Over ti meter under bakken, i en bykommune på Østlandet, skjuler det seg en kulvert som har utfordret både planer og forventninger. Historien om prosjektet rommer dramatikk, improvisasjon og innsikt – og er nå gjenfortalt på Rørbloggen.

Blant høydepunktene på årets Hallingtreff var Øystein Bjørløw og Hendrik Panmans delvis dramatiserte beskrivelse av et kulvertprosjekt. Det startet som en planlagt rehabilitering av en gammel kulvert, og utviklet seg i en ikke-planlagt retning. 

Kulverten ligger dypt i en bykommune på Østlandet, det er over ti meter til bunnen. Men traséen var registrert, dimensjonene angitt og tiltaksalternativer vurdert.

«Vi tenkte: “Dette blir krevende, men oversiktlig”. Vi tok feil» fortalte de innledningsvis under årets Hallingtreff. 

Kulverten trenger en permanent løsning for å bevares. Å grave er helt uaktuelt, men for å kunne kartlegge strekket måtte kulverten ryddes. Fortellingen fra de to i Kjeldaas rommer masser, sugeslanger og vakuumgraver – men også stein som måtte knuses for hånd. Den rommer inspeksjon, planlegging, forsøk på rehabilitering – som ikke gikk etter planen, og å rykke tilbake til start. Det har vært mye læring å hente, fra en kulvert som fortsatt lever sitt eget liv. 

Nå har Øystein Bjørløw og Hendrik Panmans gjenfortalt fortellingen på Rørbloggen, til Hallingplast. Med tillatelse gjengis den. Les Rørbloggens kommentar om «Den utrolige kulverten» her. Bilder: Jørn Søderholm og Kjeldaas as.