Bli med på ferdigbefaring!

Inger Anita
Merkesdal

Publisert: 14 februar 2024

Oppdatert: 14 februar 2024

Hovedbilde: På ferdigbefaring i Lillehammer. Fra v. Andreas Kjenseth, daglig leder i Kjenseth Maskin AS, prosjektkontroller Stein Arne Sæterbakken fra Lillehammer kommune, Prosjektleder Amund G. Ambl fra entreprenøren, Lillehammer kommunes prosjektleder Pål Rune Ringdal og ytterst til høyre driftsingeniør for ledningsnett i Lillehammer Knut Andreas Myklebust-Vårvang.

I Lillehammer arbeides det målrettet for å få best mulig kvalitet på ledningsnettet. Det systematiske kvalitetssikringsarbeidet gir resultat. Men hva gjør de, rent konkret? 

Det dro vi til Lillehammer for å finne ut. Innsatsen for ledningsnettet starter allerede ved planleggingen av prosjekt, og involverer en rekke personer. Et sentralt element er ferdigbefaring, i samarbeid med entreprenør. Den kan du lese om her. Senere kommer vi med en artikkel om den helhetlige prosessen.

I hver nedstigningskum

– Vi har jobbet mye med samarbeid, involvering og kvalitet mellom driftsavdelingene og prosjektledelsen over mange år. Vi mener vi har fått til en god arbeidsform og et sunt miljø for involvering av ledningseier i saneringsprosjekter, forklarer Knut Andreas Myklebust-Vårvang. Han er driftsingeniør for ledningsnett og gjennomfører fysisk befaring «med lys og lykt» i alle nedstigningskummene under ferdigbefaringen.

Ferdigbefaringen gjennomføres som fysisk kontroll på anlegget, sammen med entreprenør. Knut Andreas Myklebust-Vårvang kontrollerer alle kummene.

Trinnvis sanering

Det er februar og tidlig morgen. Han gjør seg klar til å inspisere nymonterte kummer i et anlegg like nedenfor hoppbakken opp av Lillehammer sentrum. Byggefeltet er fra 1950 til 1960-tallet. Her har kommunen sanert ca. 1.000 meter ledning med graving på tradisjonelt vis. I veien ligger to parallelle vannledninger, en på 300 mm, den andre på 150 mm. I tillegg er en fellesledning separert, og en ny oppdimensjonert overvannsledning montert. 

Området heter Randgård og prosjektet er delt inn i tre etapper. Etappe 1 er allerede idriftsatt. Nå var alt klart for ferdigbefaringen av etappe 2. Så snart den var gjennomført, startet etappe 3, med stenging av Sigrid Undsets veg. 

Klare for trinn 3

I gata har entreprenøren gravd seg ned til mellom 4 og 5 meter. Og det blir litt feil å kalle befaringen «ferdigbefaring.» For Etappe 2 er ikke helt ferdig enda. Asfalteringen og siste finpuss gjøres i sommerhalvåret. Men fordi arbeidet i grunnen er gjort og neste etappe skal starte, gjennomføres befaringen nå slik at det kan settes i drift. Går alt som det skal, og det pleier det, er anlegget i drift senere samme dag.

De første kumsettene er kontrollert, nå er det videre til neste.

Systematisk kontrollarbeid

To av mannskapet i Lillehammers avdeling for ledningsnett arbeider så å si kontinuerlig ute i feltet med prosjektoppfølging. Derfor er Randgård-prosjektet også kontrollert undervegs. I tillegg er drikkevannsledningen desinfisert og trykkprøvd. Vannprøver ble tatt uka før befaringen, og de var godkjente.

Vi skulle gjerne ha tetthetsprøvd avløpsledningen også, men det er litt vanskelig når de private ledningene er koblet på, sier Myklebust-Vårvang, før han klatrer ned i første kum. 

Prosjektleder Amund G. Amble og daglig leder Andreas Kjenseth fra entreprenør Kjenseth Maskin AS deltar på befaringen. Det samme gjør Pål Rune Ringdal, som er prosjektleder for alle tre etappene. Inspeksjonene starter nederst i bakken, og gjennomføres systematisk fra kum til kum. Prosjektkontroller Stein Arne Sæterbakken fra Lillehammer kommune noterer på nettbrett undervegs.

Knut Andreas Myklebust-Vårvang kontrollerer at stigen er forsvarlig og riktig festet, at ventiler og annet er som beskrevet og at kummene er rene og ryddige.

Dette ser de etter

Mens grøftearbeidene pågår, ser kontrollerne fra Lillehammer på avstanden mellom rørene i grøfta, på komprimering, rørfundamentet og omfylling, at det blir isolert der det skal isoleres og at isoleringen blir gjort i henhold til beskrivelse. Noen steder er det beskrevet at det skal benyttes duk, da er det viktig å påse at det blir brukt. Entreprenøren skal alltid forebygge at det kommer dyr i ledningene. Tersing undervegs forhindrer at dyr eller forurensing kommer inn. Kontrollerne ser også etter at grøftene er telefrie, og at det alltid er en person med ADK1 sertifisering, eller fagbrev som anleggsrørlegger, på plass der arbeidet pågår.

– Det er ikke tilstrekkelig at vedkomne er på anlegget. Vedkomne skal være ute der arbeidet gjøres. Vi er også opptatt av kvaliteten på HMS-innsatsen i grøftene. Alle skal trygt hjem på slutten av arbeidsdagen, sier lederen vennlig, men bestemt. 

Kontrollørene følger også opp at det gjennomføres mottakskontroll. Den skal de være med på. De deltar alltid ved hovedleveransen. Så er noen av entreprenørene flinke til å involvere dem også ved delleveranser, men det er lettere å glemme. 

– Kontrollen omfatter også at det ikke er skader på rør og kummer når grøften blir fylt igjen Vi har avdekket skader opp på kumringer, som sannsynligvis ikke ville blitt erstattet om ikke vi hadde kontrollert.

Alle kummene inspiseres, også de som ikke er nedstigningskummer. Og ros for godt arbeid med lukkbar rist i kummen med mellomdekke.

Det hever kvaliteten

– På spørsmål om det er nødvendig å bruke ressurser på å passe på entreprenørene, så tenker jeg at det er vel anvendt ressursbruk. Antageligvis vil merkostnader i avvik og tvister langt overstige våre kostnader. Samt at vi opparbeider kompetanse i eget hus, gjør entreprenørene i stand til å gjøre jobben riktig på første forsøk og øker trygghet og skaper en sunn prosjektorganisasjon, beskriver Arild Jørstad, som leder ledningsavdelingen i Lillehammer.  

– Vi ser på innsatsen både som et samarbeid og en kontroll. Det er vi som setter kravene, derfor har vi også en veiledningsfunksjon. Det er ingen tvil om at den tette oppfølgingen gjør at resultatet på arbeidet blir bedre, supplerer Knut Andreas Myklebust-Vårvang.

– Hvordan blir dere mottatt?

– Vi har aldri opplevd å bli mottatt med uvilje. Entreprenørene ser på oss som samarbeidspartnere og er positive til at vi kommer. 

– Og hva finner dere?

–  Vi har sjelden gjennomført en ferdigkontroll uten å avdekke mangler. Men det er somregel småting, som er raske å fikse, svarer han.  

Berømmer RIN

Hvor henter kommunens folk selv ny kunnskap? Blant annet gjennom medlemskap i Rørinspeksjon Norge (RIN. 

– Vi har veldig nytte av nettverket, der vi både bidrar inn mot resten av landet og får impulser som gjør at vi forbedrer oss. Fra avdelingen vår er Knut spydspissen inn i RIN, men andre har og deltatt på kurs og bidratt til å heve vår kompetanse. I RIN har vi også muligheten for å påvirke i faggrupper og å lære av hverandre, forklarer Arild Jørstad.  

– På fagtreffene og andre anledninger møtes ulike mennesketyper. Det er nyttig både faglig og sosialt. For bransjen og arbeidet fremover må vi forbedre oss, og skal vi nå målene, må hele bransjen jobbe tett sammen. Der er RIN en veldig viktig faktor. Samarbeid og kompetanseheving er nøkkelen til forbedringer. Det motiverer oss og derfor er vi medlemmer i RIN, utdyper Arild Jørstad. 

Lederen av ledningsavdelingen i Lillehammer tenker seg om og fortsetter:

– På fagtreff får vi impulser som vi tar med oss tilbake til arbeidet vårt. Alternativet til å delta hadde vært at vi ikke fikk den kunnskapen. Samtidig er vi heldige, vi har medarbeidere som tør å se etter forbedringer og som går i bresjen. Det er veldig viktig internt, samtidig setter vi pris på å kunne dele av vår erfaring. 

Kommunens driftsingeniør for ledningsnett, Knut-Andreas Myklebust-Vårvang, klatrer rutinert ut fra nok en kum, så er det videre til neste.

Fant feil

Knut-Andreas Myklebust-Vårvang, som selv sitter i RINs styre, nikker mens lederen hans snakker. 

Lillehammer vært aktiv i RIN om lag ti år. Selv har han vært ansatt i kommunen siden 2015 

– Nettverket RIN-organisasjonen skaper er ubeskrivelig verdifullt. Gjennom faggruppene, kurs og -treffene lærer de som driver med trykkprøving av hverandre, det samme gjør de som driver med kamerakjøring, og så videre. På fagtreff er det alltid nyttig å høre hvordan andre gjør ting. Vi trenger ikke nødvendigvis løse ting på samme måte som dem. Men erfaringer fra andre er viktig å ta med inn i eget arbeid. Alle kommuner gjør ting på sin måte, via RIN har vi tilgang til utrolig mye kunnskap, mener driftsingeniøren for ledningsnettet i Lillehammer. 

Så hvordan gikk ferdigbefaringen for Randgård etappe 2?

Det var nyttig. Mye var på plass, og han avdekket noen feil. Samtidig fikk kommunens folk og lederne fra entreprenøren utvekslet erfaringer. Dette hever kvaliteten.