kloakkpumpestasjoner 24 ganger i året. Slik får de registrert hvor i byen problemet sannsynligvis er størst.
Så kan de se på trendene på pumpestasjonene og overløpene ute på nettet. Har de mye overløp og større avløpsmengder enn forventet er problemet sannsynligvis der. I godt søkevær sender de ut 20 vanlige menn og kvinner med et helt vanlig mobilkamera for å:
- åpne kumlokk
- filme bunn kum 5 sekunder med mobilen
- laste filmen opp i Portal
- legge på lokket
Når alle er ferdige å filme, analyseres opptakene på kontoret:
- Hvor mye vann ser de?
- Hvor mange hus er koblet til?
- Vil det være lett å fikse problemet?
Basert på svarene prioriterer kommunen fra 1 til 10, og kommer med forslag til tiltak. Dette kan være eksempelvis videre kumfilming, tetting av kum og kamerainspeksjon av strekk mellom to kummer. Med 20 personer dekker kommunen på denne måten 250 kummer på et par timer, og i likt værforhold.
Også rørinspeksjon
Kamerainspeksjon er nøyaktig, men tidkrevende. Kommunens to kameratraktorer er alltid i ledningsnettet når det er godt søkevær. Metodene beskrevet over sørger for at kameratraktorene alltid søker på steder med stor sannsynlighet for funn. Hovedoppgavene deres er å finne kommunale strekk og private stikkledninger hvor det lekker inn mye fremmedvann.
NoDig-kommune
Kommunen er opptatt av å gjennomføre kostnadseffektive tiltak slik at vi får utbedret så mye som mulig for pengene de har, med minst mulig påvirkning for innbyggerne.
Porsgrunn har gode erfaringer med No-Dig. Styrt boring, enkeltblokking, dobbelblokking, inntrekking osv. kan redusere kost, miljøpåvirkning og ulempe for innbyggere vesentlig.
Hva de gjør etter funn, avhenger av hva de finner og ledningsnettets tilstand. Hovedsakelig deles tiltak inn i:
- Pålegg til private.
- Driftstiltak på nettet, som punktreparasjoner, eller strømpekjøring, hvis hele ledningen er i dårlig stand. Erfaringsmessig koster en strømpe kun 10 prosent av et graveprosjekt.
- Kommunale renoveringsprosjekt: Kommunen prioriterer og planlegger alle prosjektene i aktivitetsplanen. Aktivitetsplanen er tilgjengelig for alle ansatte i en visuell Power BI-rapport. Med kart, tidsplaner, klar ansvarsfordeling og økonomioppfølging sørger vi for at tiltakene blir gjennomført med rett kvalitet og tempo.