God start for Nasjonal vannvakt

Under Nordisk Drikkevannskonferanse i Oslo oppsummerte sekretariatsleder for Nasjonal vannvakt, Tora Scharffenberg,  det første driftsåret. Nasjonal vannvakt er kommet for å bli.
Etter at Nasjonal vannvakt ble etablert i mars i fjor har vakta fått totalt 49 henvendelser til vakttelefonen 21 07 88 88. 14 av disse henvendelsene har krevd direkte involvering av ekspertene tilknyttet vakta. Tora Scharffenberg understreker at ansvaret for sikkerhet alltid vil ligge hos den lokale aktøren selv om Nasjonal vannvakt kommer på banen med faglig hjelp og støtte. - I tillegg til faglige innspill kan vannvakta også bidra som rådgiver i forbindelse med ulike typer trusler som ikke har resultert i krisesituasjoner. Det kan dreie seg om trusler om sabotasje, terror eller andre alvorlige situasjoner, sier hun. Kriseprogram Vannvakta har blant annet tilgang til programmet Crisis Incident Management, som er et verktøy for effektiv håndtering av kriser eller hendelser som krever rask oppfølging for å komme tilbake til normalsituasjon så snart som mulig. I situasjoner som berører sikkerhet rundt vannforsyning og kvalitet på drikkevannet er dette helt avgjørende. Dette verktøyet inkluderer også krisekommunikason og samarbeid, gjenopprettingsregister, handlingssporing, kostnadsstyring, arbeidsstyrke-planlegging, geografisk informasjonssystem og rapportering til og fra offentlig myndighet. Ulike hendelser I løpet av det drøye året som er gått siden oppstarten har Nasjonal vannvakt vært involvert i èn større hendelse der det ble nedsatt en tverrfaglig gruppe ved Folkehelseinstituttet, med fagfolk innen toksikologi, infeksjonsepidemiologi og mikrobiologi. - Nasjonal vannvakt har bidratt med råd ved blant annet forhøyet pH (surhetsgrad) i drikkevann, problemer med vannbehandling og kjemisk og mikrobiologisk forurensing av drikkevann. Resten av henvendelsene har vært vannspørsmål av mindre akutt art, som ble besvart gjennom ordinær rådgiving ved Folkehelseinstituttet, og spørsmål fra for eksempel publikum som ble henvist videre til riktig instans, oppsummerte Tora Scharffenberg ved Folkehelseinstituttet under konferansen i Oslo. Ulike kriterier for kriser - Vi har heldigvis ikke hatt de helt store krisene, og egentlig har det vært færre henvendelser av alvorlig grad enn vi hadde regnet med, sier Scharffenberg. Vannvakta og Folkehelseinstituttet har ulike kriterier for hva som er en alvorlig krise. Eksempler på alvorlige kriser er at det rammer svært mange mennesker, sårbare institusjoner, at drikkevannet er infisert med farlige kjemikalier eller det er snakk om et terroranslag. Mikrobiologisk forurensning der det er vanskelig å finne kilden blir også sett på som svært alvorlig. Åpen linje hele døgnet - Telefonen er på hverdager bemannet av personer med kompetanse innen drikkevannshygiene, vannforsyning og smittevern ved Folkehelseinstituttet. Erfarne fagpersoner fra vannverksbransjen besvarer telefonen resten av døgnet, og har gjort en uvurderlig innsats dette første året, sier sekretariatsleder for Nasjonal vannvakt, Tora Scharffenberg ved Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet administrerer ordningen, og blant annet Norsk Vann er en viktig samarbeidspartner. Ønsker å bidra - Vi arbeider for å bedre interne rutiner og har også et godt samarbeid med vår svenske søsterorganisasjon, som har lang fartstid med sin vaktordning. Det er selvsagt svært viktig at vårt tilbud blir kjent for de som drifter vannverk rundt om i landet. Nasjonal vannvakt jobber stadig med å videreutvikle ordningen og tilbudet til små og store vannverk i hele Norge.  Det er viktig at vi kan bidra der det er behov for oss, slik at situasjoner kan bli håndtert på en best mulig måte av hensyn til publikum. Det skal ikke være noen høy terskel for å ta kontakt med oss, konkluderer sekretariatsleder Tora Scharffenberg.