Nesodden bedreVANN-kommune 2023 – slik lyktes de!
Merkesdal
HOVEDBILDET: Å ha tilstrekkelig vann er grunnleggende viktig og har vært førende for innsatsen i Nesodden. Virksomhetsleder Reidun Isachsen synes det var hyggelig at fra v. avdelingsleder for drift vei, vann og avløp, Roger Taaje, og Niclas Wigforss, som er avdelingsleder for prosjekt og forvaltning vann og avløp fikk motta utmerkelsen for bedreVANN-kommune. Til høyre direktør i Norsk Vann Ragnhild Aalstad, som overrakte utmerkelsen til vinnerne.
Alle landets kommuner ønsker å levere gode vann- og avløpstjenester innenfor en akseptabel økonomisk kostnad. Hva har Nesodden gjort for å lykkes?
I juryens begrunnelse fremheves det at Nesodden har oppnådd lavt lekkasjenivå, full score på kvalitetsindeksen for både vann og avløp, lavt energibruk, ledningsfornyelse i tråd med behovene, og gebyrkostnader på nivå med sammenlignbare kommuner. Reidun Isachsen, virksomhetsleder for infrastruktur og vannmiljø, begrunner suksessen med målrettet innsats over tid, god dialog med kommunens politikere, og et godt arbeidsmiljø.
– Selv har jeg arbeidet i virksomheten siden 1996, og har begrenset sammenlikningsgrunnlag. Men vi har både et godt arbeidsmiljø og et konstruktivt samarbeid mellom drift og ingeniørstaben i prosjektforvalningen. Dette gir et gjensidig utbytte. Det føler nok alle på, reflekterer hun.
Nesodden er en kuppert halvøy med en del spredt bebyggelse og tidligere privat infrastruktur.
BedreVANN er et verktøy for å måle og vurdere tilstand og kostnader for de kommunale vann- og avløpstjenestene.
Fra Nesoddens hjemmeside
Nesodden kommune publiserte en artikkel på egen hjemmeside, da utmerkelsen var offentlig. Artikkelen innledes med: Kommunen var blant de første til å rehabilitere gamle vann- og avløpsledninger med gravefrie metoder, kjent som NoDig. Dette er bærekraftig både økonomisk og miljømessig. Vi har også lagt stor vekt på samarbeid med andre kommuner, ved å overføre avløpsvann til Veas i Asker for rensing, og vi har sikret god reservevannsforsyning fra Bærum. I tillegg til utbygging av store overføringssystemer, har kommunen målrettet arbeidet med å utvide det kommunale vann- og avløpsnettet i eksisterende bebyggelse. Dette har bidratt til å minske utslipp fra forurensende private avløpsanlegg, og dermed redusert forurensningen av fjorden. Det har også gjort det mulig for kommunen å tilby bedre drikkevann til flere av innbyggerne.
Suksessfaktorer:
- Bærekraftige metoder: Kommunen har benyttet bærekraftige løsninger som gravefrie metoder for rehabilitering av ledninger, samt samarbeid med andre kommuner.
- Målrettet innsats over tid: Langsiktig og målrettet arbeid har ført til forbedringer innen infrastruktur, inkludert ledningsfornyelse og reduksjon av energibruk.
- Godt samarbeid med politikere: Det er opprettet et konstruktivt samarbeid mellom administrasjonen og politikerne, som har bidratt til tillit og effektive beslutningsprosesser.
Langsiktig og målrettet arbeid har ført til forbedringer innen infrastruktur, inkludert ledningsfornyelse og reduksjon av energibruk.
Kjekk telefon å få
Utmerkelsen ble tildelt Nesodden kommune under Norsk Vanns årskonferanse i Bodø i september. Selv deltok hun ikke. Oppgaven med å motta de synlige tegnene på prisen, overlot virksomhetslederen til Niclas Wigforss, som er avdelingsleder for prosjekt og forvaltning vann og avløp samt avdelingsleder for drift vei, vann og avløp i kommunen, Roger Taaje.
– Vi må til standardspørsmålet; hva følte du da du fikk vite at dere vant?
– I en god del år har jeg sagt at ett år skal vi bli Bedre Vann kommune. Det har jeg vært bevisst på at vi skal få til. Da verdiene ble lagt inn i år, så jeg at vi fikk grønn score på alle områdene. Men det er det jo også flere som gjør, så jeg våget ikke å begynne å håpe. Derfor var jeg ikke helt forberedt da jeg fikk telefonen. Men det var en hyggelig telefon å få, svarer hun.
Utmerkelsen oppleves som litt lønn for innsatsen.
– Vi har jobbet for gode resultat lenge. Det er viktig å tenke langsiktig og ikke spore av. Det gjelder både administrativt og politisk. Prisen er en anerkjennelse som viser at vi har arbeidet riktig over tid.
– Og hvordan reagerte kommunens politiske ledelse?
– De ble litt overrasket kanskje, men de synes jo også at dette var gøy.
Jakten på lekkasjene
Nesodden kommune har alltid hatt begrenset kapasitet i råvannskilden og har opplevd vannmangel. Kommunen kjøper reservevann fra Bærum gjennom en overføringsledning fra 1980-tallet. Men å kjøpe vann er kostbart. Det er betydelig rimeligere for forbrukerne når de produserer drikkevannet selv. VA-avdelingen er opptatt av å unngå å kjøpe vann av økonomiske grunner, men også av hensynet til beredskap.
– Når vi må kjøpe vann, har vi i prinsippet bare én tilgjengelig vannkilde igjen. Den situasjonen ønsker vi ikke å være i. Derfor ble lav lekasjeandel prioritert tidlig, og er det fortsatt, sier virksomhetslederen for infrastruktur og vannmiljø.
Nesoddens drikkevann hentes herfra. Tidvis har kommunen vært på grensen til å mangle vann.
Vannbevisste abonnenter
– Nesodden kommune innførte krav om vannmåler i 2007. De siste årene har kommunen i tillegg innført strenge vanningsrestriksjoner blant annet på grunn av oppgraderingsprosjekter ved vannverket, lite vann i kilden og rehabilitering av en demning som alle utløser behov for kjøp av reservevann. Som resultat av dette, har nok kommunens innbyggere blitt mer bevisste på sitt eget vannforbruk.
Vann og beredskap
I Nesodden er det krav om at alle skal ha vannmålere, pålegget ble innført i 2007. Også dette bidrar til å bevisstgjøre innbyggere og politikere. Innføringen gikk relativt smertefritt.
– Det skyldes nok delvis at tiltaket var politisk støttet. Vi viste hvordan innføringen ville påvirker gebyrene, forteller virksomhetslederen.
I tillegg til å bevisstgjøre forbrukerne bidrar målerne, i kombinasjon med sonevannmålere i ledningsnettet, til at de raskt får oversikt over hvor lekkasjer oppstår. Kommunen gjennomfører i tillegg systematiske lekkasjesøk. Når de avdekker lekkasjer på private ledninger, får eierne pålegg om utbedring. Ved oppgradering av kommunale ledninger, har kommunen lagt til rette for at private samtidig kan oppgradere sine ledninger. Befolkningsøkning og tilknytting av nye områder gjør at kapasiteten i eksisterende overføringsledning fra Bærum nå er fullt utnyttet. Derfor legges det nå ny ledning i større dimensjon med direkte tilførsel til høydebasseng.
Roger Taaje, avdelingsleder for drift vei, vann og avløp, ute på befaring.
Bygger på dokumentasjon
I prioriteringen benytter kommunen en overordnet VA-plan. Dagens temaplan for vann og avløp er fra juni 2022. Drikkevannsforsyningen og hensynet til beredskap og redusert lekkasje har vært viktig og førende for rehabiliteringsprosjektene på Nesodden. Ledningsnettet for avløp er som regel rehabilitert samtidig. Kommunen har også egne rene rehabiliteringsprosjekter på avløp, blant annet kumrehabiliteringer.
Tidligere var det fem avløpsrenseanlegg på halvøyen. Nå er det bare ett igjen. Per nå oppfyller avløpsrenseanlegget som regel kravene, men med stadig større belastning og strengere framtidige krav vil det være utdatert. Etter planen skal det legges ned og overføres til Veas i 2027. Målet er å legge ned alle egne anlegg, og overføre avløpet til bedre og mer bærekraftige anlegg.
Innen avløp hadde kommunen dårlig resultat i mange år. Årsaken var blant annet at de ikke klarte å dokumentere hvor mye som går i overløp. Som følge av dette valgte de å installere vannmålere på alle nødoverløpene som har jevnlig overløpsdrift. Med dokumentasjon på mengden fremmedvann, fikk de et godt verktøy internt i innsatsen for å redusere fremmedvannet. På samme måte som for drikkevann, registreres fremmedvannet sonevis. Innsatsen for å redusere fremmedvann skyldes både miljøhensyn og fordi det er kostbart å pumpe vann til Veas.
Nesodden kjøper reservevann fra Bærum, og arbeider for å få en ny forbindelse til Fornebu.
Fremmedvann og unødig energibruk
Driftsavdelingen følger med på trender og kurver, og gjennomfører forebyggende tiltak for å holde energibruken nede. For å oppnå både lavt energibruk og god kvalitet på utslippene fra avløpet, er driftsavdelingen opptatt av å ta regelmessig service på pumpene.
– Vi har som mål å ha så få pumpestasjoner som mulig. Vi benytter svingebasseng og ventiler som styrer basert på trykk, slik at vi kan unngå pumping der det er mulig. Ved å bruke svingebasseng kan vi også utnytte gravitasjon for å overføre vann over større områder. I tillegg velger vi fjellboringer for å minimere behovet for pumping, utdyper Reidun Isachsen.
Tidlig med grøftefri rehabilitering
I Nesodden startet de tidlig med å separere ut overvann fra avløpsvannet. Kommunen er heldig, og har få fellesledninger. Virksomhetslederen forteller at de har rehabilitert mye med «kortrør-metoden», hvor det graves opp groper, og trykker korte rør inn i eksisterende rør. Metoden forutsetter at ledningsnettet består av rør som kan dimensjoneres ned.
– Dette gjorde vi mye av tidligere. Metoden var spesielt nyttig ved rehabilitering av større betongledninger, som vi har fått utbedret mange av. I nyere tid har vi fått utført video-inspeksjon av anleggene. De ser fortsatt ut til å være i god stand, forsikrer hun.
Nå benytter kommunen i større grad strømperehabilitering ved renovering. De har lagt inn betydelig innsats for å rehabilitere vannledninger, inkludert store ledninger av asbestsement. Neste år skal de rehabilitere det siste lange strekket med overføringsledning i asbest, som ligger i en fylkesvei.
Kuppert terreng, gammel og ny bebyggelse, spredte eneboliger og gammel infrastruktur, preger halvøya.
Viktig tillit mellom politikere og administrasjon
– Hvordan har dere i administrasjonen innen vann- og avløpsområdet lykkes i å få god kommunikasjon og samarbeid med politikerne?
– Vi har lagt stor vekt på at informasjonen, blant annet i temaplan for vann og avløp, skal være enkel og lettfattelig. Rapporter er kort og oversiktlig, noe som gjør at de blir lest. Vi orienterer politikerne godt før behandlingen av vedtak, og jeg opplever at de setter seg inn i sakene. Vi har ikke hatt problemer med å få vedtatt budsjettene innen vann og avløp. Politikerne blander seg ikke inn i detaljene, men har tillit til at vi finner gode løsninger uten detaljstyring, innleder hun i svaret sitt.
Det var en større sak da den forrige temaplanen skulle vedtas. Politikerne var den gang opptatt av å ha separate avløpsanlegg i en del boområder fordi det ble ansett for å være mest miljøvennlig.
– Vi la vekt på å formilde at Nesodden er en fjellkommune, og at slike løsninger ikke ville fungere godt her. Blant annet la vi vekt på sikkerhet for drikkevannet. Det tok tid å vise hvorfor offentlig vann og avløp er nødvendig, spesielt i områdene i kommuneplanen sonet til boligområder. Dette var en utfordrende prosess. I dag er det en bredere politisk oppfatning at tilknytning til offentlig nett i disse områdene er til det beste for innbyggerne og miljøet. Tillit mellom politikere og administrasjon er viktig, minner Reidun Isachsen om.
Bruk tid
Virksomheten bruker også mye tid på prosesser i byggeprosjektene. De har mange prosjekter der vann- og avløpsledninger legges i etablerte boligområder, noe som kan være utfordrende.– Vi har lært å planlegge godt og involvere innbyggerne, lytte til dem og ta imot innspill om traséer og annet. Vi lar prosessen ta tid, gjerne ett eller to år, for å sikre at det lander godt hos innbyggerne. Samarbeidet og følelsen av å bli hørt gir innbyggerne mulighet til å påvirke, noe som resulterer i bedre prosjekter. Vi informerer også underveis om status og fremdrift. Disse prosjektene tar kanskje mest tid; selve anskaffelsene og gjennomføringen utgjør bare en liten del av prosessen, forteller hun fra vinnerkommunen Nesodden.