Etterlyser fagbrev for operatører
Merkesdal
Bilde: – Som arbeidsgiver er det utrygt å rekruttere fra andre fag. Vi har ikke problemer med å rekruttere, men vi vil ha dette på stell. Også i forbindelse med anbud ønsker vi å kunne argumentere med at våre ansatte har fagbrev. Slik begrunner Hans-Christian Haugen, daglig leder i Slamsug AS, henvendelsen til Norsk Vann om å få på plass et fagbrev innen rørkontroll. Foto: Slamsug AS.
Et fagbrev for operatører innen rørinspeksjon har for Rørinspeksjon Norge (RIN) vært en drøm i mange år. Nylig etterlyste daglig leder i Slamsug AS et fagbrev innen Rørkontroll. RIN støtter initiativet, Norsk Vann åpner for sertifisering framfor fagbrev.
« Du ville aldri kjøpt en dyr bil usett, eller levert den til reparasjon hos en som ikke er fagutdannet.» Sitat: Hans-Christian Haugen, daglig leder Slamsug AS.
«På verdensbasis er rørkontroll uhyre viktig, spesielt når vi snakker om rent vann og økonomien bak et velfungerende røranlegg som skal vare i mange år. Det er også viktig for bransjen å kunne vise til et krav når vi konkurrerer mot entreprenører, som ofte forsøker å gjøre «våre tjenester» uten riktig utstyr og kompetanse. Det skriver Hans-Christian Haugen, daglig leder i Slamsug AS i Ålesund, i en epost til Norsk Vann, med kopi til RIN. Reidar Kveine, styreleder i RIN, skrev tilbake og bekreftet at RIN stiller seg bak ønsket. RIN mener også at det er riktig at Norsk Vann tar ledelsesansvaret for et slikt fagbrev.
Faget trenger fagbrev
Hans-Christian Haugen argumenterer både med hensynet til kundene og kvaliteten, og med hensyn til sine ansatte.
– Vi driver hovedsakelig med kommunaltekniske tjenester. Rørkontroll er vårt største felt, herunder rørinspeksjon, høytrykksspyling, trykk- og tetthetsprøving, innmåling mm. Vi har alltid vært opptatt av å ha kvalifisert personell. Vi har også i alle år forsøkt å være tidlig ute når det arrangeres nye kurs og kompetanseheving. I vår gjeng av fantastiske medarbeidere har vi blant annet folk med fagbrev innen transport- og logistikk, yrkessjåførfaget, renovasjonsfaget, snekkere, rørleggere, elektrikere, med mer, beskriver Haugen.
– Jeg mener det er på høy tid at vår type arbeid også er beskyttet av et fagbrev, på lik linje med eksempelvis anleggsrørleggerfaget. Her kommer vi inn som kontrollør av arbeidet anleggsrørleggeren har gjort, men vi trenger kun noen få kurs for å godkjenne hans arbeid, minner den daglige lederen om.
Trenger faglig forankring
Også av rekrutteringshensyn, mener han faget trenger fagbrev. Det er vanskelig å rekruttere yngre arbeidstakere når fagbrev og status mangler. De fleste som arbeider med rørinspeksjon/kontroll, har jobbet i en annen bransje før, og ser en naturlig inngang i faget.
– Vi opplever til stadighet å konkurrere mot maskinentreprenører, som eksempelvis utfører trykkprøving med en høytrykkspyler og et håndholdt manometer, eller bruker stakekamera for å kontrollere en Ø600 mm. Det er vanskelig å få forståelse fra en kunde, basert på et krav i en norm, når byggherre ikke har forståelse for omfanget og ikke minst kvaliteten i arbeidet. I Danmark kan man smykke seg med et mesterbrev som kloakkmester og markedet har en annen forståelse for arbeidet som blir gjort og viktigheten rundt dette, understreker daglig leder i Slamsug AS, Hans-Christian Haugen. Samtidig bekrefter mannen at han har forståelse for at å få til et slikt fagbrev fordrer mye arbeid og ressurser. Likevel håper han at dette er gjennomførbart.
For kunder og skattebetalere
– Det finnes mange dyktige sjeler i bransjen, som på tvers av firmalogo og konkurransesituasjon ser viktigheten i å gi litt av seg selv til et felles gode, nemlig å øke kvaliteten på arbeidet overfor kunde og skattebetaler. Vi har ikke hatt problemer med å rekruttere, men vi ønsker at unge og nysgjerrige kunne komme inn i faget i en tidlig fase. Også i forbindelse med anbud, ønsker vi å kunne argumentere med at våre ansatte har fagbrev for å heve standarden i jobben som blir gjort. Det er viktig å poengtere at et fagbrev ikke er viktigere enn kompetanse og mangeårig erfaring, men jeg mener at hele bransjen støtter oss i et slikt ønske. Slik begrunner Hans-Christian Haugen, daglig leder i Slamsug AS, henvendelsen til Norsk Vann om å få på plass et fagbrev innen rørkontroll.
Operatørenes ansvarsområder
Ståle Andersen Brodahl har henvendt seg til Norsk Vann rundt samme tema. Han er styremedlem i RIN og leder av faggruppen for rørinspeksjon. I denne anledningen henvendte han seg til Norsk Vann også som representant for en gruppe ansatte i Ullensaker kommune.
Brodahl etterlyser konkret et fagbrev mellom Anleggsrørlegger og Bio-kjemi faget.
En fagarbeider/driftsoperatør på vann- og avløpsnett holder til daglig på med vedlikehold og drift av livsviktig infrastruktur. Operatørene avdekker forskjellige feil og problemområder, og er med på å løse problematikk som oppstår og hindrer trafikken i rørene. Operatørene utbedrer kapasitet, drifter og kontrollerer avløpspumpestasjoner, og tilsvarende for trykkøkningsstasjoner for vann. Arbeidet omfatter også drift og vedlikehold av høydebasseng for drikkevann, de vedlikeholder elektronisk overvåkning av stasjonene, rykker ut på alarmer når noe skjer og løser problem. De er lekkasjesøkere og mere til. Dette er kreative og løsningsorienterte mennesker, som innimellom må være initiativrike og detektiver. De løser utfordringer som vi alle er avhengige av, beskriver Ståle Andersen Brodahl.
Har kunnskapen, mangler dokumentasjon
Til stillingen som fagarbeider eller driftsoperatør godtas andre typer fagbrev, tatt gjennom utdanning på videregående skole og i læretid, og som kan være relevant. Men de færreste som drifter og vedlikeholder ledningsnettet i kommunene har gjennomført en slik utdanning. Det paradoksale er at samtidig som de utfører et faglig forsvarlig og livsviktig arbeid, kan de ikke bli lønnet ut fra den kunnskapen de har og det arbeidet de gjør, fordi de mangler fagbrev.
– Vi mener at det er riktig at de som har jobbet innen det offentlige vann- og avløpsnett gjennom flere år, og gjennom arbeidet har tilegnet seg bred kunnskap og erfaring som de praktiserer hver dag, må få ta et fagbrev på bakgrunn av den praktiske erfaringen sin og lønnes deretter. Arbeidsgruppen som jeg er med i ønsker at dette skal komme innunder videregående skole, slik at vi kan rekruttere fra den yngre garde. Gjennomsnittsalder rundt om i kommunene er vel noe høyere enn det er på det private markedet, skriver Brodal blant annet i henvendelsen til Norsk Vann.
Norsk Vanns svar, noe forkortet
I den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen gikk henvendelsen til Marit Skjel. Hun er ansatt som rådgiver, med faglig og pedagogisk ansvar for kursvirksomheten. I tillegg er hun sekretær for Norsk Vanns kursutvalg og for ADK-rådet.
Marit Skjel svarer på henvendelsen med å bekrefte at det er en utfordring for vannbransjen å rekruttere ansatte med formell utdanning (fagbrev) som grunnlag for drift av anleggene. Hun beskriver videre at Norsk Vann er opptatt av bransjens kompetansebehov og rekruttering.
UTDRAG FRA SVARET: Fram til 1990-tallet eksisterte det et tilbud om vann- og avløpsfag som yrkesfagretning i enkelte fylker. Tilbudet ble borte som eget fag i forbindelse med reformene i den videregående skolen på 1990-tallet, da deler av VA-fagene ble med inn i den store fellesplattformen TIP: Teknologi, Industri og Produksjon. I denne plattformen ligger fagutdanningen kjemiprosess, som skal kvalifisere eleven til arbeid i kjemisk prosessindustri. Bortfall av en spesialisert fagutdanning innen VA ble først kompensert med et 10- ukers kurs for driftsoperatører i statlig regi. Da også dette tilbudet ble nedlagt, startet Norsk Vann opp med sine 3-ukers kurs innen vannbehandling og avløpsrensing, og etter hvert i transport/ledningsnett. Dette ble, og er fortsatt, den eneste praksisrettede kvalifiseringen for driftsoperatører, men det er ingen fagutdanning.
Åpner for sertifisering framfor fagbrev
Slik Norsk Vann ser det, vil veien frem mot et fagbrev kreve en detaljert fagplan, nødvendig antall lærlingeplasser og et dokumentert rekrutteringsgrunnlag. Videre må en vurdere om fagbrevet er allment nok og ikke for «smalt».
Kanskje kan en kombinasjon av tilbud om et bredere anlagt fagbrev som allerede eksisterer, og et relevant og bransjeinternt kursprogram, være en bedre vei å gå. Vi i Norsk Vann jobber nå med å utvikle kursprogrammet for driftsoperatører, slik at det gir best mulig kompetanse for jobben som skal gjøres, men også for at kursene kan passe inn som del av et kvalifiserende utdanningstilbud. Et slikt tilbud kan være tilbud om VA-fag ved fagskolene, der vi vet at blant annet Fagskolen Innlandet nå har et tilbud om fagskoleutdanning innen VA, med studiepoeng. Dette tilbudet er basert på deltid for folk som er i arbeid.
Dersom arbeidsgruppen er interessert, kunne en tenke seg å kartlegge og systematisere de arbeidsoperasjoner det aktuelle personellet dekker i dag. Ut fra det beskrive kompetansemål som er nødvendige for å kvalifisere for jobben. Så kunne en sammen se på hvordan grunnutdanning og etterutdanning kan settes i system. Og man kan diskutere sertifisering framfor fagbrev, svarer Marit Skjel på vegne av Norsk Vann.