Tar kommunene sluttkontroll på alvor?

Det ble høy temperatur da leder i faggruppa for uavhengig tredjepartskontroll, Morten Trevland, tok et kraftig oppgjør med norske kommuner som ikke tar sluttkontrollen på det nødvendige alvor for å sikre trygt og godt vann til sine abonnenter. Han trakk fram en rekke eksempler på hva som kan skje hvis uavhengig tredjepartskontroll ikke følges opp eller ikke er uavhengig. Morten Treveland, som har 25 års erfaring med sluttkontroller av norske ledningsnett, ga uttrykk for at ledningseierne ikke tar sluttkontrollen på alvor. Mange kommuner mener de har alt på stell, men Trevlands egen erfaring er at dette ikke er tilfelle. Kommunene har et regime for sluttkontroll, ved at de enten gjennomfører sluttkontrollen selv eller pålegger entreprenøren å legge fram dokumentasjon. Han hevdet også at kommunene unnlater å gjennomføre en komplett sluttkontroll. Det er også noe «kameraderi» mellom entreprenører og kommunens representant.  Det som ligger under bakken er mindre synlig enn det som er over bakken. Dersom prosjekter går «skeis» er det en rekke eksempler på at kommunens egne medarbeidere hemmeligholder de utfordringene de har vært gjennom. Dette skjer også i større kommuner der internkommunikasjonen mellom de ulike avdelingene er nærmest fraværende. For lav kompetanse Kompetansen om hva en uavhengig tredjepartskontroll egentlig går ut på er også dårlig i mange kommuner. Derfor har RIN en oppgave i å lære opp ledningseiere på dette feltet. Det må være en trygghet for ledningseierne å vite at sluttkontrollen utføres av operatører som vet hva de driver med, mente styreleder i RIN, Reidar Kveine. Han er til daglig senioringeniør Vann og avløp Plan i Bærum kommune. Kveine var tydelig på at entreprenører og ledningseiere ikke bør kontrollere eget arbeid. -Det kan føre til at det fires på kravene. Her snakker vi om «bukken og havresekken», mente Kveine -Uavhengig kontroll vil redusere feilprosenten på nyanlegg og øke troverdigheten til jobben som gjøres under bakken. Det er også lettere å kunne stille krav til det utstyret som brukes. Dette må være kalibrert og ikke manipulerbart utstyr, mente Trevland. [caption id="attachment_9977" align="aligncenter" width="700"] Det graves og ledningsnett fornyes, men hvordan er det med sluttkontrollen? Illustrasjonsfoto fra Lillehammer denne uka. Foto: Odd Borgestrand[/caption] Forkjemper for uavhengig sluttkontroll RIN har vært opptatt av uavhengig tredjepartskontroll, og har spilt inn at dette må være et krav i den nye norske vannstandarden som nå er under utarbeidelse. Reidar Kveine tok på seg den kommunale hatten og viste til hva Bærum kommune har foretastt for å sikre kvaliteten på sitt eget ledningsnett. Kommunen investerer årlig opp mot 250 millioner kroner på ledningsnettet. -Med så store investeringer er det viktig at anleggene skal holde i 100 år. Vi er ikke interessert i å overta anlegg med feil og mangler, understreket Kveine. Bærum kommune har hatt egen rammeavtale for sluttkontroll på vannledninger siden 2005. Tidligere opplevde kommunen at enkelte entreprenører benyttet for dårlig utstyr og noe merkelige metoder. -Vi opplevde også at entreprenører hevdet å ha gjennomført kontroll uten at dette viste seg å være riktig. Bærum kommune dekker kostnadene ved den første sluttkontrollen, og dersom det er behov for en ny kontrollrunde er det tiltakshaver eller entreprenør som må ta kostnadene. Målet er trygt ledningsnett Det er viktig at vannledninger er funksjonsdyktige og hygienisk trygge.  Alle nye ledninger som skal eies og driftes av kommunen skal godkjennes av en uavhengig aktør gjennom egen rammeavtale, fortalte senioringeniøren, som også viste fram eksempler på feil som er avdekket i forbindelse med slike kontroller. Selve gjennomføringen av sluttkontrollen er avhengig at anleggene er tilrettelagt for plugggkjøring, rørinspeksjon spyling og desinfisering, understreket Kveine. Rørinspektør og styremedlem i RIN, Trond Alm, kunne vise til at det er ledningseiere som aksepterer håndskrevet sluttrapport. Det ble også hevdet i debatten at det pr i dag ikke finnes utstyr som ikke er manipulerbart. RINs styreleder Reidar Kveine og styremedlem Trond Alm skal nå på en rundtur til de store rådgiverkontorene for å informere om behovet for å legge til rette for uavhengig tredjepartskontroll. -Vi må innse at vi fortsatt sliter med å formidle ut til ledningseiere at sluttkontroll er avgjørende for å sikre god drift av ledningsnettet. Derfor er det viktig at RIN påtar seg denne oppgaven overfor både ledningseiere, rådgivere og entreprenører, konkluderte RIN-leder Reidar Kveine.