Lekkasjejakt og publikums sikkerhet
Merkesdal
Bildene over: Denne lekkasjen kom fra en plugget stikkledning. Resultatet ble i første omgang en liten dump i en sykkelsti.
Innsats for å finne lekkasjer handler som regel om å redusere utlekking av vann, og å tette hull på vannledningene. Lekkasjer kan også handle om syklisters sikkerhet.
Denne lekkasjen dreide seg om 0,25 liter i sekundet. I den store sammenhengen er det ikke så mye i vannmengde, men i sum utgjør mange små lekkasjer mer enn nok. I dette tilfellet utgjorde lekkasjen en sikkerhetsfare.
Når det plutselig oppstår en dump, et synk, i en sykkelsti, aner lekkasjesøkerne fare. Her er det markert med gult på kantsteinen.
– Hensynet til publikums sikkerhet er alltid noe av det som driver oss, forklarer lekkasjesøker Jonas Lillevik Syvertsen hos Oslo VAV.
– Folk beveger seg på rutine. Når det plutselig oppstår et synkehull i sykkelstien, på et sted hvor asfalten har vært flat og fin i all tid, representerer selv en liten dump stor fare. I dette området er det i tillegg kvikkleire i grunnen. Derfor var også naboene veldig ivrige etter at lekkasjen skulle avdekkes og fjernes, understreker han.
Ble varslet
Lekkasjesøkerne i VAV benytter en kombinasjon av topp moderne teknologi, hørsel, befaring og erfaring i arbeidet med å avdekke lekkasjer. Forleden fikk de et varsel på datasystemet Atrium. Til dette er det koblet opp målere, som kommuniserer med hverandre. Hver natt sender målerne registrerte verdier inn til systemet.
– Vi registrerte at det var høy aktivitet der over flere netter. Så kjørte vi ut for å observere. Vi oppdaget en liten dump, et synk, i et sykkelfelt nær registreringen. Søkket var lite, men ble større over tid, beskriver han.
Systematisk tilnærming
For å kvalitetsikre at det var en lekkasje, og snevre inn området, plasserte de loggere med mikrofoner i kummer oppover gata og lot disse stå over natten. Loggerne gav utslag bare litt over en meter fra dumpen i sykkelstien.
– Det var tydelig suselyd i kummen, og gode indikasjoner på at det var lekkasje på en stikkledning. Men i kartsystemet var det ingen registrert anboring der vi tror lekkasjen er. Det gjorde at vi ble usikre på hva vi skulle melde, utdyper Jonas.
Neste tiltak var å besøke nærmeste stikkledningseier. Der så alt veldig bra ut. Lekkasjesøkerne trasesøkte også ledningen, og fikk ingen indikasjoner på at dett lå en stikkledning i grunnen. Derfor helte de mer og mer over til at dette var en lekkasje på en hovedledning.
En «lettvint» løsning
For å komme til bunns i mysteriet, bokstavelig talt, ble det rekvirert graving. Den avslørt at lekkasjen kom fra et kraftig kobberrør, koblet til hovedledningen med en anboring. Kobberrøret var bøyd oppover langs den kommunale hovedledningen, derfor ble den ikke avdekt ved trassesøk.
– Kobberledningen var plugget et stykke fra påkoblingen til hovedledningen. Anboringen, som ikke lengre er i bruk, ble stengt av. Med det var lekkasjen reparert. Dette skulle vært gjort da ledningen på et tidligere tidspunkt ble koblet fra. Men fremfor å grave ned til hovedledningen ved anboringen i veien, var stikkledningen bare plugge i grøften nær det opprinnelige tilkoblingspunktet, beskriver Jonas Lillevik Syvertsen.