Fremmedvann til renseanlegg må reduseres
evuser Publisert: 09 mars 2022
Oppdatert: 13 april 2023
Vann og avløpsvirksomheter skal redusere andelen av fremmedvann til renseanlegg med 30 prosent innen 2030. Det er kravet Statsforvalteren stiller til norske kommuner. Norsk Vann har også gitt ut en egen rapport om «bærekraftig fremmedvannsandel».
Kristin Jenssen Sola i Asker kommune sa under dagens fagtreff at denne rapporten kan oppleves vanskelig tilgjengelig og derfor bør forenkles. Hun har tatt en doktorgrad om fremmedvann i kommunens avløpsanlegg. Hun håper dette arbeidet vil kunne bidra til økt forståelse og bedre mulighet til å kunne gjøre riktige beslutninger til riktig tid.
- Fremmedvann er en av de største utfordringene for mange avløpsanlegg i kommunene i dag, og det fører både til økte kostnader og utslipp av forurensninger, forklarer Jenssen Sola.
I dag utgjør fremmedvann fra Asker til Veas renseanlegget hele 60 prosent. Målsettingen er selvsagt å redusere dette. Målet har vært er halvering innen 2050, men nå er målsettingen justert og omformet.
-Kravene fra statsforvalteren handler bare om å utarbeide en plan for reduksjon av fremmedvann. Derfor har vi i Asker utarbeidet en egen temaplan, der vi vil ha fokus på de områder hvor fremmedvann utgjør et problem. Der fremmedvannet ikke utgjør noen trussel vil vi heller ikke foreta oss noe, fortalte Kristin Jenssen Sola.
Dermed blir det en gradert målsetting for de ulike områdene i kommunen. Her handler det først om et strategisk nivå, deretter et taktisk nivå og til slutt et operativt nivå.
-Klimaendringene er den store utfordringen. Vi må fortsette å fornye ledningsnettet, men må også jobbe mer målbevisst rundt leting etter fremmedvann. Derfor blir det nå etablert et eget fremmedvanns-team. Dette som en parallell til lekkasjesøk i kommunen, fortalte hun. Jenssen Sola ga ros til kommunens politikere, som har involvert seg sterkt i utfordringene som VA-avdelingen jobber med.
I Bærum kommune utarbeides det nå en ny hovedplan for vann – avløp og overvann.
-Vi ser tydeligere og tydeligere konsekvensene av klimaendringene. Derfor har vi et utvidet fokus på klimatilpasning. Kommunen viderefører sin satsing på å motvirke forfall i ledningsnettet, både når det gjelder private og offentlige ledninger. Ved utskifting av kommunalt nett skal alle private stikkledninger skiftes ut av veigrunn eller grøft. Det er viktig med et godt samarbeid med alle private huseiere i kommunen.
Avløpsvirksomheten skal følge opp sitt ansvar knyttet til vannmiljø, og mengden av fremmedvann skal reduseres. Fremmedvannsmengden er i dag er på drøye 50 prosent i samtlige avløpssoner i kommunen. Alt avløp sendes til Veas på Slemmestad, opplyste senioringeniør Reidar Kveine i Bærum kommunes planavdeling for vann og avløp.
-Vi er tydelig på at vi har for mye fremmedvann i våre systemer, og jobber bevisst med redusering.
Strømperenovering er et tiltak som har gått over flere år. Dessuten jobbes det med større separeringsprosjekt for å redusere tilført vannmengde til VEAS.
De store separeringsprosjektene påvirker private grunneiere i betydelig grad, og derfor er samarbeid her ekstra viktig, understreket Kveine.
Etter de enorme nedbørsmengdene som rammet Bærum 6.august 2016 ble det et tidsskifte i kommunen. Hendelsen denne dagen ble karakterisert som en 200 års hendelse. Det ble innrapportert en rekke oversvømmelser og mange huseiere fikk kloakk inn i sine kjellere.
Kommunen har nå utarbeidet en skybruddsplan, en overvannsstrategi og en handlingsplan for overvann. Kommunen har også utarbeidet såkalte kombinasjonsmodeller for å synliggjøre områder der flomveier kartlegges og problemområder blir synliggjort. Kommunen har opprettet et eget overvannsforum, som er et tverrfaglig forum. Dette viser at vi tar både fremmedvann og overvann på det største alvor, sa Kveine.
Etter at Bærum ble tildelt 14 millioner kroner fra Innovasjon Norge til et innovasjonsprogram for overvannshåndtering, er arbeidet nå godt i gang. Her er det et utstrakt samarbeid for å utvikle et verktøy som gjør det mulig å planlegge overvannshåndtering for mange år framover. Nå er prosjektet i en utviklingsfase, og målet er sammen med gode partnere å utvikle et framtidsrettet verktøy for overvannshåndtering i fortettede byforsteder.
Resultatene fra verktøyet skal gjøres lett tilgjengelig gjennom integrering opp mot relevante fagsystemer og opp mot sluttbrukerne av produktet
Tirsdagens fagtreff viste likevel at mange kommuner rundt om i landet har en lang vei å på dette feltet. En uhøytidelig undersøkelse blant deltakerne på fagtreffet viste at bare halvparten av norske kommuner arbeider med konkrete planer for overvannshåndtering.