Klar tale om ledningsfornyelse fra Stavanger

Seksjonsleder i Vann og avløp i Stavanger kommune, Bjørn Zimmer Jacobsen, leverte et reflektert og gjennomarbeidet foredrag  om ledningsfonyelse i forbindelse med SSTT sitt digitale årsmøte. I denne byen legges det opp til grøftefri fornyelse av ledningsnettet der det er særlig egnet og som et ledd for å teste ut metoder, bidra til utviklingen og bygge egen kompetanse. Bjørn Zimmer Jacobsen er enig i at Stavanger ikke har vært blant de fremste kommunene til å ta i bruk NoDig-metoder, men det har hatt sine årsaker, sier han til SSTT.  -For oss er ikke selve metoden det viktige, men at våre innbyggere får den beste løsningen i hvert enkelt prosjekt, og det var dette han ga et godt innblikk i under sitt digitale foredrag via TEAMS. Utvidet innbyggertall og ledningsnett Stavanger kommune ble fra 1.januar i år utvidet med de to små kommunene Finnøy og Rennesøy, som totalt hadde 8000 innbyggere. Dermed har Stavanger rundet 140.000. Vannledningsnettet i kommunen er på totalt 660 km, og den store majoriteten er fra perioden 1950 til 2019, med en topp på 80-tallet. Duktilt støpejern utgjør 63 prosent, grått støpejern 30 prosent og 5 prosent PE. Andre materialer utgjør 2 prosent. Avløpssystemet utgjør 350 km med AF-ledninger og 250 km med SP-ledninger. Her utgjør betongrørene 75 prosent, PVC 15 prosent og andre materialer 10 prosent. Dette ledningsnettet er i hovedsak også fra perioden 1950 og fram til 2019, med en topp i 80-årene. Fornyelse Ved fornyelse av vannledninger skiftes eksisterende ledningsnett ut. I forbindelse med anlegget legges det ved en grunnere overvannsledning som tilføres «tilgjengelig» overvann. Når det gjelder eksisterende AF-ledning blir ledningen enten skiftet ut eller hvis mulig strømperenovert. Stavanger kommunes hovedplan  for vann og avløp strekker seg fra 2019 til 2029.  Det er lagt inn to alternativer for fornyelsestakt. Alternativ 1 foreslår 1 % som bærekraftig fornyelse utfra tilstandsvurdering og teoretisk fornyelsesbehov. Alternativ 2 øker til 1,5 % fornyelse basert på politisk bestilling. Ved behandling av budsjett og Handlings- og økonomiplan ble det vedtatt gradvis opptrapping. For 2020 er målsetningen fortsatt 1 prosent. Strategi for fornyelse av ledningsnettet Zimmer Jacobsen trakk i sitt foredrag fram noen av hovedpunktene og alternativene i strategien for fornyelse.

• -Det legges opp til grøftefri fornyelse av vannledningsnettet der det er særlig egnet og som et ledd for å teste ut metoder, bidra til utviklingen og bygge egen kompetanse.
• Full opparbeidelse med ny vannledning og ny lett overvannsledning samt nye stikkledninger
• Strømperenovering av AF-ledningen dersom tilstrekkelig tilstand og kapasitet
• Ved full fornying av AF-ledningen skal det benyttes eggeformet ledning ved dimensjon større enn 500mm.

Når det gjelder prioritering av fornyelsestiltak handler det først og fremst om ledningens tilstand og kapasitet. Deretter vurderes separeringsbehov og tiltak for redusert overløpsdrift, samtidig fornyelse av vann og avløp og samhandling med andre prosjekter, fortalte han. Grøftefri fornyelse av avløpsledninger Zimmer Jacobsen understreket at Stavanger kommune generelt har gode erfaringer med strømperenovering av avløpsledninger. -Likevel er det flere grunner til at vi fortsatt graver og bytter ut avløpsledninger, understreket han.  Viktige elementer er kapasitet på ledningsnettet, målet i hovedplanen om økt servicenivå fra å kunne håndtere store nedbørsmengder, separering, samhandling med andre tiltak og selvsagt ledningenes tilstand. Andelen grøftefri fornyelse har økt jevnt de siste fem årene. I 2015 var andelen grøftefri fornyelse svært lav, men har steget til rundt 40 prosent. Anslagsvis 50 prosent av fornyelsen av avløpsnettet vil skje ved strømperenovering i årene framover, lovet han. Fornyelse av vannledninger Seksjonslederen la fram et «resultatregnskap» for samlede kostnader med grøftefri fornyelse av vannledninger. I de sju eksemplene han trakk fram varierte kostnadene fra 3.300 kroner til nærmere 11.600 kroner pr løpemeter. Oversikten viste at pris pr løpemeter stort sett blir lavere jo lengre strekkene er. PU-liner er som forventet den billigste løsningen, mens utblokking og Saniline ble den dyreste løsningen. Zimmer Jacobsen mente det var utfordrende å prioritere ledninger med størst fornyelsesbehov når det skal benyttes grøftefri fornyelse. Han mente metodene setter begrensninger for hvilke ledninger som kan fornyes. Han trakk også fram begrensninger for driftsfasen i ettertid, som anboring og tilkoblinger, lekkasjereparasjoner og lekkasjesøk Fortsatt en del graving Selv om NoDig-metoder skal benyttes framover vil fornyelse i stor grad skje ved graving. Han trekker frem visse utfordringer med grøftefri fornyelse av vannledninger, blant annet mener han at det er en forholdsvis høy meterpris kombinert med kortere levetid og dårligere kvalitet enn ved full fornyelse. På plussiden trakk han fram raskere gjennomføring. Stavanger kommune vil i hovedsak satse på full utskifting av vannledninger, men vil også benytte seg av utblokking eller inntrekking der dette er egnet. Strømper og belegg vil komme som et mindre tillegg, sa han. Samtidig understreket han at kommunen også i fortsettelsen vil teste ut ulike NoDig-metoder som et viktig bidrag for å nå den nødvendige fornyelsestakten. Dermed kom han med følgende konklusjoner i sitt foredrag:

• Grøftefri fornyelse er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå bærekraftig fornyelse av ledningsnettet og gode vann- og avløpstjenester
• Grøftefri fornyelse må ikke medføre at ledninger med fornyelsesbehov ikke blir fornyet
• I Stavanger vil strømperenovering utgjøre om lag halvparten av fornyelsen av avløpsnettet
• og grøftefri fornyelse av vannledningsnettet som supplement til ordinær fornyelse