Onsdag 26. august skal Maria Kjær, som er fagleder for avløp i Orkland kommune, holde foredrag om fremmedvannsreduksjon for deltakerne på RINs fagdager i Stjørdal. «Fremmedvann, krav til reduksjon – hva må til og hvordan gjør vi det?» er tittelen på foredraget hennes. I foredraget skal hun beskrive hvordan de arbeider i praksis. Mye vil være rettet mot driftspersonellet, som hun berømmer.

Når RIN kommer til Trøndelag, mener Maria Kjær det er en fin anledning for at flere kan delta på fagtreffet. Hun mener det er viktig at driftsoperatørene får snakke med andre driftsoperatører, og at RIN legger til rette for dette. Selv skal hun delta på fagtreff i regi av RIN for første gang.

– Jeg regner med at det er mye nytt å lære. I tillegg til foredragene vet jeg at det er mye prat på tvers under mingling og måltider. Driftsoperatørene snakker samme språk og må møte andre som har den praktiske kunnskapen. Selv er jeg ingeniør og kan regelverket. Men jeg kan ikke alt det praktiske, og må ofte få råd av dem, sier Maria Kjær.

– Engasjerte og kunnskapsrike driftsfolk er uvurderlig. Har du ikke en driftsgjeng som våger å teste ut nye ting, oppnår du få resultater, sier Maria Kjær.

Fikk krav om femårig tiltaksplan

Som fagleder for avløp er Maria Kjær ansvarlig for alt som har med avløp å gjøre, inkludert overvann. Dette innebærer også oppfølging av krav fra myndighetene knyttet til utslippstillatelse, og det er en vesentlig årsak til at nettopp hun skal holde dette foredraget.

– Fremmedvann er en liten bit av helheten, men fordi vi har mye fremmedvann som bidrar til forurensing, er overvann et viktig tema. Målet er å forurense minst mulig, understreker hun.

Orklands hovedavløpsrenseanlegg er overbelastet både hydraulisk og organisk. Arbeidet med å bygge nytt anlegg startet for mange år siden. Da de søkte om utslippstillatelse for det nye hovedrenseanlegget, var de forberedt på at det kom til å være knyttet strenge krav til dette. Men blant kravene var pålegg om en femårig tiltaksplan for fremmedvannsreduksjon.

– En pålagt femårig tiltaksplan hadde vi aldri sett for oss, forklarer Kjær.

Da hun begynte å snakke med representanter for andre kommuner om femårsplanen og hvordan de arbeider for å redusere fremmedvannet, forsto hun at få hadde hørt om dette. Nå ser hun frem til å dele kunnskapen på RINs fagtreff.

Om du ennå ikke har meldt deg på, har du fortsatt sjansen nå.

Mange anleggstyper og strenge krav

Orkland kommune i Trøndelag strekker seg fra Trondheimsfjorden langt inn i landet. Kommunen ble etablert 1. januar 2020 ved sammenslåing av Orkdal, Meldal, Agdenes og en del av Snillfjord kommune. Kommunen på nesten 2000 kvadratkilometer har 17 rensedistrikt, med resipienter både i innlandet, blant annet en vernet fiskeelv, og ut mot sjøen.

– Vi har så å si alle mulige anleggstyper. De mest følsomme områdene, og dermed de strengeste rensekravene, er i innlandet. Anleggene der er veldig gamle og har store problemer. Der har vi slitt mye med overløp. Vi har også areal hvor overløp ikke er tillatt. Derfor har vi jobbet intensivt for å senke overløpsmengden, og fått den ned med flere tusen kubikk. Vi har også arbeidet intensivt for å få ned fremmedvannsmengden, beskriver Kjær.

De siste årene har kommunen lagt inn store ressurser for å kartlegge de ulike systemene, finne kildene til fremmedvannet og få fjernet disse. Arealene knyttet til avløpsrenseanlegg med biologisk rensing er prioritert, fordi disse anleggene påvirkes direkte av fremmedvannet, med dårligere rensing som resultat.

– I ett av anleggene er fremmedvannmengden oppe i 80 prosent. Når det regner, er vannet som ledes inn til anlegget i praksis så å si rent. Dette avløpssystemet ble etablert på 1980-tallet, og arbeidet ble rett og slett ikke gjort godt nok. Det systematiske kartleggingsarbeidet har gitt resultat. Vi har funnet mye, blant annet sandfang fra en fylkesvei koblet direkte til avløpsnettet! Da vi fikk fjernet det, sank vannmengden betydelig, understreker hun.

Orkland kommune har også erfart at i sonene med mye fremmedvann er det stor lekkasje fra drikkevannsnettet. Sannsynligheten er høy for at mye av det problematiske vannet i avløpsnettet opprinnelig er renset drikkevann.

Driftspersonellet sitter på avgjørende kunnskap

Som en av få kommuner på sin størrelse har Orkland egen kamera- og spylebil.

– Bilen er nærmest uvurderlig i innsatsen for fremmedvannsreduksjon. Det samme er engasjert og dyktig driftspersonell. Det er de som overvåker og drifter ledningsnettet, samler driftsdata og fører dagbok. Om du ikke har nok og dyktige nok driftsfolk, får du ikke gode nok resultater.

Sammen med drift har kommunen testet mye utstyr.

– Vi har testet ut det meste i markedet og gjennomført pilotprosjekt med overordnet overvåkingssystem. Vi har testet ut mengdemålere og tester nivåmålere. Vi bruker fiberoptisk kabel, i tillegg til manuell leting på nettet, beskriver lederen engasjert.

I løpet av ett år har Orkland kommune lyktes i å gå fra 1900 timer overløp til 700 i tilknytning til en pumpestasjon. De har langt fra fjernet alt fremmedvannet. Stasjonen er fortsatt underdimensjonert, men resultatet viser hvor stor betydning det systematiske arbeidet har.

– Etter så mange år med systematisk arbeid har vi fått veldig god kontroll på ledningsnettet vårt. Det er vi stolte av å ha oppnådd. Kunnskapen fra kartleggingen er avgjørende for å kunne bestemme hvor vi skal bruke pengene til rehabilitering. Innen VA skal det brukes absurd store beløp. Da må en sikre at pengene brukes riktig, understreker Maria Kjær.

Lang erfaring med fremmedvann

Maria Kjær har erfaring fra Bjørnafjord kommune. Kommunen har et samarbeid med Bergen Vann, som har en egen fremmedvannsgruppe hvor både ingeniører og driftsoperatører arbeider for å kartlegge og fjerne fremmedvann. Hun har også erfaring fra arbeid med piloter og testing av utstyr.

– Det er veldig tidkrevende. Det beste er om operatørene kan være ute og gjennomføre manuell kartlegging, men som en liten kommune har vi rett og slett ikke mulighet til det.

Kjær har arbeidet i Orkland siden 2021. Innsatsen for å fjerne fremmedvannet startet samtidig, og kommunen er den i Trøndelag som lengst har arbeidet for å kartlegge og redusere det uønskede vannet i avløpsnettet. De siste årene har innsatsen økt betydelig, blant annet med mer kompetanse og ansatte, og en egen prosjektleder som følger opp arbeidet.

Feirer når de finner fremmedvann

På spørsmål om hva hun gjør for å motivere driftsoperatørene til å jakte på fremmedvann og få dem til å prioritere dette i en travel hverdag, peker Kjær på yrkesstolthet og involvering.

– Driftsoperatørene har en egen yrkesstolthet, og feirer når vi finner fremmedvann. Da vi fant en bekk som rant rett inn i systemet, fikk vi en betydelig reduksjon i fremmedvannet. Da ble det solid feiring. Driftsoperatørene kommer med ideer og forslag, de er initiativtakere og uredde. Når jeg kommer hjem fra konferanser og har med meg ideer, er de åpne for å prøve ut nye ting. Formannen følger med på nesten alt som skjer i markedet, og har blant annet deltatt på RIN-treff tidligere, svarer hun.

Som leder er Kjær opptatt av å bruke tid på å forklare sammenhengene.

– Driftsoperatørene arbeider på detaljnivå. Hvis de da ikke har fått forklart det store bildet, er det minimum som leveres. Derfor har vi gått gjennom avløpsprosessene i teori sammen, alt fra toalettene til fjorden, og sett på hvordan fremmedvann påvirker helheten. Da fikk de en fin forståelse for hvorfor ting må gjøres, og de strekker seg virkelig for å legge inn innsats, forklarer Kjær.

Driftspersonellet er også med på planleggingen. I arbeidet med handlingsplanen i fjor høst hadde de workshop med pizza og post-it-lapper. På lange ruller av papir satte de opp tidslinjer, og driftspersonellet bidro med resultater fra sone til sone og kum til kum.

Hun tar driftspersonellet med i planleggingen også når de skal velge ut utstyr. De testet ut noen mengdemålere, som ble valgt bort etter tilbakemelding om at oppfølgingen av utstyret tok for mye tid fra drift.

– Vi oppdaget at så detaljerte målinger trenger vi ikke. Da tok vi en helomvending og fikk inn enklere systemer.

Ting logges, men langt fra alt kan hentes ut fra overordnede systemer. Driftspersonellet har svært mye kunnskap på detaljnivå fra gater og ledningsnett. Denne kunnskapen er avgjørende, men for å få tilgang til den må du stille spørsmål. Det er ikke nok å sende en e-post.

– Hjelp dem på vei og få inn alle data som er tilgjengelig. De strekker seg langt for å dele kunnskap, er anbefalingen fra henne.

Her er hele programmet og skjema for påmelding til RINs fagtreff.