God erfaring fra feilforebygging

Inger Anita
Merkesdal

Publisert: 07 januar 2025

Oppdatert: 07 januar 2025

Illustrasjonsbilde fra ledningarbeid i Lillehammer, august 2022. Foto: Odd Borgestrand.

Alle er enige om at nyanlegg med feil er uønsket, likevel er forekomsten fortsatt høy. Lillehammer kommune arbeider systematisk for å forebygge disse feilene. Nå skal deres erfaring benyttes i Norsk Vanns prosjekt for å forebygge feil på nyanlegg. 

RIN-artikkelen Feil på nyanlegg – slik kan de forebygges er basert på et intervju med Ali Al-Akabi, som i fjor leverte sin masteroppgave om feil på nye vann- og avløpsanlegg i Norge. Han beskriver at feilene på nyanlegg verken henger på enkeltpersoner eller faggrupper. Forskningen hans viser at feilene skyldes en kjede av årsaker. Derfor har vi også en kjede av forbedringspotensialer. Det samme mener Knut Andreas Myklebust-Vårvang. Han er driftsingeniør for ledningsnettet i Lillehammer.

Eksempler fra Lillehammer

– Feil på nyanlegg oppstår av mange årsaker. Vår erfaring er at forebygging fordrer systematisk innsats, med jevnt og trutt oppfølging fra kommunen, beskriver han.Det er slik Lillehammer har lyktes i å heve kvaliteten på sine nyanlegg. Dette er beskrevet i artiklene Bli med på ferdigbefaring, og i Systematisk kvalitetssikring for ledningsnettet. 

Fra en ferdigbefaring på et nytt ledningsanlegg i Lillehammer. I midten Knut Andreas Myklebust-Vårvang, driftsingeniør for ledningsnettet i kommunen.

Deler verdifull erfaring

Knut Andreas Myklebust-Vårvang er også styremedlem i RIN og medlem av RINs faggruppe for Uavhengig tredjepartskontroll. Sammen med Reidar Kveine skal han bidra i Norsk Vanns referansegruppe til prosjektet hvor målet er å definere typen feil og årsaken til disse, samt anbefale strategi for å redusere antall feil og heve kvaliteten. Dette arbeidet er planlagt ferdig høsten 2025. 

– Ofte vektlegges utførelsesfeil, men det forekommer også at den prosjekterte løsningen ikke er god nok. Min anbefaling er at kommunene involverer seg i hele prosessen, og er tilstede og synlig på grøftekanten. Følg med når ting blir montert, still kritiske spørsmål og gå ned i grøfta. Vi har ikke fått bort alle feilene. Men målrettet innsats har gjort at vi nå har få svanker og andre feil på nyere anlegg. Når vi nå tar ferdigbefaring på nyanlegg, finner vi bare småfeil. De lar seg utbedre uten graving, beskriver Myklebust-Vårvang. 

Fra start til slutt

Lillehammer kommune har egne ansatte som har ansvar for oppfølgingen av entreprenørene, disse deltar også med sin kompetanse internt, fra planleggingen av nye prosjekt. Kommunen har også arbeidet mye med GPS-innmålinger, og veileder entreprenørene om hvordan ledningsnettet skal måles inn, ved oppstart av prosjekt. Nå er kvaliteten også på innmålingene stort sett veldig bra. 

– Det vi fortsatt har utfordringer med, er å tetthetsprøve ledningene ved renovering av spillvannsledninger, forklarer driftsingeniøren.

Knut Andreas Myklebust-Vårvang ser frem til resultatet av Norsk Vann-prosjektet Feil på nyanlegg.

Ferdigbefaringen handler blant annet om å gå ned i og dokumentere hver nedstigningskum.

Det lønner seg

– I referansegruppen deltar aktører fra flere kommuner. Vi deler erfaringer i arbeidsgrupper, og jeg tror det vil komme mange gode eksempler fra virkeligheten. Målet med kvalitetssikringsarbeidet i kommunene må være at vi får et produkt som er slik det er tenkt, og at om det ikke er riktig, må en få avdekket hva som gikk galt. Årsaken til feilene kan skyldes noe så enkelt som at kommunen ikke har bidratt med sine driftserfaringer i prosjekteringen. Det arbeides forskjellig hos de ulike ledningseierne.

Jeg tenker spesielt på de små kommunene. De etablerer også nye anlegg, men har ikke samme kapasitet som større kommuner har, til å reise rundt for å kontrollere og følge opp. Frykten er at spesielt disse kommunene er utsatt for denne problematikken. 

– Det skal jo gjennomføres uavhengig tredjepartskontroll.

– Ja, men dette er sluttkontrollen. Utførelsen undervegs er basert på egenkontroll, på samme måte som for andre byggverk. Tidligere var det mer vanlig at kommunens egne folk var rundt og kontrollerte. Det er dette vi har gode erfaringer med i Lillehammer. Så har jeg ikke inntrykk av at entreprenørene tar lett på egenkontroll. Tvert imot opplever vi at de gjør en god jobb knyttet til egenkontrollen. Men sammenlignet med totalkostnaden for å bygge nyanlegg vil det likevel lønne seg å sette av kommunale ressurser til å følge opp og kontrollere entreprenørene, svarer han. 

RIN vil selvfølgelig følge opp Norsk Vann-prosjektet.