Feil på nyanlegg – slik kan de forebygges
Merkesdal
Et tilfeldig illustrasjonsbilde fra anleggsarbeid i Oslo, sommeren 2023.
Masteroppgaven til Ali Al-Akabi, som er fersk sivilingeniør i vann- og miljøteknikk ved NMBU, handler om feil på nye vann- og avløpsanlegg i Norge. Forskningen dokumenterer at det gjøres mange feil, og i hver av prosjektfasene er det ulike forbedringspotensialer.
Masteroppgaven er et forprosjekt for Norsk Vanns eget prosjekt om feil på nye VA-ledningsanlegg, som er startet i år.
Forskningen hans er basert på Norva24 rapporten som dokumenterer feil på ca. 60 prosent av de nye vann- og avløpsanleggene. For avløp og overvann er svanker den feilen som framkommer oftest, mens feilen som framkommer minst er sprekker/avskalling. På drikkevannsanlegg er luft i ledningen den feilen som framkommer oftest, mens feilen som framkommer sjeldnest er deformasjon av rørtverrsnittet.
Ble overrasket
Ali Al-Akabi er som person interessert i samfunnet, teknikk og infrastruktur. Både fra samfunnsdebatten generelt og ingeniørstudiet var jeg klar over at det var mangler, feil og utfordringer ved infrastrukturen for vann og avløp i Norge.
– Jeg syntes temaet for oppgaven var spennende. Men på forhånd ante jeg virkelig ikke hvilke feil som oppstår, hyppigheten til disse feilene og hvorfor de oppstår, hvilket er oppgavens problemstilling.
Det er lagt store planer for å forbedre infrastrukturen og Norges VA-anlegg. Når det gjøres så mange feil på nyanlegg, går store ressurser med til å rette opp de nye feilene, fremfor til nye prosjekter, beskriver han.
Her kan du lese Ali Al-Akabis masteroppgave.
Angår hele bransjen
I forbindelse med kartlegging var han i kontakt med fagfolk hos relevante aktører innen VA-bransjen. Veilederen hans ved NMBU var Vegard Nilsen. Problemstillingen til masterarbeidet kom fra Norsk Vann ved Kjetil Flugund, som også var eksternveileder for oppgaven. VA-ingeniøren beskriver at alle han var i kontakt med, gav klart uttrykk for at de er klar over problemet.
– Jeg har fått mange gode og positive tilbakemeldinger på å arbeide med akkurat denne tematikken. Det har gitt meg et klart bilde av at dette er mer enn bare min masteroppgave, det er også et arbeid og en kartlegging folk sier er viktig for hele bransjen, forteller han.
Anonyme svar
Oppgaven er basert på svar fra en elektronisk spørreundersøkelse. Den ble sendt til representanter for alle aktørene som deltar i prosjektgjennomføring av et ledningsanlegg: Ledningseiere/byggherrer, rådgivende ingeniører, entreprenører, rørinspektører og produktleverandører.
For å sikre at kun relevante aktører svarte, lot han ikke spørsmålene ligge åpent på nettet. Tilgangen til spørsmålene ble sendt utvalgte aktører og bransjeforeninger. Når informantene begynte å svare, måtte de først klikke av for hvilken aktør-gruppe de representerer. Dette gav dem tilgang til «sine» spørsmål. Produktleverandører svarte i minst grad.
Til alle spørsmålene var det mulig å bruke egne ord i en tilleggskommentar. Fra disse kan en se hvilken gruppe svareren tilhører. Selv om det ikke er noen mulighet for å spore svarene tilbake til svarer, opplevde han at enkelte av svarerne var defensive.
Byggherrene var mest involverte og gav flest svar. På andreplass kom representanter fra entreprenørene og på tredjeplass rådgivende ingeniører.
Illustrasjonsfoto, arkivbilde. Foto: Odd Borgestrand.
Totalinntrykket
– Da jeg startet tenkte jeg: Hvem er årsaken til feilene. Fra svarene kommer det tydelig frem at feilene ikke henger på enkeltpersoner eller faggruppe. De skyldes en kjede av årsaker, og vi har en kjede av forbedringspotensialer, forklarer han.
En rådgivende ingeniør kan gjøre en utmerket jobb og gjerne levere 100 prosent. Men om grunnlagsdata fra byggherren inneholdt feil, vil også beskrivelsen ha feil når de kommer til entreprenøren.
– Hva er hovedkonklusjonene dine, grovt sett?
– At det er ulike forbedringspotensialer i hver fase. Alt fra tildelingskriterier (anbud), tilgjengelighet av grunnlagsdata, prosjekteringsgrunnlaget, rørlegging, kontinuerlig befaringer på byggplassen, sluttkontroller og mer. Sluttkontrolløren har en betydelig rolle som går ut over bare det avsluttende arbeidet. For å heve kvaliteten, må sluttkontrolløren være med gjennom hele byggingen, svarer han.
Fra spørreundersøkelsen fremkommer det også at det trengs mer kompetanse.
Lillehammer kommune har innført systematisk kvalitetssikring for ledningsnettet. Deres innsats starter allerede ved planleggingen av nye prosjekter.
Manglende tilbakemelding
I sum handler forbedringsmulighetene om mer og bedre kommunikasjon. Selv etter at feilene oppstår, forekommer det dårlig kommunikasjon.
– Kan du gi eksempel på dette?
– Hvis en feil oppstår under utførelsen, og årsaken er at det er mangler ved beskrivelsen, så er det langt fra sikkert at rådgivende ingeniør får tilbakemelding om dette. Mangler ved prosjekteringen kan skyldes at rådgiveren har fått manglende grunnlagsdata. Da er det ille nok at det foreligger feil, men om entreprenøren ikke gir tilbakemelding om dette, så blir ikke dataene oppdatert med den nye informasjonen heller.
Har tro på Norsk Vannstandard
Kjetil Flugung i Norsk Vann har fått tilgang til all data fra arbeidet med masteren. Dette skal benyttes videre i Norsk Vanns prosjekt.
– Hva mener du er viktig fremover?
– Vi kan aldri unngå å gjøre feil, men en stor andel av feilene som gjøres kan unngås. Det fordrer erfaring og kompetanse. Samtidig har vi formidabelt dyktige VA-folk i Norge. Det vil være veldig bra om de kan delta ved å dele sin kunnskap.
Mens jeg arbeidet med oppgaven ble det i Sverige etterlyst en kunnskapsdatabase for entreprenører, knyttet til rørlegging. Kvaliteten på ledningsnettet er helt avhengig av arbeidet entreprenørene gjør. Derfor vil erfaringer knyttet til legging bidra mye til ledningenes levetid.
Nå er Norsk Vannstandard lansert. Der beskrives en rekke konkrete utfordringer og løsninger. Jeg tror Norsk Vannstandard kan danne et godt grunnlag for kvalitetsheving. Som database kan Vannstandarden gjøre en formidabel forskjell, om den blir brukt.
Mange er redde for å spørre etter mer informasjon. En kjenner på at dette er dumme spørsmål, og derfor unngå å stille disse, selv om effekten merkes i anlegget. Men det finnes mye god erfaring og kunnskap i Norge. De må tas i bruk. I arbeidet for ledningsnettet må vi bruke alle resursene vi har!
Arbeidet hans er også beskrevet på Rørbloggen.