
Månedens operatør: Jakten på lekkasjen
Merkesdal
Hovedbilde: Jeg tror mange i Norge ser på VA-gebyret som en fast, upåvirkelig kostnad. Men når jeg ser hvor mye som kan spares gjennom effektivt lekkasjesøk – og vet at mange kommuner knapt jobber med dette – da ønsker jeg virkelig å bidra. Det er fascinerende og utrolig bærekraftig, sier Thomas Engen, daglig leder i Gutermann AS.
Dette startet med en telefon: «Hei! Jeg heter Thomas Engen og representerer bedriften Gutermann AS, et nytt medlem i RIN. Jeg har drevet med lekkasjesøk i 15 år og gleder meg til å bli bedre kjent med organisasjonen og de andre medlemmene!»
Slikt kan det fort bli et intervju av! Det viser seg at Thomas Engen har en svært uvanlig vei inn i fagområdet, gjennomtenkte meninger – blant annet om RIN – og et sterkt engasjement for arbeidet med ledningsnettet.
Firmaet Gutermann AS har spesialisert seg innen intelligent deteksjon av vanntap. Selskapets salgs- og servicekontor, samt operasjonssentral, ligger på Forus ved Stavanger. Derfra dekker de hele Norge. Per nå monitorer Gutermann AS ledningsnettet til over 20 kommuner via operasjonssentralen, i tillegg til de kommunene som utfører lekkasjesøk på egen hånd. I forrige uke vant de en stor kontrakt om lekkasjedeteksjon med Lillestrøm kommune. På den kanten av landet har firmaet allerede avtaler med blant annet Vestfold Vann IKS og Glitrevannverket IKS. Det interkommunale selskapet IVAR, i Stavanger- regionen, har vært Gutermann-kunde siden 2020, og Sandnes kommune er eldste kunde.

Fra v. Thomas Engen sammen med Gustav Fyljesvoll og Trygve Fiskå, som begge er ingeniører i IVAR.
Bred innsats i lekkasjesøk
Selskapet forhandler både utstyr og tjenester innen lekkasjedeteksjon. Loggerne de leverer, er utviklet for å stå ute i felt permanent, med en batterikapasitet på over åtte år. Kommuner med god økonomi bruker loggerne permanent i sentrale områder, særlig der det er kostbart å totalrenovere – som brosteinsbelagte bygater. Kommuner med begrensede ressurser flytter loggerne fra kum til kum.
Uansett må loggerne plasseres strategisk for å utnytte teknologien best mulig. All data fra loggerne lagres i en sikker skyløsning og deles sømløst og trygt.
Viktig veiledning
I Rogaland har de også ansvar for leveranse av lekkasjeutstyret til Karmøy, Gjesdal, Sola og Stavanger kommune.
– Disse kommunene er så store at de har egne operatører. Men daglig bistår vi også kommuner som ikke har egne folk dedikert lekkasjesøk. I og med at teknologien er kommet så langt som den er, bistår vi alle kundene via Teams. Det effektiviserer arbeidet og kutter kostnader for alle, beskriver den daglige lederen i Gutermann AS.
– Vi hjelper også med strategi for effektiv lekkasjedeteksjon. Kommunene har ofte soneinndelinger og en formening om hvor vanntapet skjer, men trenger bistand til å lokalisere det nøyaktige punktet. Da bruker vi vår teknologi og erfaring fra felt. Sammen med kundene analyserer vi målingene og anbefaler hvor loggerne bør plasseres for best mulig resultat, utdyper han.
Per i dag tilbyr Gutermann denne kompetansen kostnadsfritt, noe som har bidratt til flere store avtaler.

Thomas Engen benytter anledningen til å montere en logger i vannkummen, for å vise hvor enkelt det er.
Skal tilføre kommunene kunnskap
Thomas Engen har arbeidet med lekkasjelytting og rørinspeksjon i 15 år, både ute i felt og fra kontoret. Tidligere jobbet han i et annet firma - det kommer vi tilbake til.
– Hvorfor valgte du å etablere Gutermann AS?
– I årene før det, da jeg jobbet som produksselger innen lekkasjesøk og rørinspeksjon, kjente jeg på et savn etter å kunne tilføre kundene noe mer enn bare produktene. I 2023 åpnet muligheten seg for å etablere et selskap hvor jeg også kan bruke min kompetanse til å bistå kommunene innen alt fra strategi til valg av produkter og finsøking i felt. Da fant jeg min mening med livet - yrkesmessig Kundene kommer ikke til oss fordi vi er billigst, men fordi vi tilfører kunnskap de mangler i dag, sier han.
Oppdaget forbedringsmuligheter
Mannen har nå gjort Ryfylking av seg, men vokste opp og studerte i Trondheim.
– Hva er din yrkesbakgrunn?
– Jeg er utdannet siviløkonom.
– Og hvordan kom du fra siviløkonom-studie til lekkasjesøk?
– Via en sommerjobb for Trondheim kommune, på Høvringen renseanlegg. Jeg ble fascinert av hvor lite kommunen fikk igjen for investeringene sine i VA-sektoren. Jeg tenkte at her måtte det være mulig å bidra på en bedre måte – både for min egen del og for å hjelpe kommunene til å jobbe mer effektivt.
Med denne innsikten etablerte han selskapet PSO AS i 2010, hvor han solgte rørinspeksjons- og lekkasjedeteksjonsutstyr. Selskapet ble solgt til Tess-konsernet i 2018. Fem år senere startet han Gutermann AS, og fant med det sin plass i yrkeslivet.
Skattejakten!
For anledning er han kledd i det han selv kaller for «rådgiverklær», men Thomas Engen jobber fortsatt mye i felt. Da følger han som regel opp loggere og bistå kunder, hovedsakelig i Rogaland, men også i resten av Norge.
– Dette er ofte knyttet til finsøk. Når de kolorerende lydloggerne har påvist funn, går vi ut med annet utstyr for å påvise lekkasjepunkter før graving.
– Bortsett fra at dette er jobben din, hva er det som driver deg? Hvor henter du energien og engasjementet ditt fra?
– Gleden ved å finne lekkasjene! Så er jeg veldig fasinert av det som skjer når ny teknologi møter god, gammeldags feltkunnskap. Det er givende når jeg på kontoret mitt oppdager en rød prikk på en ledning, dagen etter er jeg sammen med kommunen ute på plassen med hjelm og synlighetsklær og påviser lekkasjen, før den blir stanset. Da går det to dager, om nødvendig mindre, fra kontorpult til tette lekkasje. Det er gøy! Og det gjør godt å kunne bidra til å fjerne lekkasjer, som i verste fall kan koste kommunen flere millioner kroner i året. Det er få som får oppleve hele reisen fra rød prikk til lekkasjestopp, svarer mannen utfyllende.


Her har Thomas Engen fått montert logger med sender i en vannkum. Det tar ikke mange minutter.
Rivende teknologisk utvikling
Engen mener at operatører innen lekkasjesøk har et iboende driv – et ønske om å alltid finne neste lekkasje.
– Å lykkes i lekkasjesøk er fantastisk. Det gir stor samfunnsnytte, sier han med økonomhatten på.
– Kommunene trenger ikke bare utstyret, de trenger hjelp til strategi og oppfølging av funnene. Noen kommuner har ansatte som arbeider med lekkasjesøk 100 prosent, mens andre har ansatte som har lekkasjesøk som en liten brøk av stillingen sin. Resultatene blir jo deretter. Dessuten skjer det så mye innen den teknologiske utviklingen. Det skal mye til for enkeltkommuner å kunne holde seg oppdatert og ha oversikten over alt, beskriver Engen.
Fjerner kostnadshull
– I Norge er vi heldige. Mange kommuner har egen vannkilde. Men kostnaden til rensing og ledningsinfrastruktur kan likevel være stor. Når ledningene lekker, kan det blir store økonomiske tap. Om det rensede drikkevannet lekker inn i avløpsledninger, og ledes til ny rensing, før utslipp i resipient. Da fører vannet til unødig belastning i infrastrukturen, pumper og renseanlegg. Om prisen for rensing av drikkevann er 4 kr. Per kubikk, og det koster 5 kr. per kubikk for avløpsrensing, så blir det 9 kr. per kubikk i rent økonomisk tap. I verste fall vil vannlekkasjene føre til behovet for ytterligere store investeringer i ny infrastruktur. Her er det mye å hente landet over både kostnadsmessig og for å kunne drive bærekraftig, sier Thomas Engen.
Om RINs betydning
– Dere har nylig blitt RIN-medlem. Kan du beskrive hvorfor dere har valgt å bli medlem i Rørinspeksjon Norge?
– Vi føler at det er viktig at vi er medlem og deltar i arenaene hvor våre kunder er, og der spiller RIN en viktig rolle. Jeg oppfordrer alle som jobber med VA å melde seg inn i RIN.
Organisasjonen har lav terskel kostnadsmessig og byr på mye kunnskap og engasjement. Det ville vært fint om Norsk Vann (NV), den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, som jobber for å støtte norske kommuner innen fagområdet, hadde satt pris på oss som representerer nystartede og unge selskap. De inviterer VA leverandører inn, men for oss er minstekostnaden for medlemskap altfor høy. Hvis vi skal lykkes med teknologi- og kunnskapsdeling på tvers av kommuner og teknologileverandører, er det viktig at terskelen er lavest mulig. Det er langt fra alltid slik at den nyeste teknologien ligger hos de eldste selskapene, svarer han – og har mer på hjertet.
Leverandørene har kommet langt
– Under RINs årsmøte i april ble det blant annet sagt at kommuner arbeider godt med arbeidet innen lekkasjesøk, men at leverandørene ikke er gode nok til å tilpasse seg kundene. Min oppfatning er det motsatte. Telekomutbyggingen og utviklingen innen «Internet of Things» gjør at infrastrukturen er der. Vi leverandører har nå mulighet til å tilby kostnads- og tidsbesparende løsninger.Etter min mening er teknologien der i dag, mens kommunene jevnt over, med noen unntak, mangler tilgang til personer med fagkunnskap. Lekkasjesøk-arbeid er noe du må bruke tid for å lære. Det kommer gjerne gjennom praksis, fremfor teori. Vår suksessformel er å være ydmyke og fremstå mer som en medspiller, nesten på grensen til en medarbeider i kommunene som har utfordringer, snarere enn å være selgere. Vi tar rådgiverhatten vår så lang at det til tider nesten er som om vi jobber i kommunen. Det er virkelig veldig givende.

IVAR har vært kunde av Gutermann AS i flere år. Her ved IVAR-ingeniør Trygve Fiskå, som sammen med sin kollega Gustav Fyljesvoll har observeret vanntrykket og vannmengde per sekund i en kum ved Strand videregående skole på Tau. Skolen skal utvides, og konsulentene trenger kunnskap om vannkapasiteten. Samtidig benyttet de muligheten til å søke etter stengte ventiler og vurdere ledningsforholdene.