Spylebilsjåfør med høyt trykk!
Merkesdal
Henning Rollefsen har i 23 år kjørt spylebil, og mye annet, i Larvik. Foto: Larvik kommune.
Finnes det en typisk spylebilsjåfør? Neppe. Finnes det en typisk spylebilsjåfør-hverdag? Neppe! Men her kan du få treffe en; møt spylebilsjåfør Henning Rollefsen, som raust gir et innblikk i hverdagen sin.
Noen vil nok nikke gjenkjennende, for andre kan dette være et første møte med en ukjent virkelighet, og undervegs kommer en ide til et mulig kurs-tema. Tørr fakta først: Henning Rollefsen (61) jobber i Larvik kommune og har kjørt spylebil i 23 år.
– I 23 år? Da har du nok opplevd en del?
– Ja, jeg har vært med på det meste, bekrefter Vestfoldingen og ler.
Et langt liv på hjul
Rollefsen hadde en innholdsrik arbeidshverdag også før spylejobben startet, for 23 år siden. Han kjørte på landeveien i 20 år. Ett års tid i Sverige, resten her hjemme.
– Jeg kjørte masse på Vestlandet, hele vinteren blant annet. Det er det enste jeg i dag savner fra å kjøre langtransport.
– Likte du å kjøre på Vestlandet vinterstid?
– JA! Det skjedde jo noe hver dag! Ingenting er som å kjøre Haukeli fjellovergang vinterstid i skikkelig snøvær! svarer Henning Rollefsen og ler igjen.
En humørfylt mann, som avgjort ikke er redd for utfordringer, altså.
Fornøyd kommunearbeider
Mellom landevegskjøringen og jobben i Larvik kommune kjørte han i ett år stortruck for og var bas hos Larvik Nortimber.
– Da spylejobben dukket opp, søkte jeg på den og ble ansatt i Larvik kommune. To måneder etter ble firmaet lang ned. Der var jeg også heldig, sier spylebilsjåføren.
Etter to år i kommunen sluttet han, overtok lastebilen etter faren sin og startet for seg selv med kjøring. Etter en tid Rollefsen tilbudt en tre måneders vikariatstilling i kommunen. Den takket han ja til. Etter halvgått tid fikk kom tilbudet om fast kontrakt. De lurte på om han ville ha spylebilen sin igjen. Siden har han arbeidet for Larvik kommune.
– Jeg har hatt to spylebiler etter det. Bilen jeg har nå er så bra at jeg ville aldri hatt noen annen! Og jeg må få si at jeg har vært heldig til å jobbe i kommunen. Jeg får bli med på å bestemme det meste og er rimelig selvstendig.
Å lære fra null
– Hva visste du om å kjøre spylebil da du begynte?
– Ingenting, og det var tungt! Jeg har aldri angret så mye på noe, som da jeg begynte med det!
– Og likevel har du fortsatt i over 20 år?
– Ja, en lærer jo etter hvert, og finner ut av ting. Det er en flott jobb jeg har. Ingen dager er like, og jeg jobber med alt som er, fra hull i asfalten via spyling til brøyting.
Det «tunge» i starten handlet ikke om vekten på utstyret han brukte, det handlet om kunnskap om jobben. To dyser fulgte med spylebilen. Selv visste han ingen ting verken om slanger eller spyling.
– Jeg måtte prøve meg frem, uten å ha noen å spørre. Det er tungt. Det jeg lærte mest av, var å følge med på kamerakjøringen til Morten Rørinspeksjon, etter at jeg hadde spylt. Vi brukte dem mye til rørinspeksjon en tid, og de var greie. Når jeg så hvor det lå sand igjen etter spylingen, lærte jeg om hvordan dysene mine jobbet. De kamerakjørte også dysene mine med forskjellig trykk. Det lærer en mye av.
– Bilen jeg har nå er så bra, at jeg ville aldri hatt noen annen! sier spylebilsjåfør Henning Rollefsen begeistret.
Verdien av godt utstyr
Som fersk spylebilsjåfør kjøpte han dyser av Kjetil Storlien, som da var i TT-Teknikk, samt OT-Pedersen i Mjøndalen.
– Begge hadde et bra utvalg av dyser og kunne faget. Når du skal handle noe du ikke har greie på, er du avhengig av å kunne stole på selgerne.
– Og nå da?
– Nå handler jeg dyser over alt. Det blir jo penger av det, men jeg har også dyser fra de første jeg kjøpte, som jeg bruker enda, forklarer han.
Før Rollefsen startet, hadde ikke Larvik spylebil. Mye av arbeidsdagen går med i den.
– Du er begeistret for bilen din. Hvorfor er dette en god spylebil for deg?
– Den passer til arbeidet mitt og måten jeg jobber på, jeg fikk jo bestemme det meste selv. Den har tårn på taket, med 4-toms slange. Den bruker jeg hele tiden. Jeg kan også kjøre vann ut av tanken samtidig som jeg suger. Det er helt suverent. Jeg har vært på jobber hvor to biler ikke hadde klart oppdraget tidligere. Nå klarer jeg det alene. I tillegg har jeg en svær hydraulisk pumpe stående bak på støtfangeren. Med den kan jeg tømme ved å bare pumpe, før jeg begynner å suge. Jeg spyler masse rør på renseanlegg, og bruker pumpen til å tømme svære bassenger helt ned på slammet, før jeg begynner å suge, beskriver fagmannen.
Mye penger spart
– Du arbeider variert?
– Ja, det har også vært mye arbeid med vannlekkasjer. Det er masse kabler i grunnen, like under asfalten. Når de drar av den har vi begynt å utbedre lekkasjene ved at jeg spyler og suger rent rundt kablene, rett ned til lekkasjene. Det sparer oss for halvparten av hullene i gatene. Det er kjempeeffektivt. Forrige uke jobbet jeg med å utbedre en lekkasje fra en brannhydrant på den måten. Gutta er kjempefornøyd, de sparer masse tid til graving for hånd.
– Hva er det du gjør når du jobber med utbedring av brannhydranter?
– Jeg spyler og suger rent området rundt hydranten, så de slipper å grave. Hydranter som har stått en stund vil ofte ikke drenere ut vannet. Noen har frosset og sprukket, andre er påkjørt. Jeg har laget noen slanger som jeg bruker til å suge ut vannet på tette hydranter, så kan jeg åpne hullet nede i hydranter, det som drenerer ut vannet. Nitti prosent av de tette hydrantene vi har prøvd oss på, har jeg klart å suge åpne. Jeg er litt spent på hva andre kommuner gjør. Om de bytter defekte hydranter, om de vedlikeholder hydrantene slik jeg gjør eller om de har andre løsninger. En hydrant koster fort ganske masse penger, så det er mye spart ved å ordne de. Dette er noe jeg fant ut for flere år siden, og det går kjempefint!
Utvikler bedre løsninger
Henning Rollefsens arbeid består også av faste oppgaver, som rensing av vegsluker og pumpestasjoner. Hver måned kjører han en fast spylerunde for å forebygge sedimentering i ledningsstrekk, hvor han vet at det er svanker. I hovedsak arbeider spylebilsjåføren i Larvik alene. Men om han skulle trenge noe hjelp, så ringer han og får det – uten noe plunder. Og ved arbeid på pumpestasjoner, deltar folk fra renseanlegget.
– Du sier: «laget slanger»?
– Ja, når det er noen spesielle løsninger eller utstyr vi ikke har, så kjører jeg til verkstedet og lager det jeg trenger. Vi har utviklet en metode som vi bruker på pumpestasjoner, med den er de tømt og vasket ned på maks halvtimen. Før brukte vi flere timer på hver stasjon, fordi vi ikke hadde godt nok utstyr. Jeg har sett andre kommuner slite med slanger og peise på, og bruke timer på det vi gjør unna på 30 minutter. Det er mye å hente på forbedring!
Kanskje vi er inne på et kurs- eller foredragstema? … Han har nemlig deltatt på flere RIN-seminar, og ønsker å delta på flere.
Trives med høyt trykk
– Hva er det du liker med fagtreffene?
– For å være helt ærlig … Fordelen med å delta på dem, er at du får snakke med folk. Når jeg får snakke med andre som holder på med akkurat det samme som jeg jobber med, lærer jeg mye. Egentlig kunne jeg ha tenkt meg å delta på et kurs hvor flere som kjører spylebil deler dyseinformasjon, for eksempel. Den beste bakgrunnen for avgjørelsene om å kjøpe dyser, er å få kunnskap fra andre som har gjort det, og som har prøvd de ut.
– Du trives tydelig i jobben din, med variasjon, selvstendighet og ansvar. Er det noen arbeidsoppgaver du liker spesielt godt?
– Nei, det er egentlig greit det meste vi arbeider med ... Men de beste dagene jeg har er når alle maser på meg!
– Tuller du – liker du at folk maser på deg?
– Ja, da fyker tiden og dagene går fort!