Bergens innsats for ledningsnettet
Merkesdal
Bergen er en gammel by, med store nedbørsmengder, trange sentrumsgater og bratte fjellsider. Likevel har de lyktes med å bygge et robust VA-nett og driver effektiv ledningsfornying.
Det er stipulert at Bergen i 2022 hadde et vanntap på ledningsnettet på mellom 25 og 30 prosent. Gjennom lekkasjekontroll, lekkasjesøk og lekkasjeutbedring arbeides det systematisk og intensivt med å redusere lekkasjen.
Rørinspeksjon i Bergen
Bergen Vann har ca. 150 filmoppdrag årlig. Noen rørstrekninger er på 10 meter, andre på 300 meter. Nettet blir filmet etter en rørbestilling, ved rutineinspeksjoner, spesielt i sårbare områder, eller etter driftshendelser. I tillegg kommer kartlegging for prosjektavdelingen.
Vannverket i Bergen er landets eldste og alt nytt bygges for å holde i minst 100 år. 96 prosent av Bergens befolkning blir forsynt med vann fra Bergen Vann, og i 2022 produserte kommunen 30,8 millioner kubikkmeter forbruksvann. Ved utgangen av 2022 hadde byen totalt 2180 km kommunale vann- og avløpsledninger. I 2022 ble rett i underkant av 17 km av ledningsnettet fornyet.
– Vi bygger kontinuerlig ut, fornyer og utbedrer nettet slik at byens befolkning skal være trygge på at vi leverer trygt og godt drikkevann. Gjennom utstrakt avløpsrensing bidrar vi også til en renere Byfjord og et bedre nærmiljø, beskriver Trude Haugen, som er kommunikasjonsrådgiver i Bergen Vann.
Gjennom lekkasjekontroll, lekkasjesøk og lekkasjeutbedring arbeides det systematisk og intensivt med å redusere lekkasjen. Gjennom lekkasjekontroll, lekkasjesøk og lekkasjeutbedring arbeides det systematisk og intensivt med å redusere lekkasjen i Bergen. Foto: Trude Haugen.
NoDig-rammeavtale
I Bergen skal grøftefrie metoder alltid vurderes som første-alternativ. Årsakene er miljøhensyn, og fordi mye av renoveringsarbeidet gjennomføres i sentrumsnære strøk. Der er det særdeles viktig å unngå graving så langt det lar seg gjøre, både av hensyn til omgivelsene og kompleks infrastruktur i grunnen.
Bergen Vann har rammeavtale med Olimb Rørfornying. Avtalen har en varighet på 2 år, med opsjon på 2 års forlengelse. Avtalen går på fornying av avløpsledninger/selvfallsledninger (spillvann, fellesledninger og overvann) og er på 8 - 10 km fornying pr år. Prosjektleder Arne Rolland har ansvar for å følge opp rammeavtalen.
– Det er utfordrende å grave i Bergen. I deler av kommunen har vi et gammelt ledningsnett og vi kan ikke grave opp byen stadig vekk. Derfor bruker vi mye NoDig. Men vi kan bli enda bedre, sier Rolland.
Ufattelig effektivt verktøy
Han mener det er en klar fordel å ha rammeavtale for strømperenovering av avløpsledninger.
– Der vi har dårlige ledninger og lekkasjer i kombinasjon med utfordrende beliggenhet, eller der det er akutte situasjoner hvor vi må redde et gammelt ledningsnett, er NoDig en ufattelig effektiv måte å fornye på. Det er veldig positivt å se at vi klarer å berge mye som er gammelt og har store skader, og samtidig har en beliggenhet som gjør at det er nesten umulig å komme til. Vi har reddet mye av ledningsnettet vårt med strømperenovering, understreker han.
Arbeid i kum i St. Olavs vei i Bergen. Foto: Trude Haugen.
Graver ved separering
Også prosjektleder Trym Trovik bekrefter at kommunen er motivert for å benytte grøftefrie metoder. Selv har han ledet slike prosjekt siden han begynte å arbeide i Bergen kommune i 2007.
– Hva må til for å bruke grøftefrie metoder i større utstrekning?
– Det må alltid gjøres en helhetlig vurdering. I Bergen har vi stor variasjon i både alder og kvalitet på ledningsnettet. De største utfordringene har vi på arbeid utført på 1950- og 60-tallet. I etterkrigstiden var både materialkvaliteten og valg av oppfyllingsmasse dårlig. Dette sliter vi med i dag. Er det en fellesledning som skal separeres og det samtidig ligger en vannledning dypt i smale fjellgrøfter, så er det med en gang en utfordring å renovere med NoDig, svarer han.
Kommunen har ingen fasit for hvordan separering skal gjennomføres. NoDig benyttes der eksisterende ledningsnett og løsningene skal bevares. Ved separering blir det gjerne full oppgraving, alt etter hva som er planlagt i området ellers.
I Bergen skal grøftefrie metoder alltid vurderes som første-alternativ. Årsakene er miljøhensyn, og fordi mye av renoveringsarbeidet gjennomføres i sentrumsnære strøk. Foto: Trude Haugen.
– Nå blir det kanskje enda større oppmerksomhet knyttet til massetransport og utslipp. I så fall er det fullt mulig at der vi i dag kanskje ville ha gravd opp alt, med større oppmerksomhet knyttet til utslipp, miljø og gjenbruk, eventuelt går over til i større grad å etablere en grunn overvannsgrøft, supplerer Trovik.
Bruker fornyingsplaner
Som andre kommuner opplever Bergen at strømperenovering er forholdsvis kurant på avløpsledninger. Fornying av vannledninger er mer utfordrende, knyttet til anboringene. Der er det kommet løsninger etter hvert. Likevel er det fremdeles ikke like enkelt som på avløp, hvor strømperenovering i praksis er standardisert. Uansett skal NoDig vurderes ved hvert enkelt tilfelle i Bergen.
Bergen Vann følger en fornyingsplan på rehabiliteringsprosjekter. Planen blir utarbeidet basert på blant annet alder, risikoanalyser, beliggenhet og rørinspeksjon. I tillegg kommer fornyelser etter driftshendelser og innspill fra driftsavdelingen.
Store nedbørsmengder
Bergen har nok mange av de samme utfordringene som andre store byer i Norge har, men som Europas mest nedbørsrike by, har Bergen naturlig nok et ekstra søkelys på overvannshåndtering. Bergen har blant annet en egen kommunedelplan som skal ivareta overvannshåndtering i all arealplanlegging i kommunen. Les mer om hovedplanene for vann og avløp, samt kommunedelplanen for overvann, her: Bergen kommune - Hovedplaner for vann og avløp: Slik vil vi sikre rent vann til folk og fjord
Fornyingstakten i Bergen har over flere år vært «reddet» av arbeidet med Byplanen i trinn 1, 2 og 3, samt veiarbeid i Fyllingsdalen. Det har øket fornyingstakten. En del fornying gjøres også i forbindelse med etablering av det nedgravde bossnettet.
Bergen har et komplekst ledningsnett og Bergen Vann har en stor driftsavdeling med mange dyktige og kompetente medarbeidere. Foto: Trude Haugen.
Rekrutteringsutfordringer
– Hvordan står det til med å rekruttere kompetanse og å beholde denne?
– Som så mange andre kommuner i Norge, har også Bergen Vann sine utfordringer med rekruttering av relevant kompetanse. Det er blant annet knapphet på ingeniører og sivilingeniører med VA bakgrunn. Vi står i hard konkurranse med private aktører og konsulentbransjen. Det er generelt vanskelig for oss å konkurrere på lønn. Men vi kan tilby stor variasjon i arbeidsoppgaver, forutsigbarhet, gode velferdsordninger og ikke minst muligheten til å være med å forme byen. Som eier og forvalter setter vi premissene og bestiller innenfor de politiske rammene som er satt, svarer Trude Haugen.
Eier stikkledningene i offentlig vei
Blant kommunens utfordringer på avløpssiden er «feil bruk» av avløpet, også som i så mange andre kommuner. Spesielt våtservietter skaper store utfordringer på ledningsnettet. I tillegg vil drift av gamle anlegg og dårlige rør også alltid være en utfordring, ikke minst med nedbørsmengden de har i Bergen.
– Den største utfordringen vi har når det gjelder rehabilitering av avløpsnettet, er nettopp håndtering av vannmengder. Avløpsnettet håndterer både spill- og overvann. Da vil nedbør i stor grad påvirke ledningsnettet. Ellers kan tilkomst være en utfordring, spesielt med trange sentrumsgater og bratte fjellsider. Valg av metode ut fra dimensjon kan også være en utfordring. I Bergen eier kommunen stikkledninger i offentlig vei. Det har gjort at vi har måttet se på rehabilitering på en litt annen måte enn tidligere, forklarer hun.
Bergen Vanns styrker
– Hva er deres sterke sider innen vann, avløp og ledningsfornying?
– Bergen Vann har en stor driftsavdeling med mange dyktige og kompetente medarbeidere. Vi har en godt utstyrt maskinpark, med blant annet egen spylebil og tv-bil. Dette, sammen med flere rammeavtaler, gjør at vi kan reagere raskt ved hendelser, forteller kommunikasjonsrådgiveren i Bergen Vann, Trude Haugen.