Rør som ikke lekker – forutsetning for god avløpsrensing
Merkesdal
Hovedbildet: Oslofjorden kveles. Det investeres milliarder i renseanlegg. Samtidig lekker ledningsnettet, slik at anleggene renser vann som aldri skulle vært der.
Utslipp av nitrogen forringer vannmiljøet i Oslofjorden. For å oppfylle strenge krav til rensing må det investeres milliarder i nye renseanlegg. Men hvorfor skal vi bruke store ressurser på å rense vann som aldri skulle vært der?
Denne teksten er en kronikk signert Svein Rune Myhre, salgs- og produktsjef Offentlig VA, Olimb Rørfornying AS. Problematikken og spørsmålene som stilles er velkjent blant RINs lesere. Samtidig: All oppmerksomhet rundt problematikken bidrar til synlighet, som er avgjørende for å komme videre med innsatsen for å tette hullene. Del gjerne.
Utslipp fra Dovre i Oslofjorden
Det er ikke kun kystnære kommuner som står for utslipp av nitrogen til fjorden. Klimaendringer med store nedbørsmengder gir kapasitetsproblemer for avløpsanleggene. Nedbørsfeltet til Oslofjorden strekker seg opp til Røros og vestover til Hardangervidda. Her ligger også noen av de største vassdragene i landet, med utløp i fjorden.
Det vil si at utslipp fra lekkasjer på ledningsnettet eller urenset avløpsvann fra renseanlegg helt opp til Dovre kan ende i fjorden.
Lekker som en sil
Det ligger tusenvis av kilometer ledningsnett i de 118 kommunene innenfor nedbørsfeltet. Mye er gammelt og i dårlig stand. Overvann, grunnvann og avrenning fra veier og jordbruk trenger inn gjennom sprekker og brudd på avløpsnettet, og fraktes videre til renseanleggene. Det gir dårligere rensing, utslipp av urenset kloakk, og høye kostnader til drift av renseanlegg og pumpestasjoner.
Samtidig lekker 30 prosent av drikkevannet ut av rørene. Mye lekker inn igjen på avløpsnettet, og renseanleggene ender opp med å rense rent vann. Det er ikke bærekraftig.
Gammelt nytt
Det er ikke noe nytt at ledningsnettet forfaller. Allerede i 1980 lakk det fremmedvann inn på gamle og utette ledninger rundt Oslofjorden og belastet renseanleggene. Dessverre har det vært liten bedring siden da.
I dag utgjør fremmedvann nesten 50 prosent av alt som fraktes til renseanleggene. Vannbransjen har som mål å redusere fremmedvannsandelen med 30 prosent innen 2030. Da er det viktig å øke fornyelsen av ledningsnettet, slik at det tettes for inn- og utlekking.
Enorme kostnader
Mange kommuner har en plan for ledningsfornyelse, men arbeidet går for tregt. Kun 0,6 prosent av spillvannsnettet ble fornyet i 2022. Med dette tempoet vil det ta over 150 år å innhente vedlikeholdsetterslepet, og rørene blir ikke akkurat bedre med årene. Om ingenting gjøres øker forfallet, utslippene og kostnadene til utbedring.
I 2021 anslo bransjeorganisasjonen Norsk Vann at det må investeres 332 milliarder kroner frem til 2040 for å sikre forsvarlige VA-tjenester. Medregnet kostnadene for å oppfylle rensekrav i avløpsdirektivet og tiltakene for å redde Oslofjorden, havner prislappen på nærmere 500 milliarder kroner.
Hvem tar regningen?
Utslippene til fjorden skal begrenses uansett hvor de kommer fra. Både store og små kommuner blir berørt av rensekravene. Tidligere kunne kommuner søke om støtte på opptil 52 millioner kroner, men det monner ikke når ett renseanlegg koster omtrent en milliard kroner. Utgifter til VA-tjenester følger selvkostprinsippet, og det resterende beløpet kan havne hos innbyggere helt opp til Dovre.
Mange kommuner sliter med økonomien, men å redusere investeringer i VA utsetter bare problemet til fremtidige generasjoner. Rensekravene er ufravikelige, og ledningsnettet forfaller. Investeringene må gjøres. Det gir likevel lite mening å bruke store beløp på å oppgradere renseanleggene, samtidig som infrastrukturen forfaller. For å få mer effektiv rensing må ledningsnettet tettes.
Gjenbruk av rør gir store besparelser
Oppgraving og bytte av alle rørene er ikke realistisk. Den mest kostnadseffektive og bærekraftige investeringen er å vedlikeholde det vi allerede har. Da må ledningseiere tørre å tenke annerledes. Gamle rør kan ses på som et problem – eller som en ressurs.
Med NoDig-metoder fornyes vann- og avløpsrør uten å grave. En strømpeforing føres inn i det gamle røret, og foldes ut inntil rørveggen. Resultatet er et nytt rør inni det gamle, med en levetid på minst 100 år. I forhold til graving stanser ikke metodene for trafikken, utslippene reduseres, og kommuner og innbyggere kan spare millioner av kroner.
Grøftefrie metoder for ledningsfornyelse er rimeligere, raskere og gir lavere miljøbelastning enn tradisjonell graving. Derfor må det vurderes ved alle tiltak.
Bedre rensing med tette rør
For å redde fjorden må flere ta i bruk teknologi som kan bidra til å redusere utslippene. Et av hovedtiltakene i tiltaksplanen for Oslofjorden er å redusere mengden fremmedvann som tilføres avløpsnettet. Da er en del av løsningen å tette rørene for lekkasjer, slik at renseanleggene renser det de faktisk skal – ren kloakk.