
Tetter kostnadshull: Lekkasjesøk med maskinlæring og KI
Merkesdal
Hovedbilde: Via nettet hjelper Gutermanns ansatte kundene til å lokkalisere lekkasjer uansett hvor de er, gjerne ute i feltet med et nettbrett og et kamera på kjeledressen, viser Thomas Engen fra hovedkontoret på Forus ved Stavanger.
Blant de alvorlige utfordringene innen vann- og avløpstjenestene er at mangelen på mennesker og andre ressurser gjør at forfallsfjellet øker, med de nye utfordringene det gir. – Takket være AI og annen nyere teknologi er det ikke lenger nødvendig at kommunale kroner fortsetter å renne ut av unødige hull, sier Thomas Engen i Gutermann AS.
Thomas Engen er siviløkonom som underveis i utdannelsen sin, takket være en sommerjobb for Trondheim kommune på Høvringen renseanlegg, ble fascinert av hvor lite kommunen fikk igjen for investeringene sine i VA-sektoren. Nå har han arbeidet innen lekkasjesøk i over femten år, og er om mulig mer engasjert enn noen gang.
Mulig å bruke ressursene bedre
Rekrutteringsproblemet er reelt, og ble nylig belyst i NRK gjennom artikkelen: «Advarer om krise i vann- og avløpsbransjen: – Vil merke det». Der beskriver NRK alvoret i at kommunene landet over sliter med å få tak i ingeniører og teknologer, og refererer til at Tekna advarer om vannforsyning og beredskap i fare. NRK refererer også til Norsk Vann, som beskriver at mange kommuner må lyse ut stillinger flere ganger, at flere kommuner ikke får kvalifiserte søkere til stillinger, og fallende søkertall i bransjen.
– Rekrutteringsproblem må tas på alvor, like viktig er det å benytte kommunale ressurser riktig, minner Thomas Engen om.

Fra v. Thomas Engen sammen med Gustav Fyljesvoll og Trygve Fiskå, som begge er ingeniører i IVAR, på et oppdrag i Strand kommune.
En ekstrem rask utvikling nå
Allerede for 15 år siden etablerte Engen for første gang et firma som ved hjelp av teknologi effektiviserer VA-arbeidet. Nå har teknologien kommet formidabelt mye lenger. Spesielt i det siste har det virkelig skjedd mye. For to års tid siden etablerte han Gutermann AS, Norges eneste selskap som spesialiserer seg på, og har fokus utelukkende på lekkasjesøk for vann. Fra sitt hovedkontor i Stavanger bistår de kunder i hele Norge. Den 1. januar 2026 åpner Gutermann AS også et distriktskontor i Vestfold, og har ansatt Lars-Erik Ursin for å lede til satsning på Østlandet. Lars-Erik Ursin deltok også på RIN og SSTTs felleskonferanse i august, som foredragsholder. Forhåndsomtale finner du i artikkelen: Fra VVS-rørlegger til lekkasjekontrollør og foredragsholder.
Maskinlæring gir nye muligheter
– Det er fullt mulig å finne og tette hull som fører til unødige kostnader og energibruk uten å måtte ansette eller trene opp nye folk. Takket være kunstig inteligens (KI) og trådløst nettverk kan bedrifter som vi i Gutermann AS avlaste kommunene betydelig. De trenger ikke å ansette nye folk til alle oppgavene sine, og nå skjer det virkelig mye i raskt tempo, utdyper han.
Tallene er reelle: I 2023 hadde utstyret en treffprosent på 76 prosent. Fra august i år har treffprosenten vår vært på 94,5 prosent, takket være maskinlæring og teknologi! Med over 100.000 kjente lekkasjer i systemet blir det bare bedre og bedre for hver dag. En utfordrende lekkasje i Napoli i dag, vil kunne bistå Lillestrøm kommune i morgen. Så raskt går det!

Thomas Engen liker seg også godt ute i feltet, men takket være fersk teknologi kan mye av lekkasjesøkingen utføres av kunstig inteligens.
Fem timer fra funn til tett ledning
– Har du et konkret eksempel?
– Kollegaene mine overvåker hele områder via korrelerende lydloggere plassert strategisk i kummer. Når vi oppdager en mulig lekkasje, kontakter vi en kommunal kontaktperson. Vedkommende trenger ikke å ha kunnskap verken om lekkasjesøk eller programvare. Det eneste vedkommende trenger å gjøre, er å ta med et nettbrett ut i felt og åpne kummer. Vi har supportverktøy som kan styre skjermen til den kommunalt ansatte og gjøre lekkasjesøkingen. I dialog med vedkommende søker vi oss frem til kummer i feltet, til vi har avdekket lekkasjepunktet.
Nylig fikk vi en melding som indikerte en lekkasje på et strekk. Fra vi fikk den første meldingen fra systemet vårt til lekkasjen var utbedret, gikk det fem timer.
Her klaffet alt
– Hvordan løser dere dette i praksis?
– Systemet fanger opp indikasjonen på lekkasje og gir beskjed om dette. Min kollega på Gutermann Driftssentral ringte kommunens kontaktperson og fortalte om en sterk indikasjon på lekkasje på et gitt ledningsstrekk, og ba vedkommende om å ta med seg nettbrettet sitt og reise ut i feltet.
– Nettbrett?
– Ja, vi har supportverktøy som gjør at vi kan styre skjermen til den kommunalt ansatte. Derfor trenger ikke de å lære å bruke teknologien. De trenger bare å åpne kummer, ha med seg nettbrettet ut i felt og kommunisere med oss.
– Hvordan gikk det?
– Lekkasjepunktet ble lokalisert mellom to loggere. Det viste seg å lekke på en 150 mm duktil ledning, og lekkasjepunktet var akkurat der vi beskrev. Kommunens kontaktperson rekvirerte graving, og tilfeldighetene ville ha det til at de lyktes i å begynne å grave bare 30 minutter etter at vi lokaliserte lekkasjen, svarer Thomas Engen.
Den medarbeideren kommunen mangler
– Men du er en leverandør som ønsker å tjene penger på å hjelpe kommunene med lekkasjesøk.
– Ja, det er jeg. Samtidig er jeg en engasjert samfunnsborger som ønsker å bruke vår kunnskap og nye muligheter til å hjelpe kommunene. Jeg vil ikke være en produktleverandør – vi skal være samarbeidspartnere. Kommunene klarer ikke å få tak i nok folk, og lekkasjesøking er et komplisert fag som det tar år å lære godt. De færreste kommunene har mulighet for å klare å løse dette godt alene. Da er det mye bedre å la firma som oss være det fjerde hjulet på vognen. Vi ønsker å være den medarbeideren kommunen mangler, og ta oss av oppgavene vi er spesialisert i. Vi er med hele veien fra utarbeidelse av strategi, gjennom hele forløpet, til kontakten med entreprenøren som utbedrer lekkasjen, beskriver Engen, fortsatt engasjert.
Rivende KI-utvikling
– Lekkasjesøk og teknologi har jo gått hånd i hanske lenge. Hva er det som har skjedd nylig?
– Det som er tøft nå i 2025, er kombinasjonen av teknologisk utvikling, at all data samles i skyen, maskinlæring og KI. Derfor kan vi effektivt overvåke hele kommuner fra Gutermann Driftssentral aller helst via soneinndeling. Vi ser støybildene, og fra den uken vi blir koblet på, trenger ikke kommunen å ha ansatte med fagkunnskap i lekkasjesøk.
– Skal dere erstatte de kommunalt ansatte?
– Nei, vi supplerer dem og fyller på med vår kunnskap. Noe av det krevende innen lekkasjesøk er kompetanse. Om en ikke bruker kunnskapen i praksis så å si kontinuerlig, forvitrer kunnskapen. Skal du bli god på lekkasjesøk, må du drive med lekkasjesøk. De fleste kommunene har kommunalt ansatte som også er vaktmestere på skoler og barnehager, de har ansvar knyttet til vei og avløp i tillegg, og kanskje brannvern også. Når skal de få tid til å drive med aktivt lekkasjesøk?, spør han og fortsetter:
– Vårt mål er å drive målrettet områdeovervåking via korrelerende lydloggere og ved hjelp av kamera i felt. Kameraene kan være på hjelmen eller kjeledressen til de kommunalt ansatte. Dette skal vi klare vesentlig rimeligere enn om alle kommuner må ha sine egne spesialister, understreker han bestemt.

Thomas Engen benytter anledningen til å montere en logger i vannkummen, for å vise hvor enkelt det er.
Lønnsomt lekkasjesøk
Noen kommuner har kritisk tilgang til råvann. For kommuner med rik tilgang til råvann kan lekkasjesøk oppleves som en ikke-prioritert oppgave i en situasjon hvor det er mye som «brenner». Men lekkasje av drikkevann fører til unødige kostnader og unødige CO₂-utslipp. Det er ikke råvann som lekker. Det er vann kommunen allerede har investert i, i form av rensing og ofte også pumping – og det er ikke slik at vannet renner ut i intet. Letteste vei for vannet er ofte rett inn i avløpsledningsnettet, enten via kummer eller utettheter i ledninger. Da bidrar det som var renset drikkevann til unødig belastning på pumper og renseanleggene, og dårligere renseresultat på toppen av det hele.
– Å la renset vann lekke ut og rett i avløpsrør, og så pumpes til kostbare renseprosesser som renser dårlig og resulterer i forurensning på grunn av fremmedvann knyttet til renset vann – det er virkelig dårlig butikk. På toppen av alt er 60 prosent av lekkasjene på privat stikkledning. Når vi lokaliserer disse, er det eierne av stikkledningene som må tette lekkasjene. Dette er en kostnad kommunen ikke engang har ansvar for. Da er det virkelig gode grunner for å finne og tette hull! minner Thomas Engen om.
Kunstig inteligens gir rå muligheter
– Vi kommer fortsatt ikke vekk fra at du er en selger av produkter og tjenester til kommunene.
– De trenger ikke å kjøpe verken utstyr eller tjenester fra oss. Men kjøp det fra noen! Om de handler fra oss eller fra konkurrentene er selvfølgelig opp til de enkelte kommunene. Poenget er at de har mulighet for å kjøpe tilgang til kunstig intelligens i kombinasjon med maskinlæring, og nå er det helt rått hva vi kan oppnå.
Nå jobber vi med en kommune i Norge, som har 85000 innbyggere. Kommunen jobber med lekkasjesøk, men kun i de områdene hvor nattforbruket er høyest. Med 40 prosent lekkasjetap har de kostnader på ca. 26 millioner hvert år i renset vann som lekker ut. Hvis de går over til områdeovervåkning i kombinasjon med aktivt lekkasjesøk vil de ved å komme ned i 20 prosent tap, spare over 12 millioner hvert år - etter alle kostnadene er trukket fra.
Lekkasjesøk skal være meget bærekraftig
For å bistå kommunene og røreier med å synliggjøre noe av den faktiske kostnaden, samt gi bedre grunnlag for interne beslutninger om å prioritere vannlekkasjer har Gutermann utviklet en egen kalkulator hvor de kan beregne kostnaden per lekkasje og totalt i kommunen.
Her finner du Gutermanns ferske kalkulator for kostnadsbesparing.
MENINGER: Kommunene opplever å drukne i oppgaver, og vann som lekker ut, har ingen brannalarm-effekt. Så lenge det er penger og vilje nok til å bygge ut nye ledninger og rense mer vann, så får det ofte lekke – men bærekraftig er det ikke.
