Kvalitetssikring på ledningsnettet

Inger Anita
Merkesdal

Publisert: 01 september 2022

Oppdatert: 13 februar 2024

– Vi stiller tydelige krav. Men når vi stiller krav, er vi også opptatt av å gi god veiledning i kravene vi stiller. I kvalitetssikringsarbeidet involver vi underentreprenørene, i tillegg gjennomfører vi oppfølging og kontroll ute på byggeplassen, sa Knut-Andreas Myklebust-Vårvang.

Han var invitert til å holde foredrag om sluttkontroll i Lillehammer, under RINs fagdager august 2022. 

Kvalitet og kompetanse

Lillehammer kommune arbeider målrettet for å få best mulig kvalitet på ledningsnettet. Kommunens erfaring er at det systematiske kvalitetssikringsarbeidet gir resultat. Knut-Andreas Myklebust-Vårvang er driftsingeniør på ledningsnettet, og har arbeidet 7 år i vann og avløp i Lillehammer kommune. Han er opptatt av kvalitet på alle arbeidene som utføres, av å lære og å dele erfaringer. Driftsingeniøren sitter også i styret i RIN Norge.

– Jeg mener det er viktig å fremme statusen knyttet til arbeide med bygging og drift av vann- og avløpsanlegg. Statusen kan heves blant annet ved at vi viser kompetansen ved å utføre god kvalitet på arbeidene, mener han.

Stiller tydelige krav

Knut-Andreas startet foredraget med et bilde fra VA-arbeid i Lillehammer, som viser at det er fryktelig mange interesser i et VA-anlegg. Prosjektet var ferdig i vår, VA-arbeidet var ferdig ved juletider i fjor.

– Dere ser at ikke alt på bildet er etter standard. Feilene ble også avdekket ved en kontroll, fortalte han.

Lillehammers kvalitetsarbeid starter med at kommunen stiller tydelige krav. Kommunen har sin egen VA-norm, som blir revidert nesten årlig. I det arbeidet involveres en ganske bred gruppe. I 2020 utarbeidet kommunen prinsipptegninger for kummer, i samarbeid med Gausdal og Øyer kommuner. Prinsipptegningene er tilgjengelige digitalt. Lillehammer har egne inn målingsinstruks med vedlegg, og har i tillegg utarbeidet prinsipptegninger for for kummerking. Videre er det egne krav knyttet til provisoriske vann- og avløpsanlegg, for tllbobling til offentlige vannanlegg i retningslinjer for sprinkleranlegg og tydelige krav knyttet til særnormer og bestemmelser.

Skal være et samarbeid

– Som ledningseier mener jeg det er vår plikt å reise ut og veilede i kravene vi har satt. Vi skal ha et godt samarbeidsmiljø og har stor takhøyde for å diskutere med de som skal bygge. De gjør jobber knyttet til provisorieplaner. Jeg mener også det er viktig å involvere de som skal gjøre jobben, ikke bare de som skal planlegge og lede prosjektet, beskrev han.

I konkurransegrunlaget stiller kommunen krav om at det skal være tidlig planleggingsmøte. Kommunens erfaring er at disse kravene må settes før entreprenøren har signert på tilbudet.  Lillehammer legger også vekt på god involvering i prosjekteringsfasen, å tenke langsiktig - sammen med entreprenør, provisorieplaner og særmøter med de utførende. Driftsingeniøren understrekte også at det er viktig å involvere de som skal utføre arbeidet, og å tørre å stille spørsmål. 

Lillehammer kommune var godt representert på fagdagen. Her ved Daniel Tofthagen og Ståle Andre Norshusstuen, på utstillingsområdet.

Dedikerte folk

Vann og avløp i Lillehammer kommune har to egne ansatte som utfører kontrollarbeidet. Erfaringen er at innsatsen blir mer effektiv når kontrollererne ikke også har ansvar for andre ordinære driftsoppgaver. Kommunens kontrollerere deltar aktivt i møter, har befaringer på byggeplassen og møter gjerne opp uanmeldt om ettermiddagen. De ser gjennom alle rørinspeksjon på nyanlegg og alle rapporter.

– Prioriteten er å kontrollere. Men veiledning en en viktig funksjon, og da er kontroller det gode bindeleddet understreker Knut-Andreas Myklebust-Vårvang.

Kommunen oppfordrer entreprenørene til gjennomføre en forbefaring før anlegget er asfaltert. Det har fungert veldig godt hos de entreprenørene som har tatt tipset. Ved ferdigbefaring blir alle vannkummer og nedstingingskumer inspisert fysisk., og det avdekkes stort sett mangler på alle anleggene. Kritiske punkt er områder rundt kumtopper og små detaljer. Som regel setter kommunen to ukers frist for å utføre manglene. Det benyttes også rørinspeksjon, kommunen tar stikkprøver på anlegg hvor det er mistanker om problem. I tillegg gjennomfører kommunen garantibefaring, som regel etter 1 og 3 år, men disse er behovstilpasset. Garantibefaringene gjennomføres av de samme folkene som gikk ferdigbefaring.

– Da ser de kanskje spesielt på det som kan skje med kumavslutning, asfaltering og overlater. I kummene er det lite som skjer på et år. Derfor er disse kontrollene i all hovedsak knytte til overflater. Det er der vi erfaringsmessig finner feil, beskrev foredragsholderen. 

Kvalitetssikring og læring

Lillehammer kommune benytter SmartDok som system for sjekklister, bilder og timeregistrering, og synes systemet fungerer godt. Under foredraget viste han bilder av kontroll og oppfølging på byggeplass, disse bildene var hentet direkte ut fra SmartDok. Når bildene lastes opp legges det inn beskrivelse av det som er funnet. Denne informasjonen knyttet til bildene kommer i tillegg til utfylt sjekklister. I systemet lagres også dokumentasjon på at mangler er utbedret, samt bilder som viser lagring av materiell og oversiktsbilder med detaljer fra anlegg.

Driftsingeniøren la vekt på viktigheten av å evaluere innsatsen som gjøres. Evalueringsmøter, både interne og eksterne bidrar til å heve kvaliteten på arbeidet, og innsatsen. Denne type møter blir erfaringsmessig gjerne nedprioritert, fordi nye prosjekter tar krever oppmerksomhet. Kommunens erfaring er at en kan få mye læring ut av korte møter, som gjerne tas spontant.