Milliarder til ledningsnettet – Innspill fra Norsk Vann
Merkesdal
Bilde: Kjetil Flugund, fagleder ledningsnett i Norsk Vann, under åpningsforedraget hans på SSTT og RINs felleskonferanse august 2025.
Blant temaene på RIN og SSTTs felleskonferanse var selvfølgelig kostnader og konsekvenser knyttet til kommunale investeringsbehov. Kjetil Flugund fra Norsk Vann åpnet felleskonferansen med et foredrag hvor han blant annet beskrev hvordan bransjen kan kutte kostnader gjennom bedre planlegging, kontroll og samarbeid.
Kjetil Flugund, fagleder ledningsnett i Norsk Vann, var invitert til SSTT og RINs felleskonferanse for å presentere siste nytt fra Norsk Vann og Vannstandard. Han åpnet foredraget med tall og fakta fra Norsk Vanns ferske rapport som beskriver det kommunale investeringsbehovet i vann- og avløpssektoren for perioden 2025–2045.
Investeringsbehovet
Det totale investeringsbehovet for kommunene knyttet til vann og avløp i perioden 2025–2045 er estimert til mellom 411 og 535 milliarder kroner. Dette er en betydelig økning fra tidligere anslag:
- 186 mrd. kr i 2013
- 280 mrd. kr i 2017
- 332 mrd. kr i 2021
Det forventes at det gjennomsnittlige vann- og avløpsgebyret vil dobles i samme periode. Økningen blir prosentvis størst i fylkene Østfold, Møre og Romsdal, Telemark, Nordland, Troms og Finnmark.
Hoveddrivere for investeringsbehovet
Ledningsfornyelse utgjør den største kostnaden – mer enn halvparten av totalen – med en forventet kostnad på 228,8 milliarder kroner. Dette skyldes et aldrende ledningsnett som nærmer seg sin tekniske levetid.
Økte rensekrav er også en betydelig driver, spesielt etter EUs reviderte avløpsdirektiv, som medfører krav om sekundærrensing for over 140 kommuner og nitrogenfjerning for rundt 50 anlegg.
Forsyningssikkerhet er en tredje viktig driver, med et estimert behov på opptil 40 milliarder kroner for reservevannforsyning de neste 20 årene.
Kommunal påvirkningskraft
Som omtalt i RINs artikkel fra Norsk Vanns årskonferanse i september, har kommunene stor påvirkning på det totale kostnadsnivået. Tiltak som bidrar til mer effektive investeringer inkluderer:
- standardisering av prosjekter
- interkommunalt samarbeid og organisering
- teknologisk utvikling, som økt bruk av grøftefrie metoder
- systematisk lekkasjesøking
- bedre overvannshåndtering
Kjetil Flugund beskrev også flere pågående Norsk Vann prosjekt, blant dem «Feil på nyanlegg avdekket ved sluttkontroll». Norsk Vann rapporten utarbeides av Multikonsult, og peker på hvilke feil som gjøres, hva som er årsakene til disse og kommer til å beskrive hva som kan gjøres for å forebygge feilene.
Vanlige feil i prosjekteringsfasen:
- prosjektering med minimumsfall
- manglende innmåling av eksisterende kummer, terreng og kjellernivå
- dårlige eller manglende grunnundersøkelser
- ufullstendige beskrivelser og tegninger
- “klipp og lim”-prosjektering uten hensyn til lokale forhold
- uerfarne rådgivere med manglende praktisk kunnskap
- dårlige kartdatabaser som prosjekteringsgrunnlag
Vanlige feil i anleggsfasen:
- feil i rørskjøter og sveiser (forskyvning, pakningsfeil, temperaturfeil)
- dårlige tilkoblinger og feilkobling mellom overvann og spillvann
- feil fraksjon eller grøfteutførelse
- feilplassering av sjøledninger (på stein)
- svanker og motfall
- manglende rengjøring og desinfeksjon før overtakelse
- mangelfull frostsikring
- feil lagring av deler
- manglende mottakskontroll
Hva kan vi gjøre for å unngå disse feilene? Det får vi vite mer om når rapporten kommer ut, forhåpentligvis i løpet av året!
Samfunnsøkonomiske analyser
Et Norsk Vann-prosjekt som er avsluttet i etterkant av felleskonferansen, har utforsket hvordan samfunnsøkonomiske analyser kan brukes i vann- og avløpssektoren for å bidra til bedre beslutningsstøtte.
Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge, synliggjøre og systematisere virkningen av tiltak før beslutninger fattes. Samfunnsøkonomiske analyser kan brukes både for å vurdere om tiltak bør iverksettes og for å identifisere de tiltakene som vil være mest lønnsomme for samfunnet over tid. Å velge ett tiltak innebærer som regel å velge bort noe annet.
Metodikk med tilhørende case-studier viser hvordan man utarbeider en analyse gjennom 8 faser. Analysenes praktiske nytte synliggjøres ved tre konkrete problemer relatert til overvann, forurensende utslipp til sjø og ivaretakelse av HMS og miljøkrav.
Gå hit for full innsikt i samfunnsøkonomiske analyser i VA-sektoren.
Prosjekt knyttet til stikkledningsnettet vann
«Vannlekkasjer på stikkledningsnettet – Erfaringer med påvisning og oppfølging» er et Norsk Vann-prosjekt hvor nyttige erfaringer fra kommuner, IKS og private aktører samles i en rapport. Prosjektet omhandler både tekniske aspekter om metoder og utstyr som er i bruk i dag for påvisning, samt aspekter ved oppfølging og rutiner for å sørge for at de private lekkasjene blir utbedret. Forventet avslutning er i mai 2026.
Vannstandard – kommunenes digitale verktøy
Vannstandard, som er et digitalt produkt fra Norsk Vann, er utformet for å være kommunenes verktøy for å fortell e omverden hvilke krav som gjelder for vann- og avløpsanlegg i den enkelte kommunen.
Kjetil Flugund, som i en årrekke har vært Norsk Vanns person knyttet til Vannstandard avsluttet foredraget med en oppdatering om standarden per nå. Per nå har 57 kommuner meld seg inn. Av disse er 36 kommuner publisert og flere er i prosess.
For å finne frem til relevante krav i Vannstandard må man svare på tre spørsmål:
- Hvor er du? – Velg riktig kommune.
- Hvem er du? – Angi funksjon (for eksempel aktør i et VA-prosjekt, myndighetsforvalter eller driftspersonell).
- Hva skal du jobbe med? – Velg mellom hovedledninger (kommunalt eller privat oppdrag) eller avløpsrenseanlegg.
Flugund eksemplifiserte prosessen med å finne krav til grøftefrie metoder, som omfatter forarbeid, utførelse, produkter og sluttkontroll. Norsk Vann har også laget en video som viser hvordan man kan søke seg frem til gjeldende krav for den enkelte kommune. Alt finner du her.