Fra fagtreffet: EUs avløpsdirektiv
Merkesdal
«Revidert avløpsdirektiv vil påvirke alle som jobber innen avløp i en kommune, samt alle av oss som produserer et avløpsvann», skrev Norsk Vanns rådgiver Elisabeth Lyngstad i forbindelse med fagbladet Vannspeilets temautgave om revidert avløpsdirektiv. Hva vil direktivet ha å si for ledningsnettet i Norge?
I august deltok nettopp Elisabeth Lyngstad digitalt på RINs fagtreff, for å beskrive nettopp det.
Det reviderte direktivet får betydning for vesentlig flere steder i Norge enn det eksisterende og vil sette føringer for hele avløpsbransjen. Blant temaene er reduksjon av fremmedvann og overløp, overvann, overføringsledninger, rensekrav, energinøytralitet, ressursgjenvinning, med mer.
Bakgrunnen
Dagens direktiv er fra 1991. Det fikk virkning i Norge da forurensningsforskriften ble revidert i 2007.
– Målet med revisjonen er å også fange opp de forurensningene som ikke omfattes av det eksisterende direktivet, som utslipp fra mindre steder, samt utslipp via overløp og lekkasjer på ledningsnettet. I tillegg har vi nye utfordringer, som ikke ble tenkt på i 1991, som dette med rensing av mikroforurensninger, fokus på bruk av energi og utslipp via forurenset overvann. Derfor er en del nye elementer kommet inn i dette direktivet, innledet Lyngstad.
Foreløpig fremdrift
Forslaget til det reviderte direktivet ble lagt frem av EU-kommisjonen i oktober 2022, og sendt til EU-parlamentet og ministerrådet som bearbeidet utkastet. Så ble det forhandlet over dette før EU-Parlamentet i april stemte over forslaget og godkjente teksten, som det i mars ble inngått en foreløpig politisk avtale om.
De endelige detaljene er imidlertid fortsatt ikke satt. Nå gjennomgås alle detaljene i teksten juridisk og språklig. Det er forventet at gjennomgangen er ferdig og at direktivet blir vedtatt i oktober-november 2024.
Norge er ikke med i EU. For oss venter også en prosess gjennom EØS før det norske regelverket oppdateres. Når det skjer, vites ikke. Det vi vet er at direktivet får stor betydning.
Elisabeth Lyngstad, rådgiver i Norsk Vann, gav et forståelig og målrettet foredrag om avløpsdirektivet under RINs fagdager.
Den store endringen
Den største endringen fra dagens direktiv er at virkeområdet for det reviderte direktivet blir utvidet til å omfatte tettbebyggelse fra 1000 personekvivalenter (pe). Dette er en kraftig innskjerpelse i forhold til dagens virkeområde, som er tettbebyggelser fra 2000 pe med utslipp til ferskvann og 10.000 pe ved utslipp til sjø.
– Det er satt en nedre grense på 1000 pe. For Norge, som har veldig mye utslipp til sjø, går grensen for virkelig mange tettbebyggelser ned fra 10 000 pe i dag til 1000 pe, beskrev hun.
Åpnes for unntaksmulighet
Det er foreløpig en juridisk åpning for Norge knyttet til definisjonen av tettbebyggelse, som i Norge er strengere enn i EU. Dette er vesentlig fordi all tettbebyggelse omfattet av direktivet skal ha ledningsnett med tilknytningsplikt.
Det åpnes også for en unntaksmulighet til bruk av individuelle anlegg (IAS) der tilknytning til ledningsnett ikke vil gi miljømessig nytte, kostnadene vil være altfor høye eller det ikke er teknisk mulig. IAS kan være tett tank, slamavskiller, minirenseanlegg osv. som ikke er tilknyttet et ledningsnett. Anleggene må gi samme beskyttelse av helse og miljø som sekundær- og evt. tertiærrensing, men trenger ikke oppfylle de spesifikke rensekravene eller krav til prøvetaking. Anleggene må registreres i et register og inspiseres/ kontrolleres av myndighetene eller kompetent personell på bakgrunn av en risikovurdering. Hvis mer enn 2 prosent av avløpsvannet i tettbebyggelser over 2 000 pe på nasjonalt nivå behandles i IAS må det sendes en begrunnelse for dette til EU. Direktivet åpner for at EU kan utarbeide krav til utforming/funksjon av nye anlegg (Kilde: Norsk Vann/Vannspeilet).
Omfatter også ledningsnettet
Eksisterende direktiv er i hovedsak rettet mot avløpsrenseanleggene. Det reviderte omfatter også ledningsnettet og avløpsvann som ikke kommer frem til renseanlegget. I direktivet er dette omfattet av det som kalles helhetlige planer for urbant avløpsvann.
– Direktivet beskriver at alle tettbebyggelser fra 10 000 pe skal ha helhetlige planer hvis det er behov. Men når en ser på listen over hva de definerer som et behov, vil jeg si at det faktisk gjelder alle tettbebyggelser over 10 000 pe i Norge, forklarer Elisabeth Lyngstad.
Målet er å redusere forurensingen til vannforekomster.
Planen for urbant avløpsvann skal inneholde en analyse/vurdering av dreneringsområdet til tettbebyggelsen. Analysen skal se på ledningsnettet, inkludert overvannsledninger, og vurdere oppsamlings-, transport-, og lagringskapasitet ved regn. For fellesledninger skal det gjøres en beregning av forurensningsutslipp fra overløp og overvann ved nedbør, inkludert mengden organisk stoff, fosfor og nitrogen (der det er relevant), mikroplast og andre relevante forurensninger som vil gå til vannforekomsten ved nedbør. Beregningene skal inkludere konsekvensene av økte nedbørsmengder forårsaket av fremtidige klimaendringer. Ved hjelp av planen skal det gjennomføres tiltak for å redusere forurensningsmengden fra forurenset overvann og overløp. Som et prinsipp skal ikke-forurenset overvann i hovedregel håndteres på overflaten, mens forurenset overvann skal samles opp og behandles slik at forurensningen til vannforekomster reduseres. (Kilde: Norsk Vann/Vannspeilet).
Skal ha kontroll
I områder med fellesledninger skal man vite hvor det kan oppstå overløp på ledningsnettet. Ledningseier kan bruke overvåkingsdata eller modeller for å kartlegge ledningsnettet sitt. Det vesentlige er at en ikke bare skal vite hvor mye som går ut i kubikk, ledningseier skal også vite hvor mye forurensning det er snakk om. Hvis det for eksempel kommer 30 millimeter regn et gitt sted, skal det være kartlagt at i så fall vil det gå ut X antall kilo organisk stoff eller fosfor ut i resipient.
For kommunene vil det være vesentlig å kartlegge ledningsnettet sitt, og å få kjennskap til overløpspunkter og hvor det lekker. Ved separatledninger skal en tilsvarende vite i hvilke tilfeller overvannet kan være forurenset.
– Tidligere har vi tenkt at når vi skal separere fellesledninger, skal vi lede overvannet til nærmeste bekk. Hvis det er fare for at overvannet kan være forurenset, kan man ikke lenger gjøre det. Da må overvannet renses, beskrev rådgiveren i Norsk Vann.
Rensekrav
Sekundærrensing, reduksjon av organisk stoff, blir minimumskravet for alle avløpsrenseanlegg i tettbebyggelser som er omfattet av direktivet. Oppfyllelse av rensekravet vurderes på bakgrunn av hvert prøveresultat, hvor det er et bestemt antall prøver som må oppfylle kravene. Tertiærrensing, reduksjon av næringssaltene fosfor og nitrogen, blir et absolutt krav for alle anlegg fra 150 000 pe. Disse anleggene må rense for både fosfor og nitrogen, samt får noe strengere rensekrav enn mindre anlegg. I tillegg gjelder kravet for anlegg i tettbebyggelser fra 10 000 pe med utslipp til at område som er sårbart for tilførsel av fosfor og/eller nitrogen, samt anlegg fra 10 000 pe med utslipp i nedbørfeltet til slike områder. Kvartærrensing, reduksjon av mikroforurensninger, blir et absoluttkrav for anlegg fra 150 000 pe, samt krav for anlegg i tettbebyggelser fra 10 000 pe som slipper ut til en vannforekomst som er sårbar for denne type forurensning.
Energikrav inn
Norge har svært mange renseanlegg som må bygges om, knyttet til nitrogen-rensing. I tillegg kommer et nytt krav knyttet til rensing av mikroforrensninger, stoffer som er i legemidler, pleieprodukter som sjampoen og andre produkter. Dette blir et absolutt rensekrav for de største anleggene, og for de litt mindre anleggene, som har utslipp til et område som er sårbart for disse stoffene. Denne rensingen krever normalt et eget rensetrinn, som er veldig energikrevende, med ozon eller aktivt kull, for eksempel. Avløpsdirektivet får også strenge bestemmelser knyttet til bruk av energi, både på ledningsnett og renseanleggene. I tillegg kommer krav knyttet til å hente energi ut av disse. For de større renseanleggene blir det krav til energinøytralitet.
Flere overføringsledninger og separering
– Landet over har vi veldig, veldig mange renseanlegg som må bygges om. Nye og økte rensekrav fører til mer kompliserte anlegg og til større anlegg. Det vil kreve nye plasseringer av mange anlegg. Det krever større areal og det er ikke sikkert det er plass der hvor anlegget ligger i dag. Med økte krav og mer kompliserte anlegg, vil mange velge å slå sammen flere små anlegg til større fellesanlegg. Det krever tilsvarende lengre ledningsnett. Vi ser at vi at det kan bli ganske mange og lange overføringsledninger. Det vil også komme flere biologiske anlegg, der mikroorganismer gjør rensejobben. Det krever tilsetning av luft, som trengs for at mikroorganismer skal kunne gjøre jobben sin. Disse organismene er tregere ved kaldt vann. Når prosessen går saktere, vil de trenger en viss tid for å kunne spise forurensingen. Ved mye innlekking, eller veldig mye overvann på ledningsnettet, får vi mye tynt og kaldt vann. Det vil igjen gjøre at vi må bygge vesentlig større renseanlegg. Det vil igjen gi større energiforbruk, og det er det et krav til at skal reduseres. Større vannmengder gir også større drivkostnader. Resultatet er at vi må separere mer, og passe på at vi ikke får dette tynne og kalde vannet til avløpsrenseanleggene våre.
Kvartærrensing er et energikrevende trinn, med en veldig høy kostnad per kubikk som skal gjennom dette. Da er det spesielt avgjørende å redusere mengden fremmedvann som skal behandles. Her vil det være en avveging mellom driftskostnadene ved å bygge ett stort anlegg kontra to små, hvor det er reduserte driftskostnader. Også derfor kommer vi til å få større anlegg, beskrev Norsk Vanns rådgiver.
Oppsummering ledningsnettet
Det blir tilknytningskrav i flere områder. Vi får nye anlegg på nye lokasjoner. Separering er viktig, fordi rensing av fremmedvann er både kostbart og energikrevende. Å transportere og rense mye regnvann er ikke bærekraftig. Det er også vanskelig å rense tynt og kaldt vann. Spesielt utfordrende er dette ved biologiske anlegg, fordi de fungerer dårlig når det er store variasjoner i vannmengde tilført renseanlegget.
Mikroorganismene som gjør jobben er ikke så glade i å få veldig lite mat, og så plutselig få veldig mye mat, eller veldig tynt vann og store variasjoner. I tillegg kommer krav til reduksjon av utslipp fra overløp samt lekkasjer. Forurenset overvann skal behandles, og det må kanskje gå til en annen renseløsning. Det er vesentlig å også inkludere dette med energirevisjonen. Den gjør at vi heller ikke kan pumpe unødvendig. I sum, det vil kreves mye arbeid både på eksisterende ledningsnett, for å heve kvaliteten på dette, samt nye ledninger både lokalt og for overføringer.
Lyst til å lære mer? Du finner Vannspeilets temautgave her.
