Målrettede VA-tiltak for bedre resultat
Merkesdal
Illustrasjonsbilde fra Stavanger, årets vinner av Norsk Vanns Bærekraftspris. Artikkelen beskriver hvordan kommunen arbeider for å lykkes.
Kommunene må bidra til å kutte CO₂-utslipp, redusere unødig energibruk og minimere miljøbelastningen. Stavanger kommune ble årets vinner av Norsk Vanns Bærekraftpris 2025, for sitt systematiske arbeid med lekkasjereduksjon, bærekraftig ledningsfornyelse og naturbaserte overvannsløsninger. Hvordan jobber Stavanger for å lykkes?
Det har vi fått svar på fra Bjørn Zimmer Jacobsen, som er seksjonssjef i VA-Forvaltning i Stavanger kommunes avdeling for vann, avløp og renovasjon. Han mottok prisen på vegne av kommunen under årets Norsk Vann-konferanse. Zimmer Jacobsen var også på scenen for å takke for to år siden, da Stavanger kommune i september 2023 ble tildelt prisen som Årets bedreVANN-kommune. Da var begrunnelsen blant annet at Stavanger, gjennom målrettet arbeid i kommunen og i samarbeid med IVAR IKS, har gode og bærekraftige VA-tjenester. Les gjerne mer i artikkelen.
Årets utmerkelse
Begrunnelsen for tildelingen av Norsk Vanns Bærekraftpris i år, beskriver juryen blant annet at «Stavanger kommune lenge har jobbet systematisk og målrettet for bærekraftige vann- og avløpstjenester, blant annet gjennom lekkasjereduksjon, bærekraftig ledningsfornyelse, naturbaserte løsninger for overvannshåndtering og energiproduksjon i avløpstunnel».
Det er fire konkrete elementer som samlet gir bedre bærekraft innen kommunens innsats på vann- og avløpsområdet. Mer om tildelingen og begrunnelsen finnes i artikkelen.
Her mottar seksjonssjef i VA-Forvaltning i Stavanger kommunes avdeling for vann, avløp og renovasjon, Bjørn Zimmer Jacobsen (i midten) prisen på vegne av kommunen under årets Norsk Vanns årskonferanse 2025.
Lekkasjereduksjon – målrettet innsats gir resultat
Stavangers innsats innen lekkasjereduksjon har resultert i at kommunen nå har det laveste samlede vannforbruket siden 1960-tallet, til tross for betydelig befolkningsvekst og kommunesammenslåing i 2020. Å sammenligne med 1960-tallet og 1970-tallet er lite relevant. Så langt tilbake (1960) var det andre vannverk, renseteknologien og kostnadene knyttet til rensingen var en helt annen. I tillegg hadde kommunen omfattende industri, med stort vannbehov – blant annet da betongplattformene for offshoreindustrien ble bygget på 1980- og tidlig 1990-tallet.
– Men fra vi startet det systematiske arbeidet for lekkasjereduksjon. Etter at hovedplanen fra 2010 løftet lekkasjereduksjon, som et av hovedsatsingsområdene i Stavanger, har vi hatt gode resultater, selv med nye kommuner tilkoblet, beskriver Bjørn Zimmer Jacobsen.
I avdelingen er de ikke så opptatt av lekkasjetap i prosent. Andelen lekkasjer i prosent vil for eksempel gå ned dersom forbruket går opp, selv om det lekker like mye som før. Derfor snakker de om volumet vann de kjøper fra IVAR IKS.
Tre vesentlige faktorer
– Resultatet har vi oppnådd ved systematisk arbeid gjennom helhetlige planer, som vi følger.
Et viktig bidrag til lekkasjereduksjonen er at vi har delt ledningsnettet inn i soner. Det gir oss mulighet til å få oversikt over vannforbruket i de enkelte sonene, noe som letter arbeidet med lekkasjesøking. Takket være soneinndelingen har det også vært enklere å prioritere lekkasjesøking og utbedring i områdene som lekker mest først.
Vi har også hatt positiv effekt av at kommunen overtok eierskapet til alle stikkledningene i offentlig vei i 2012, forklarer seksjonssjefen. Fordelen er at hver gang de finner en lekkasje i en offentlig vei, og det er veldig ofte i tilknytningspunktet på hovedledningen lekkasjene oppstår, kan de gå rett til utbedring.
– Fremfor å starte en prosess med varsel og pålegg, og tidvis omfattende dialog og krevende oppfølging med boligeier, Bruker vi rammeavtaler med entreprenør og kan starte utbedring omgående. Også dette er et stort bidrag til at vi har lyktes i vårt mål om lekkasjereduksjon.
Oppsummert innsats som har gitt lekkasjereduksjon:
• Hovedplan, med systematisk og målrettet arbeid over tid.
• Soneinndeling.
• Eierskap til og rask utbedring av lekkasjer på stikkledninger.
Bærekraftig ledningsfornyelse - riktig fornyelsestakt
De overordnede planene bidrar også til bærekraftig ledningsfornyelse.
– Vi opplever å få et godt utbytte av våre overordnede planer. De legger føringene som vi jobber oss videre nedover fra. Bærekraftig ledningsfornyelse er en del av en større helhet, og henger sammen med riktig fornyelsestakt. Vi må fornye tilstrekkelig mange meter hvert år. Gjør vi ikke det, opparbeider vi et etterslep. Men vi skal ikke fornye for mye – da utbedrer vi ledninger som kan ligge noen år til. Det er helt unødig, mens lang levetid er kjempebra i et bærekraftperspektiv, minner Bjørn Zimmer Jacobsen om.
I hverdagen kan det være krevende å prioritere riktig. Da hjelper det å ha en overordnet plan som beskriver retningen. Noen ganger, når de samarbeider med andre etater knyttet til større prosjekter, renoveres ledningene samtidig. Andre ganger lar de ledningene ligge, selv om en vei eksempelvis fornyes, fordi ledningene har ytterligere 20 års levetid.
Lettseparering er også bakgrunnen for at kommunen kan bruke så mye NoDig. Skulle de ha fullseparert, ville kommunen ha renovert mye mer ved full grøftegraving. Arkivfoto.
Riktig fornyelsesmetode
En annen vesentlig faktor for bærekraftig ledningsfornyelse, er at når Stavanger først skal fornye ledninger, skal de velge riktig fornyelsesmetode.
– Da blir NoDig trukket frem. Historisk sett har Stavanger i liten grad fornyet grøftefritt. Før 2014 var det kun sporadisk. Nå er NoDig innarbeidet som en metode i volumet av ledningsfornying. Av mange grunner blir det fortsatt graving, men framover vil om lag 50 prosent av fornyelsen av avløpsnettet skje ved bruk av NoDig metoder, forklarer seksjonslederen, og fortsetter:
– Når vi prioriterer å bruke lettseparering i innsatsen for å få fremmedvann ut av avløpsledningene, henger det sammen med strømping av de gamle fellesledningene. I tillegg er lettseparering uansett en metode jeg har stor tro på knyttet til fremmedvannsreduksjon, beskriver han.
Derfor lettseparering
Begrepet «lettseparering» er på sett og vis en kompromissløsning i innsatsen for å få mest mulig overvann ut fra ledningsnettet, uten at innsatsen skal koste formidable summer eller representere betydelige CO2-utslipp knyttet til graving av dype grøfter og massiv massehåndtering, med mer. Forklart med Bjørn Zimmer Jacobsens ord:
– Det er nærliggende å tenke at når gamle ledninger skal fornyes, så må man jo separere fullt ut når man først er i gang. Men dette blir fort veldig omfattende. For å gjøre dette må hele avløpssystemet separeres, også ledninger som ikke har selvstendig fornyelsesbehov. I tillegg må alle stikkledninger separeres, og separering krever utvidelse av grøften.
Kommunen er opptatt av å kun fornye ledninger som har et reelt fornyelsesbehov.
– Å la ledninger som har restlevetid ligge, tror jeg ofte undervurderes. Dette kan også gjelde ledninger fra 1800-tallet, som kan fornyes ved strømping. Mange sier at når du først graver opp, må du grave helt ned og separere alt, skikkelig. Men gjør vi det, må vi starte nederst i systemet, nedstrøms – ved sjøen – for å få riktige høyder, og fornye alt oppover. I tillegg må en sannsynligvis også separere ovenfor området hvor det er et reelt behov for å fornye ledningene. I tillegg må alle stikkledninger separeres, og separering krever utvidelse av grøften.
Hvis man heller kan beholde ledninger som ikke har fornyelsesbehov, strømperenovere fellesavløpsledningen og legge ved en grunnere overvannsledning er det mye å spare. På denne måten får vi ut mye overvann fra systemet, selv om fellesavløpet i prinsippet videreføres og noe av overvannet fortsatt vil ledes dit.
Betydelige besparelser
Ved lettseparering reduseres omfanget av tiltaket sammenlignet med full separering. Dette er bærekraftig både med tanke på klimagassutslipp og miljøbelastning, men også økonomisk og samfunnsmessig. Alt veivannet – som er det raske vannet ved kraftige nedbørshendelser – samt drensvannet fra alle vannkummene, skal som et minimum kobles til den nye overvannsledningen. Så kobler de i tillegg på så mye takvann og andre kilder til fremmedvann som mulig.
Hvor mye nedbør en lykkes i å få ut av fellesledningen på denne måten, varierer fra prosjekt til prosjekt. Beregninger viser at de får ut om lag halvparten. Kommunen håper også å få koblet på mer vann fra private eiendommer etter hvert som ledningene der må fornyes, og legger til rette for det.
Det beste av flere alternativ
De ledningene som har størst fornyelsesbehov i Stavanger – de gamle fellesledningene – ligger ofte i trange fjellgrøfter i den eldste delen av byen.
– Fordi fullseparering fordrer mye graving og utskifting av ledninger som ikke har fornyelsesbehov, ser vi på det som utenkelig å fullseparere alle fellesledningene i Stavanger. Samtidig har vi et stort behov for renovering.
Et annet problem med fullseparering er at fordi det er så tid- og kostnadskrevende, ville vi ikke rekke å holde takt med fornyelsesbehovet. Derfor prioriterte vi en tid å bare fortsette med fellessystemet og la det være som det var, men med fornyede rør. Den metoden gikk vi vekk fra, til fordel for lettseparering, som er billigere, raskere og i sum gir bedre bærekraft.
Oppsummert
Fremmedvannsreduksjon via lettseparering og økt bruk av NoDig, som gjør det mulig å renovere ledningene og samtidig lettseparere med minimale belastninger, gir god bærekraft knyttet til ledningsarbeidet.
Alt arbeidet er forankret i strategiske planer, som er politisk vedtatt. VA-avdelingen har også presentert temaplaner og fått handlingsrommet de trenger underveis.
– Jeg gir honnør til politikerne våre, som gir oss handlingsrom til å utvikle gode vann- og avløpstjenester i Stavanger, sier Bjørn Zimmer Jacobsen.
Naturbaserte løsninger for overvannshåndtering
Også de overordnede planene for overvann er ivaretatt i kommunens overordnede strategiplan.
Hovedstrategiene er å:
• redusere avrenningen
• fordrøye
• øke kapasiteten på ledningsnettet
• redusere fare for vannflom
Målene skal nås via naturbaserte løsninger, og naturbaserte løsninger i kombinasjon med tradisjonelle.
– Uansett hva vi jobber med, skal vi prioritere å skape robuste og helhetlige løsninger,
innenfor hvert av punktene, innleder han.
Stavangers strategi for å redusere avrenning er å benytte vegeterte flater. Det skal komme mer permeabilitet og vegetasjon i bymiljøet. Kommunen beskriver at det skal benyttes grønne løsninger for å redusere avrenningen knyttet til byplanleggingen.
– Store trær har mye å si, i kombinasjon med gressdekker og grønne tak. Vi bruker grøntområder for å holde tilbake mye vann, for å få lavere avrenning. Dette er en form for første trinn i tretrinnsstrategien.
Stavanger kommune ønsker primært å bruke naturbaserte løsninger for å infiltrere nedbør til grunnen og for å holde tilbake overvannet, før det eventuelt slippes inn på ledningsnettet. Men noe overvann må også tidsforsinkes i fordrøyningsmagasin, før det slippes kontrollert videre.
God planlegging, ressurser å spare
Uansett hva som gjøres, er det viktig å legge til rette for flerbruk av arealer. I samfunnet under ett bygges det store anlegg for å tidsforsinke nedbør – areal og basseng som kanskje kommer i bruk først når nedbørsmengdene overstiger et 5-årsregn.
– Her er det et stort potensial og penger å spare for utbyggere. I dag etableres det i for stor grad store nedgravde løsninger for fordrøyning av overvann som står tomme så å si alltid. Hvis man heller etablerer mindre åpne anlegg for å håndtere mer vanlig nedbør og knytter dette mot arealer som kan oversvømmes en sjelden gang når vi virkelig får de kraftige regnhendelsene, får vi en mer robust løsning til en billigere penge. Utfordringen med dette er nok planlegging, og det er gjerne lettere for en utbygger å få slike løsninger under bakken og ut av synet.
Å lykkes i å løse dette krever samhandling mellom planleggerne i en tidlig fase. Men om en bare snakker sammen tidsnok, mener jeg dette enkelt lar seg løse, for å lykkes i bedre bruk av ressursene. Oversvømmingsarealer er en mye brukt metode i andre land – og gammel kunnskap også hos oss, minner han om.
Økt kapasitet på ledningsnettet
I motsetning til enkelte andre kommuner, som ensidig vektlegger naturbaserte løsninger for overvannshåndtering, skal Stavanger også øke minimumskapasiteten på eget ledningsnett, for å ruste seg for fremtiden.
– Dimensjonskriteriene som de gamle ledningene ble lagt ut fra, er ikke lenger tilstrekkelige. Derfor må de oppdimensjoneres. Dette er en stor jobb, og kommunen vektlegger å øke minimumskapasiteten for å forebygge tilbakeslag fra avløpsledningene. I innsatsen for å få overvann ut av ledningsnettet og over til volum på overflatene, benyttes midler fra VA-gebyret, beskriver kommunens seksjonsleder for vann og avløp.
Stavanger kommune har fått utarbeidet skybruddsplan og handlingsplan knyttet til denne, for å definere hvor det er fare for flom som kan få uakseptable konsekvenser – der samlet samfunnsrisiko er for høy. Dette planarbeidet inngår som en del av kommunens helhetlige overvannsplanlegging.
Energiproduksjon i avløpstunnel
Der det ligger til rette for å hente energi ut av avløpet, er dette en god energikilde. Utfordringen er at få tunneler har tilstrekkelige stående vannmengder til at en får hentet ut energi. Fra en avløpstunnel ved Rådhuskvartalet i Stavanger hentes energi ut via varmeveksler. Dette er ikke et nytt prosjekt, men det fungerer kostnadseffektivt og inngår som en del av helheten.