Jakten på fremmedvannet
Merkesdal
Hovedbildet: Også i år er Hallingtreff fulltegnet, med 350 delegater samlet på Vestlia resort.
Fremmedvann i avløpsnettet gir unødige kostnader, slitasje og CO2 utslipp, i tillegg kommer lavere effekt fra renseanleggene. Som følge av EUs avløpsdirektiv blir det enda viktigere å redusere mengden fremmedvann.
Første foredragsbolk på Hallingtreff 2025 var viet Jakten på fremmedvannet. Først ut var Arne Haarr fra Norsk Vann, med foredraget «Siste nytt om avløpsdirektivet».
Det reviderte direktivet er vedtatt, nå gjenstår i første omgang forhandlinger mellom EØS og EU om selve teksten. Hvor lang tid forhandlingene tar, er uvisst. Det er også uvisst om vi kan forhandle frem noen tilpasninger.
–Avløpsdelen i forurensingsforskriften må skrives om. Norsk Vann håper jobben gjøres grundig. På noen områder er det rom for tolkninger. Norge må bruke alle muligheter slik at regelverket blir best mulig og at det som finnes av handlingsrom ikke blir fjernet, sa Arne Haarr, på vegne av Norsk Vann.
Først ut var Arne Haarr fra Norsk Vann, med foredraget «Siste nytt om avløpsdirektivet».
Følger innen overvann
Uansett hva som skjer, vil de nye bestemmelsene få betydning for urbant avløpsvann.
– Kommuner og tettbebyggelser må ta helhetlige grep både for vannet som er i ledningene, og vannet på overflatene. Dette vil gi utfordringer, beskrev Haarr.
Nye og økte rensekrav vil medføre at vi får større og mer avanserte anlegg, gjerne på ny lokasjon, mange avløpsrenseanlegg må bygges om og nye anlegg bygges. Vi får også flere anlegg med biologiske prosesser. Spesielt for disse er det avgj ørende å redusere mengden fremmedvann, fordi tynt og kaldt avløpsvann reduserer effekten av rensingen.
– Eg seier ikke at dette blir lett, det eg prøver å forklare, at det er ingen veg utenom! Vi må være forberedt, både kommune-Norge og hele bransjen må bli med og ta ansvar, avsluttet Arne Haarr sitt innledende foredrag.
Grov- og finsøk
Skal du gjennomføre riktige tiltak på ledningsnettet, må du vite hvor utfordringene er. Det er utgangspunktet for fremmedvannsjakten i Porsgrunn kommune. Denne ble beskrevet av VA-ingeniør i Porsgrunn, John Andre Nordhus. Der bruker driftsavdelingen regnværsdager til å lete etter kilder til fremmedvann.
Driftsavdelingen i Porsgrunn har hatt godt utbytte av en enkel metode, hvor de først gjør en grov kartlegging av fremmedvann i ledningsnettet over store områder, så en finere kartlegging på bakgrunn av de grove.
Grovsøkene gjøres ved at det sendes ut en stor mengde mennesker, som filmer i kummer samtidig. Metoden er rimelig og dekker store områder. Den er noe unøyaktig, men nøyaktig nok til å gi et godt grunnlag for prioriteringer av finsøkene. Disse gjennomføres gjerne med kamerakjøring, men også som sonemålinger.
Det som trengs
– Min jobb er å sørge for at de som er ute og leter etter fremmedvann leter på riktig plass og bruker riktig metode. Når mange filmer samtidig, i samme vær, er det lett å se differansen på vannstrøm i tørrvær og under regn. Fordelen er at vi får dekket store deler av byen på få timer, forklarte han.
Ofte tenker vi for komplisert og ser etter omfattende og kostbare verktøy.
– Det som trengs for å kartlegge på denne måten er mobiltelefoner, kummer og et ledningsnett du vil ha tettere, kanskje også penn og papir, sa John Andre Nordhus.
Nordhus minner også om viktigheten av å få ned fremmedvannet fra de private ledningene. Disse utgjør like mye ledningsnett som det kommunale, og har nok også enda mer av fremmedvan.
John Andre Nordhus, VA-ingeniør i Porsgrunn, beskrev en rask, enkel og kostnadseffektiv måte for å avdekke kilder til fremmedvann.
Ta vare på ledningsnettet
Også Tromsø kommune forbereder seg på konsekvensene av avløpsdirektivet. Jakten på fremmedvannet er blant kommunens viktigste investeringer.
– Å oppfylle kravene i avløpsdirektivet blir kjempekomplisert for kommunene langs kysten. Vi har robuste resipienter og som regel mye fremmedvann, beskrev Jan Stenersen fra Tromsø og firmaet TroVA AS.
Han innledet foredraget sitt med å berømme innsatsen i Porsgrunn, og i Ålesund, som forsamlingen fikk se en film fra. Denne blir senere publisert på Rørbloggen. Så gikk Jan Stenersen rett på sak og beskrev hvordan kommuner gjerne er flinkere til å legge vekt på gode system enn å komme i gang med de enkle tiltakene.
– Start med de lavthengende fruktene! oppfordrer han.
Blant forutsetningene for at ledningsnettet kan ha et 100-årsperspektiv er at det vedlikeholdes.
– Det er fullt mulig å oppnå store resultater fort, om en bare vet hva en skal se etter, erfarer Stenersen.
Start nå med de lavthengende fruktene først! oppfordrer Jan Stenersen fra TroVA og SSTT.
Jobb bredt
VA-ingeniøren, som blant annet har ledet arbeidet i Tromsø kommune, viser til at det er betydelig innlekkinger i kummer, gjennom hull under sedimenter samt utette kumlokk. I Tromsø stiger også havnivået fort. Der kommer i tillegg vanvittige vannmengder inn i ledningsnettet via kummer i sjøvannssonen. Når disse kummene tettes, reduseres innlekkingen formidabelt.
Jan Stenersen argumenterte også for at det sendes pålegg om utbedringer til private ledningseiere for å redusere mengden fremmedvann. Kommunene vil i tillegg ha mye å hente på å benytte regnbed og permeable dekker for å håndtere overflatevann utenom ledningsnettet.
I sofapraten etter foredragsrunden om jakten på fremmedvann, fra venstre John Andre Nordhus fra Porsgrunn kommune, Arne Haarr fra Norsk Vann, Jan Stenersen fra TroVA og SSTT samt debattleder Borghild T. Folkedal fra Asplan Viak og SSSTT.
Konkrete anbefalinger
I sofapraten etter den innledende foredragsrunden deltok Arne Haarr fra Norsk Vann, John Andre Nordhus fra Porsgrunn kommune og Jan Stenersen fra TroVA. På åpningsspørsmålet om hvor vi skal begynne jakten på fremmedvann var det samstemte svaret: Start med å lete etter hotspottene!
John Andre Nordhus mener det er vesentlig at kommunene, som eier problemene, gjør kartleggingen selv, og ble støttet av Stenerssen. En annen konkret anbefaling er å etablere (og bruke!) et system for å registrere dataen fra problemene.
– Det legges ned fryktelig mye innsats i planarbeid, uten at det fører til saneringer. Forutsetningen for å få budsjettmidler er at problemene er synliggjort, understreker Jan Stenersen.
John Andre Nordhus understreket også viktigheten av å i tillegg være ute på nyanlegg.
– Følg med på hva som skjer og titt ned i kummene i forskjellig vær. Dette er rimelig og enkel forebygging, anbefalte han.
Resten av Hallingstreffs dag 1 var viet Jakten på lekkasjene og Jakten på de gode dataene. I avslutningsforedraget «Når entreprenør må omforme konsulentens leverte data», av Morten Bjørkmo i Bulldozer Maskinlag, kom en anbefaling om økt bruk av samspillskontrakter. Dette var et fint frempek til foredrag på Hallingtreff dag 2, i morgen, om samspill i NoDig-prosjekt.