For å være skikkelig på, drar Svein Erik fra kontoret.
Publisert: 27 juli 2020
Oppdatert: 27 juli 2020
Det legges ikke rør foran PC-skjermen. Derfor bruker Svein Erik Kjeksrud, byggeleder i Drammen kommune, så mye tid som mulig ute. – Du må være tilstede og du må være skikkelig på.
Ett lag med kvalitetsspillere
Et team er så sterkt som det svakeste leddet. I ethvert VA-prosjekt er dialogen, respekten og informasjonsutvekslinga mellom byggelederen og entreprenøren nøkkelen. Hvis man ikke kan spille hverandre gode vil man heller ikke helt lykkes.
– I et NoDig-strømpeprosjekt er strømpa bare produktet som byggelederen har beskrevet og fått. Det er entreprenøren som monterer, herder og får strømpa på plass. På den måten er det entreprenøren som står for kvaliteten – byggeleder skal bare legge tilrette for at de skal få best mulig spillevilkår.
Denne tilrettelegginga beskriver Svein Erik med fire ord: Du må være på.
Byggeleder må kunne gi entreprenøren gode rapporter, så du må hele tiden finne ut av det du kan. Og hvis du ikke kan det? Ja, da må du ta en sjanse...
- Svein Erik Kjeksrud, byggeleder Drammen kommune
Å være tilstede som byggeleder innebærer ikke bare at man fysisk møter opp på anlegg eller svarer raskt på mail. Det ligger noe mer bak. Det ligger et slags indre driv for å lære mer, oppdage mer og prøve mer. En god byggeleder gir grundige rapporter til entreprenøren; har funnet svar på spørsmål og oppdaget potensielle problemer. Det gjelder også å ha orden i verktøykassa og litt ekstra guts.
– Vi må vite hva vi har og vi må vite hva vi bestiller - for å vite det må vi være tilstede. For å ta gode avgjørelser, spesielt i NoDig-prosjekter, må du gjøre mer enn å sitte på kontoret å lese TV-rapporter på PDF. Du må se på TV-filmene, lære av dine og andres feil. Jeg prøver å være ute ca. 70% av arbeidstida. For det er jo der vi legger røra. Det gjelder å hele tiden finne ut så mye du kan. Og hvis du ikke kan det? Ja, da må du ta en sjanse...
Tørre å ha is i magen
Det er stor forskjell på å være byggeleder for et kommersielt graveanlegg og et NoDig-prosjekt. Svein Erik er tydelig på at det ikke kan sammenlignes; På et kommersielt graveanlegg må du forholde deg til det som er beskrevet og tegnet. Men på strømpeprosjekter arbeider du bokstavelig talt i blinde, da må du også ta sjanser, sier han.
Som andre byer i landet er Drammen under utvikling. Klynger med hus har blitt byttet ut med store bygg, noe som gjør det vanskelig å navigere mellom alle stikkledningene. Tilsynelatende kan det se ut som at de er i bruk, men de kan like gjerne være fra et hus som ble revet for tyve år siden. En dreven byggeleder vil stille seg spørsmål underveis for å kunne levere fra seg nyttig informasjon til entreprenøren. – Du må gjøre det du kan for å danne det et bilde av det som er der.
Målet er å være så i forkant av prosessen at man kan oppdage eventuelle problemer på forhånd for å unngå ubehagelige overraskelser.
– Da vil jeg heller ta sjansen på å ikke åpne det stikket, enn å åpne det bare for å være sikker for min egen del... og det går som regel bra, sier han. For å begrense antall unødvendige åpninger av stikkledninger blir det kjørt satellitt- kamera på hovedledningen og videre inn i stikkledningen. Da må man følge med før man avgjør hvilke stikk man vil åpne og ikke. Alle stikkledninger som skulle vært åpnet i Drammen har blitt det siden 2016. På det meste er 9 av 10 uåpna stikkledninger ikke åpnet på ett komstrekk, i kommunen.
Kalkulert Risiko
Det er risiko knyttet til ethvert prosjekt. Budsjett skal ikke sprekke, tidsskjema skal overholdes og det skal oppleves sømløst for innbyggerne. Da må byggelederen prioritere, kalkulere risiko og være villig til å prøve nye muligheter.
– Noen ganger må man bare kaste inn håndkleet, og tenke at dette går ikke. Men vi som oppdragsgiver må også være villig til å ta sjanser. Vi kan ikke pålegge entreprenøren risiko bestandig.
I tilfeller hvor entreprenøren ser på TV-filmen og sier “Den der? Nei, den kjører ikke vi, det er ikke mulig”, og byggeleder likevel vil at det skal gjennomføres må ansvaret forflyttes.
– At vi som byggherre skal tro at entreprenøren skal ta sjansen på at dette går bra og at vi skal få et nytt rør, det er jo som å tro på julenissen! Da må vi tørre å si “Kjør! Så ser vi hvordan det blir!” Når det er jeg som pusher på, må jo jeg være villig til å ta risikoen på vegne av prosjektet. Går det ikke, kan vi heller ikke klage etterpå.
Teknologiske framskritt på utstyr og digitale styringsverktøy utvikler seg i rekordfart, men strømperehabilitering er egentlig en (forholdsvis) gammel teknologi. Den eldste strømpa Svein Erik har vært borti var ei strømpe fra 1978. Den gravde de opp da han jobbet i Bærum kommune for en kvalitetssjekk på laboratorium. Kravene for VA-bransjen utbedres også, men ikke i like stor hastighet som teknologien. For eksempel ble kravene som Drammen kommune følger for strømperehabilitering, Miljøblad 91, sist revidert i 2017, uten omfattende endringer.
Resultatet trenger ikke å bli bra, men så mener jeg at du kan ha tatt en god avgjørelse allikevel. For da har du iallfall prøvd.
- Svein Erik Kjeksrud, byggeleder Drammen kommune
Gode råd kan bli dyre og gode avgjørelser enda dyrere. Og på spørsmålet om hvordan Svein Erik vet at han har tatt en god avgjørelse svarer han:
– Resultatet trenger ikke å bli bra, men så mener jeg at du har tatt en god avgjørelse allikevel. For da har du iallfall prøvd.
Den moderne byggelederen
Digitalisering, bærekraft og effektivisering er begreper som norske bedrifter til stadighet tvinges til å forholde seg til. For å møte etterspørselen har Drammen kommune (prosjekteier) gått sammen med, blant andre, SINTEF for å utvikle et verktøy for bedre planlegging av fornyelse av VA-ledningsnett.
Til tross for at verden tilsynelatende baserer seg på mer teknologi enn tidligere, er ikke rollen som byggeleder påvirket i stor grad. Det er god gammeldags dialog med entreprenørene, samarbeid og evnen til å spille hverandre gode Svein Erik trekker frem som viktige egenskaper hos en moderne byggeleder.
Om framtida tror han at vi vil se enda flere høyteknologiske løsninger, men han håper også på en bredere fagutveksling på tvers av bransjer. Kanskje en hjertekirurg og en byggeleder for strømpeprosjekter har noe å snakke om?
Skrukkete strømper
1. januar 2020 ble Drammen, Svelvik og Nedre Eiker én kommune. I år har kommunen planlagt rehabilitering av ca. 5000 meter med vann- og avløpsledninger ved strømperenovering. Man kan kanskje tro at det ligger tilrette for uenigheter og diskusjoner ved en kommunesammenslåing, men det har ikke Svein Erik sett noe til.
– Nei, jeg vil ikke si at det har vært noen utfordringer. Det er bare flere meter med rør, sier han med et smil.
NoDig-strømpemetoden er en ressursbesparende måte å rehabilitere rør på, og det er utopi å tenke at alle rørene kan fornyes.
– Strømperehabilitering vil ikke bestandig være 100% perfekt. Det er kun en livsforlengelse av røra, ikke sant. Hvis du har noen store bend så legger du automatisk igjen overskuddsmasse av strømpa i innersving, kontra yttersving, for der vil du strekke den. Vi må tåle at det er litt rynker, tåle at det er litt folder. Det er litt som om du skal sminke ei dame på 95 år – det vil jo fortsatt være rynker der. Men, som byggeleder må du godta rynkene på de rette plassene, avslutter han.