Kompetansesenter tar form, men mangler finansiering

Det faglige innholdet i et framtidig kompetansesenter for ledningsteknologi begynner å ta form, men finansieringen er det store spenningsmomentet. Etter tre måneders arbeid kunne to arbeidsgrupper tirsdag avlegge sin første statusrapport til styringsgruppa, som ledes av avdelingsdirektør Sigurd Grande i Oslo VAV og assisterende direktør i Norsk Vann, Yngve Wold, som prosjektleder. Sigurd Grande i Oslo VAV hadde et håp om at kompetansesenteret ved NMBU på Ås kan starte opp allerede i 2018, men tiden går raskt og dette forutsetter også en statlig finansiering av senteret. Finansieringen er foreløpig det mest kritiske elementet i det arbeidet som nå legges ned av en rekke fagpersoner innen norsk vannbransje. Målgrupper og kompetanseområder Arbeidsgruppa med fokus på drift av ledningsnett og lekkasjesøk, under ledelse av virksomhetsleder for vann og avløp i Drammen kommune, Live Johannessen, mener kompetansesenteret skal rettes inn mot fire målgrupper. Disse er offentlige og private operatører som arbeider med drift på nettet, forvaltere som representerer eierne og dessuten studenter, leverandører, rådgivere og entreprenører. Arbeidsgruppa har også prioritert seks ulike kompetanseområder: Systemforståelse med generell nettkunnskap, installasjoner og effektiv innsamling og å kunne bruke innsamlete data. Lekkasjer på vannledningsnettet med deteksjon og utbedring. Installasjoner på vannlednings- og avløpsnettet og optimal drift av vannlednings- og avløpsnettet. Læringsmål Gruppa har kommet med totalt 24 eksempler på læringsmål for de ulike målgruppene. Et av eksemplene er læringsmål for operatører på lekkasjer.  Her mener arbeidsgruppa at en operatør må få kompetanse på lokalisering og peiling av ledninger, materialkunnskap, søkeutstyr, søkemetoder og systematikk. Senteret må være et supplement til Lærebok i vann- og avløpsteknikk.Det er viktig med kobling mellom teori og praksis. Arbeidsgruppa mener god forvaltning er en forutsetning for effektiv drift.  Det vil si med gode styringssystemer og driftskontroll i tillegg til forsknings- og utviklingsprosjekter. Arbeidsgruppa ønsker også et sterkt fokus på konsekvenser av dårlig utførelse.  Det er et sterkt ønske om å koble senteret til det offentlige VA-nettet i Ås kommune. Arbeidsgruppe 2 har tatt for seg nyanlegg, inklusiv NoDig-metoder, ledet av seniorrådgiver Per Øystein Funderud fra Asker kommune. Denne gruppa har pekt ut totalt seks målgrupper: Ledningseiere med forvaltere, prosjektledere, byggeledere og administrative ledere innen juridiske og politiske områder. Den andre målgruppa er utførende med entreprenører, NoDig-eksperter og rørleggere. Videre er tilsynsmyndigheter, rådgivere, produsenter og leverandører, undervisning- og FoU blant målgruppene. Aktuelle kompetanseområder som denne gruppa har sett nærmere på er prosjektforberedelse, prosjektgjennomføring, FoU med utdanning, forskning, produktutvikling og metodeutvikling. Myndighetsutøvelse og tilsyn er også inkludert, da arbeidsgruppa mener offentlige etater også har et klart behov for kompetanseheving. Kompetansebehovene Arbeidsgruppa har foretatt en prioritering over læringsmål for kursdeltakere ved det kommende kompetansesenteret. I den foreløpige prioriteringen er overvann og klimatilpasning på topp. Videre følger system og funksjonsforståelse, større kunnskap om kummer, ledningsnett og rør, pumpestasjoner og installasjoner. Datahåndtering med sensorer, overvåking, innsamling og modellering må også inn på prioriteringslista. Videre inneholder læringspakkene forvaltning og administrasjon, kompetanse om grunnforhold, materialkunnskap og materialvalg, miljø- og utslippsproblematikken. Virkemidler og fasiliteter Arbeidsgruppa er svært opptatt av at kompetansesenteret skal være en integrert del av universitetsmiljøet på NMBU. Campus Ås, som nå er under etablering, må benyttes til undervisning. Det er viktig med et godt samarbeid om utdanning av landskapsarkitekter. Dersom dette skal bli mer enn bare en rekke kurs må det bygges et system som gir kursdeltakerne sertifikater som dokumenterer kompetanse. Gruppa mener det kan bygges opp egne moduler. Dette vil være avgjørende for å heve også den formelle kompetanse innen norsk vannbransje. Testfelt er viktig, men synliggjøring av kompetanse er også en viktig del av senterets funksjon. Fasiliteter til å ta imot kursdeltakere må også på plass med tanke på kost og losji, mener gruppeleder Per Øystein Funderud. Godt fornøyd så langt Styringsgruppa var svært fornøyd med de foreløpige rapportene som ble lagt fram. Her var det et sterkt fokus på klimatilpasning og møte med en digital framtid i norsk vannbransje. Det ble også understreket at de ulike arbeidsgruppene og fagmiljøene samordner sitt videre arbeid og blir med videre som referansegrupper. Sigurd Grande advarte mot å legge planer for mer enn et senter for ledningsteknologi. -Tar vi oss vann over hodet er det en fare for at vi drukner, var bildet han benyttet. -Ledningsnettet skal utbedres for 8-10 milliarder hvert år de kommende årene, og det er viktig at vårt fokus ligger på ledningsteknologi. Overvannshåndtering ligger i grenseland for hva dette senteret skal konsentrere seg om, mente Grande. Han mente samarbeid med landskapsmiljøet på Ås og forskningsmiljøer ved NTNU kan være en vei å gå for å inkludere klima og overvannsproblematikken. Visjonsskisser De første skissene for et framtidig senter ble presentert under møtet. Helt ferske skisser til undervisningsbygg på 500 kvadratmeter og et uteareal for testfelt på 15 dekar ble presentert som en visjon. Rørinspeksjon Norge ble utfordret til å konkretisere behovet for testområde, der arbeidsgruppenes innspill også legges inn i en ny behovsvurdering. Det er ikke gjort noen konkrete avtaler om lokalisering med Ås kommune eller Campus Ås, men dette er et arbeid som nå blir intensivert. Forskning og utvikling Senteret som arena for forskning og utvikling er også et viktig tema i forbindelse med etableringen. VAnnforsk og Norsk Vann ønsker å tydeliggjøre behovet for forskning og utvikling. De største kommunene og interkommunale selskaper innen vannbransjen presenterte i midten av januar sine teknologiutviklingsbehov. Dette var første steg i en større satsning på å styrke sluttbrukernes arbeid med teknologiutvikling, og her er det ledningseierne som har et spesielt ansvar for å være lokomotiver. Styringsgruppa for kompetansesenteret mener VAnnforsk er et naturlig miljø for videre forsknings- og utviklingsarbeid. Styringsgruppa diskuterte også muligheten for å knytte til seg relevante forskningsmiljøer slik at det blir et tverrfaglig samarbeidsprosjekt. Innspill fra universitetsmiljøene, forskningsinstitusjoner og leverandørbransjen er derfor ønskelig, ble det sagt. Finansiering Et forsiktig anslag antyder 20 millioner kroner i etableringskostnader for det nye senteret. Til tross for aktiv lobbyvirksomhet er det ingen tydelige politiske signaler om at disse millionene er på vei til Ås. Ledelsen ved NMBU, Norsk Vann og leder for styringsgruppa for kompetansesenteret, Sigurd Grande, skal møte ledelsen i Innovasjon Norge og senere Kunnskapsdepartementet med tanke på å sikre prosjektmidler. -Dersom vi ikke lykkes med å sikre prosjektmidler vil det bli meget krevende å realisere senteret, sier Sigurd Grande. -Forretningsmodellen for prosjektet er foreløpig svak, og her har vi en stor og viktig jobb å utføre, mener prosjektleder Yngve Wold. Forskningsrådet kan være en aktuell bidragsyter gjennom sin satsing på nasjonal infrastruktur. Målet med Forskningsrådets Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur er å bygge opp infrastrukturer som skal betjene en rekke forskningsmiljøer og dermed bidra til internasjonalt ledende forskning og innovasjon på områder som er viktige for samfunnet – som for eksempel ren energi, teknologi for framtidens norske industriprodukter og bedre helse.  Sikker håndtering av vann og avløp er utvilsomt en svært viktig del av norsk infrastruktur, og derfor mener styringsgruppa at det bør være åpning for en god dialog med Forskningsrådet.